Villmark - Bidrag [nb]

Forumet

2026-06-16T19:01:38Z

Admin:

{{Tittel|Villmarksliv diskusjoner}}
[[Bilde:Villmarksliv.png|center|thumb|400px]]

<code>''"Forum? Har dere ikke det?"</code>
:<code>~'''Klart vi har [https://www.villmark.nu/index.php?option=com_kunena&view=entrypage&defaultmenu=106&Itemid=53 Forum]'''</code>

Velkommen til diskusjonssidene på Villmarksliv. Vær grei å ta alle PWN4G3-diskusjonene her, takk. Du kan også bruke [http://www.villmark.nu/component/option,com_fireboard/Itemid,36/func,showcat/catid,21/ Forumet] på villmark.nu. Sannsynligvis får du raskere svar der.

'''Foreigners''': Put your heading in the box in front of "Nytt tema". Click "Nytt tema"" and see what happens. Good Luck.

<div class="forumheader">'''Forum:''' > {{PAGENAME}}</div><br />

[[Spesial:Recentchangeslinked/Kategori:Forum|Vis siste endringer på forumet]]

----
<table width="100%">
<tr>
<td>{{Side|30}}</td>
<td width="60%"><createbox>
type=create
break=no
Prefix=Forum:
preload=Template:Forumheader/Forum
buttonlabel=Nytt tema
</createbox></td></tr>
</table>
<table class="forumlist forumborder" width="100%"><tr><th class="forum_title" align="left">Tema</th>
<th class="forum_edited" width="20%" align="left">Sist redigert</th></tr>
<forum>
namespace=Forum
category=Forum
shownamespace=false
addauthor=true
addlasteditor=true
historylink=true
compact=all
count=30
</forum></table>

{{Side|30}}

[[Kategori:Forum]]

Wikipedia

2026-06-16T15:23:03Z

Admin:

[[Fil:Wikipedia.jpg|thumb|left|300px|Wikipedia]]

'''Wikipedia''' er et nettbasert leksikon som alle kan lese og redigere. Wikipedia finnes på mange språk, kanskje til-og-med ditt? ''Wikipedia'' er et gammelt ord på latin, men ingen vet sikkert hva det betyr. <br />
Wikipedia er også de som kopierer all infoen vår..

Etter mer etterforskning har vi funnet mer info om ordet '''Wikipedia''':

Ordet '''Wikipedia''' er en sammensetning av to ord: '''wiki''' og '''encyclopedia''' (det engelske ordet for leksikon).<br />
Her er hva delene betyr: <br />
'''Wiki''': Kommer fra hawaiisk og betyr «rask» eller «hurtig». Det brukes i IT-verdenen om nettsteder der hvem som helst kan redigere og skrive innhold direkte i nettleseren. <br />
'''Encyclopedia''': Gresk for «allmenndannelse» eller «oppslagsverk». <br />
Sammen betyr navnet altså et raskt og samarbeidsbasert oppslagsverk.

[[Kategori:Annet]]

Wikipedia

2026-06-16T15:17:09Z

Admin:

Fil:Wikipedia.jpg

2026-06-16T15:15:28Z

Admin:

Fil:Gress.jpg

2026-06-07T19:59:09Z

Admin:

Gress

2026-06-07T19:58:57Z

Admin:

[[Fil:Gress.jpg|thumb|left|250px|Gress.]]

'''Gress''' er det grønne du tråkker på der det står et skilt med ''Ikke tråkk på gresset''. Det er også det lange, grønne som du må begynne å klippe så snart du er ferdig med årets snømåking.

På [[eng]]er vokser det gress, med det trenger du ikke å klippe. Det vokser også gress mange steder i [[skog]]en, først og fremst i [[løvskog]].

[[Kategori:Planter]]

Fil:Tree sex05.jpg

2026-06-07T19:55:11Z

Admin:

Planter

2026-06-07T19:54:46Z

Admin:

[[Fil:tree_sex05.jpg|thumb|left|250px|Trær tatt med buksa nede.]]

'''Planter''' (latin: ''Plantae'') er eukaryote organismer eller «vekster» som ved hjelp av sollys driver fotosyntese, og som har spesielle celleorganeller, eller plastider kalt kloroplaster. Planter med ''primære'' kloroplaster omfatter følgende tre grupper:
*Blåalger eller glaukofytter ''(Glaucocystophyta)''
*Rødalger ''([[Rhodophyta]])''
*Grønne planter som inkluderer grønnalger ''(Viridiplantae)''
Blåalger må ikke forveksles med det som tidligere kaltes blågrønnalger (cyanobakterier).

== Plantenes definisjon og taksonomi==
I botanikken er begrepet «planter» nokså flertydig. Flere definisjoner har vært i bruk gjennom tidene, som varierte i hvorvidt alger, bakterier eller sopp ble inkludert. Den følgende oversikten gjengir de mest vanlige mulighetene i synkende rekkefølge (dvs. at den første definisjonen resulterer i det videste plantebegrepet osv.).

«Planter» har blitt brukt for å betegne:
# alle livsformer som ikke er dyr (dette inkluderer både alger, bakterier og sopp);
# alle organismer unntatt dyr og sopp (dette inkluderer alger og bakterier);
# landplanter og samtlige eukaryote alger;
# landplanter og de eukaryote algene som bærer primære kloroplaster;
# landplanter samt grønnalger (=''Chloriobonta'');
# kun landplantene (=''Embryophyta'').

Ingen av definisjonene er allment anerkjent, og det vitenskapelige navnet '''Plantae''' har blitt brukt forå alle disse seks gruppene.
Det er imidlertid kun de tre siste - landplanter, grønnalgerog eukaryote alger - som er naturlige grupper. De tre første - bakterier, prokaryote alger og sopp - er kunstige samlebegreper.

Dessuten har de to siste gruppene alternative vitenskapelige navn, som man heller bør bruke for å unngå misforståelser. For tiden bruker man oftest det vitenskapelige navnet ''Plantae'' på planter med primære kloroplaster.

[[Kategori:Planter| ]]

Fil:Skrei.jpg

2026-06-07T19:40:07Z

Admin:

Skrei

2026-06-07T19:39:51Z

Admin:

[[Fil:Skrei.jpg|thumb|left|250px|Skrei.]]

'''Skrei''' er en vandrende [[torsk]] med årlige gytevandringer til Norskekysten og beitevandringer til de sentrale områdene i Barentshavet. Omkring 40 % av skreien gyter i Lofoten-området i februar-april, men skreiens gyteområde strekker seg fra Mørekysten til Finnmark. Ordet ''skrei'' kommer sannsynligvis fra det norrøne ordet ''skrida'' som betyr å vandre.

På 1990-tallet ble det endelig fastslått at skrei og kysttorsk er genetisk forskjellige populasjoner etter studier av DNA-markører ledet av professor Svein Erik Fevolden ved Norges fiskerihøgskole. Det kan dermed slås fast at torsk og skrei ikke blandes, men utgjør helt adskilte bestander. Det har lenge vært antatt en slik forskjell og fysiologiske forskjeller og blodprøver har gitt indikasjoner om dette. Helt sikker kunne man imidlertid ikke være inntil nye DNA-teknikker kunne tas i bruk.

== Se også ==
* [[Torsk]]

== Ekstern lenke ==
* [http://www.imr.no/aktuelt/nyhetsarkiv/2005/februar/kysttorsk_versus_skrei Kysttorsk og skrei - hvorfor må vi skille mellom disse bestandene?]

[[Kategori:Fisker]]
[[Kategori:Torskefisker]]

sv:[[Skrei]]

Fil:Virveldyr.jpg

2026-06-07T15:15:08Z

Admin:

Virveldyr

2026-06-07T15:14:53Z

Admin:

[[Fil:Virveldyr.jpg|thumb|left|250px|Virveldyr.]]

'''Virveldyr''' eller '''vertebrater''' er en betegnelse på dyr med et indre skjelett med ryggvirvler. Gruppens latinske kommer fra ''vertebra'' - ryggvirvel. Med sine 60 000 arter den største gruppen av ryggstrengdyr.
Det er også den dyregruppen som er best undersøkt, ikke minst fordi den omfatter oss selv.
Sammenliknet med resten av dyreriket er virveldyr imidlertid en nokså liten gruppe (kun 5 % av alle kjente arter er virveldyr, og kun et halvt prosent av alle antatte arter).

[[Kategori:Dyr]]

Løvskog

2026-06-07T15:09:11Z

Admin:

[[Fil:Lovskog.jpg|thumb|left|250px|Løvskog.]]

'''Den tempererte (nemorale) løvskogen''' er et av de store biomene på landjorda. Den strekker seg gjennom Øst-Asia, Europa og Nord-Amerika, sør for den boreale barskogen. Disse områdene hører til de tettest befolka områdene på jorda, og det meste av den tempererte løvskogen er gått tapt til fordel for jordbruk, eller den er sterkt endra ved treslagskifte og intens skogsdrift. Den norske edellauvskogen er en nordlig utløper av den tempererte løvskogen i Europa.

==Klima og jordmonn==
Klimaet varierer mye innafor biomet, men generelt er det rikelig med nedbør i vekstsesongen.
Bladfellinga gir et tjukt strøsjikt og en rik fauna av nedbrytere. Nedbrytinga går likevel langsommere enn i den tropiske regnskogen, og det øvre jordlaget er humusrikt og et viktig lager for plantenæringsstoff. Jordsmonnet er brunjord.

==Vegetasjon==
Skogbildet domineres av store [[løvtrær]] som feller blada om høsten: [[eik]], [[bøk]], [[Lønnfamilien|lønn]], [[lind]], [[hassel]] og [[kastanje]]. Pga. det tette kronetaket er ofte busksjiktet sparsomt, men der lysforholda tillater det, kan busksjiktet være godt utvikla. Artsrikdommen av trær og busker er størst i Øst-Asia, noe mindre i Nord-Amerika og minst i Europa.

Feltsjiktet kan deles i to hovedgrupper: En vårflora som blomstrer før trærne har fått blad (for eksempel [[blåveis]]), og en skyggetålende sommerflora (for eksempel [[gaukesyre]]).

==Fauna==
Karakteristiske [[art|arter]] er [[villsvin]], [[hjort]], [[rådyr]] og [[dådyr]]. [[Ulv]] og [[Bjørnefamilien|bjørn]] har gått sterkt tilbake pga. jakt. Mindre [[rovdyr]] som [[rev]] og ulike [[mårdyr]] er fortsatt vanlige.

Standfuglfaunaen er mer artsrik enn i de nordlige [[barskog]]ene, men flere av de store rovfuglene er kraftig redusert. Trekkfuglfaunaen er svært artsrik.

Det tjukke strøsjiktet huser et stort antall arter av [[insekter]], [[tusenbein]] og [[meitemarker|meitemark]].

[[kategori:Natur]]

Fil:Lovskog.jpg

2026-06-07T15:06:22Z

Admin:

Syd

2026-06-07T11:13:34Z

Admin:

[[Fil:Syd.png|thumb|left|250px|Syd er der pingvinene bor, men det vet de ikke. Syd er også et annet navn for [[øst]].]]

Syd er '''ned''' på kartet.

[[Kategori:Natur]]

Vest

2026-06-07T11:12:05Z

Admin:

[[Fil:Vest.png|thumb|left|250px|Vest er der solen går ned, det er det motsatte av [[øst]].]]

Vest er til '''venstre''' på kartet.

[[Kategori:Natur]]

Øst

2026-06-07T11:11:12Z

Admin:

[[Fil:Ost.png|thumb|left|250px|Øst er der solen står opp, det er det motsatte av [[vest]].]]

Øst er til '''høyre''' på kartet.

[[Kategori:Natur]]

Sør

2026-06-07T11:10:09Z

Admin:

[[Fil:Sor.png|thumb|left|250px|Sør er der pingvinene bor, det er det motsatte av [[nord]].]]

Sør er '''ned''' på kartet.

[[Kategori:Natur]]

Nord

2026-06-07T11:09:03Z

Admin:

[[Fil:Nord.png|thumb|left|260px|Nord er der nissen bor, det er det motsatte av [[sør]].]]

Nord er '''opp''' på kartet.

[[Kategori:Natur]]

Nord

2026-06-07T11:07:08Z

Admin:

[[Fil:Nord.png|thumb|left|260px|Nord er der nissen bor, det er det motsatte av sør.]]

Nord er '''opp''' på kartet.

[[Kategori:Natur]]

Fil:Syd.png

2026-06-07T11:03:19Z

Admin:

Fil:Vest.png

2026-06-07T11:02:53Z

Admin:

Fil:Ost.png

2026-06-07T11:02:42Z

Admin:

Fil:Sor.png

2026-06-07T11:02:16Z

Admin:

Fil:Nord.png

2026-06-07T11:01:46Z

Admin:

Fil:Leberblümchen.jpg

2026-06-07T09:08:14Z

Admin: last opp en ny versjon av «Fil:Leberblümchen.jpg»

Fil:Leberblümchen.jpg

2026-06-07T09:07:05Z

Admin: last opp en ny versjon av «Fil:Leberblümchen.jpg»

Fil:Gevir rådyr.JPG

2026-06-06T19:09:06Z

Admin: last opp en ny versjon av «Fil:Gevir rådyr.JPG»

Fil:Rådyr.jpg

2026-06-06T18:41:16Z

Admin: last opp en ny versjon av «Fil:Rådyr.jpg»

Frykt

2026-06-04T20:45:00Z

Admin:

[[Fil:Frykt02.jpg|thumb|left|280px|Noen er redde for å ake kjelke. Derfor bruker de sekk i stedet. Men det hjelper vanligvis ikke.]]
'''Frykt''' er noe man føler når man er redd. Det skal ikke så mye til å bli redd. Noen blir redde bare de ser et hus som brenner.

Det finnes mange former for frykt. En av dem kalles '''redsel'''. Redsel kan for eksempel være ''mørkeredsel''. Dette gir vanligvis utslag i at man blir ''mørkeredd''. Da er mann redd for mørket, ikke det som skjuler seg i det.

En annen form for frykt kalles '''skrekk'''. Et eksempel på dette er ''høydeskrekk''. Man er ikke redd for høyden i seg selv, men man er redd for å ramle ned. Dette er sannsynligvis fordi det kan gjøre vondt..

Om man blir skremt vil man også føle frykt. Man kan bli skremt av mye rart, noen kan bli skremt av ting som ikke er rart også. Noen er for eksempel redde for [[varulv]]er og [[vampyr]]er. Andre er redde for [[bjørn]]er og [[ulv]]er. (De skulle bare visst at [[flått]]en er mye farligere enn både [[bjørn]] og [[ulv]]).

Tradisjonelt er [[kvinner]] vanligvis redde for [[mus]], mens [[menn]] ikke er redde for noe som helst. Dette er bare overtro. [[Kvinner]] er muligens redde for [[mus]], men det er mange [[menn]] også.

== Definisjon ==
[[Fil:Frykt01.jpg|thumb|right|250px|Noen blir ekstra redde hvis de blir skremt. Da hjelper det vanligvis ikke at den som skremmer bare er et søtt, lite esel.]]
Når man er redd får man mye mer hår enn ellers. I hvert fall føles det slik. I tillegg til mer hår får man også lyst til å løpe. Dette er god trening, så de fleste har bare godt av å bli redde regelmessig.

I naturen er det ikke mye å være redd for. Noen er mørkeredde, og tør ikke gå i skogen når det er mørkt. Dette er jo ganske dumt. De skulle bare visst at det er mye farligere å spasere gatelangs i byen, enn å ta en tur i skogen. Dette gjelder spesielt når det er mørkt. De som tror skogen er farligere enn byen kan jo prøve å forklare hvorfor man aldri ser [[varulv]]er i byen. Det er selvsagt fordi skogen er et tryggere sted.

== Ting som noen er redde for ==

* [[Varulv]]er
* [[Vampyr]]er
* [[Ulv]]er
* [[Bjørn]]er
* [[Bamser]]
* [[Mus]]
* [[Flått]]
* [[Menneske]]r
* [[Kvinner]]
* [[Menn]]

==Se også==
[[Otersveis]]

[[Kategori:Annet]]

Otersveis

2026-06-04T20:44:22Z

Admin:

[[Fil:Otersveis.jpg|thumb|left|200px|Otersveis er moderne igjen]]
'''Otersveisen''' er en hårfrisyre som har spredd seg som ild i tørt gress i de øvre samfunnslag. En grundig global analyse utført i 2004 kunne slå fast at hele 81,9% av samfunnstoppene i organisasjonslivet hadde otersveis. En grasiøs og velstelt otersveis vitner om: Klasse, kløkt, god økonomi samt høy sosial status.

== Historikk ==

Navnet otersveis stammer fra den europeiske [[oter]]en (Lutra lutra) sin karakteristiske pels rundt hode og nakkepartiet.
Otersveisen kan spores så langt tilbake som til slutten av det 17. århundre da Christian VII, daværende konge av Norge og Danmark, for første gang tok frisyren i bruk. Siden den gang har otersveisen vært et statussymbol som har blitt tatt i bruk av menn i de øvre samfunnslag.

== Fremgangsmåte ==

1) Start med å gjennomfukte hår og hodebunn i varmt eller kaldt vann. De fleste foretrekker varmt, men har du veldig sensitiv hodebunn er det faktisk bedre med kaldt eller lunkent vann. Masser sjampoen inn med fingertuppene.

2) Føn håret, men la det være bitte litt fuktighet igjen i håret som får lufttørke. Da blir otersveisen enda glattere og vil holde seg bedre.

3) Når det kommer til fordelingen av voksen/geleen finnes det to skoler. Den opprinnelige otersveisen ble laget ved hjelp av en kam og en god håndfull daxwax.
Her gjelder det å gre voksen inn i håret, noe som gir en blendende glans. Det krever mye arbeid men resultatet er det ingenting å si på. I senere tid har flere og flere gått bort fra denne metoden, og sverger nå til Brylcreme og andre mudprodukter som påføres for hånd.

4) Gre håret bakover så tett inntil hodebunnen som overhodet mulig. Desto mer arbeid du legger inn her desto bedre resultat vil du oppnå.

==Se også==
[[Oter]]

{{Uforståelig|Oter}}

[[Kategori:Annet]]

Fil:Otersveis.jpg

2026-06-04T19:42:59Z

Admin: last opp en ny versjon av «Fil:Otersveis.jpg»: Tilbakestilte til versjonen à 13. sep 2009, 12:52

Fil:Frykt02.jpg

2026-06-04T19:41:37Z

Admin: last opp en ny versjon av «Fil:Frykt02.jpg»

Otersveis

2026-06-04T17:17:55Z

Admin:

[[Fil:Otersveis.jpg|thumb|left|200px|Otersveis er moderne igjen]]
'''Otersveisen''' er en hårfrisyre som har spredd seg som ild i tørt gress i de øvre samfunnslag. En grundig global analyse utført i 2004 kunne slå fast at hele 81,9% av samfunnstoppene i organisasjonslivet hadde otersveis. En grasiøs og velstelt otersveis vitner om: Klasse, kløkt, god økonomi samt høy sosial status.

== Historikk ==

Navnet otersveis stammer fra den europeiske [[oter]]en (Lutra lutra) sin karakteristiske pels rundt hode og nakkepartiet.
Otersveisen kan spores så langt tilbake som til slutten av det 17. århundre da Christian VII, daværende konge av Norge og Danmark, for første gang tok frisyren i bruk. Siden den gang har otersveisen vært et statussymbol som har blitt tatt i bruk av menn i de øvre samfunnslag.

== Fremgangsmåte ==

1) Start med å gjennomfukte hår og hodebunn i varmt eller kaldt vann. De fleste foretrekker varmt, men har du veldig sensitiv hodebunn er det faktisk bedre med kaldt eller lunkent vann. Masser sjampoen inn med fingertuppene.

2) Føn håret, men la det være bitte litt fuktighet igjen i håret som får lufttørke. Da blir otersveisen enda glattere og vil holde seg bedre.

3) Når det kommer til fordelingen av voksen/geleen finnes det to skoler. Den opprinnelige otersveisen ble laget ved hjelp av en kam og en god håndfull daxwax.
Her gjelder det å gre voksen inn i håret, noe som gir en blendende glans. Det krever mye arbeid men resultatet er det ingenting å si på. I senere tid har flere og flere gått bort fra denne metoden, og sverger nå til Brylcreme og andre mudprodukter som påføres for hånd.

4) Gre håret bakover så tett inntil hodebunnen som overhodet mulig. Desto mer arbeid du legger inn her desto bedre resultat vil du oppnå.

[[Fil:Otersveis.jpg|thumb|right|200px|Otersveis]]

==Se også==
[[Oter]]

{{Uforståelig|Oter}}

[[Kategori:Annet]]

Frykt

2026-06-04T17:15:28Z

Admin:

[[Fil:Frykt02.jpg|thumb|left|280px|Noen er redde for å ake kjelke. Derfor bruker de sekk i stedet. Men det hjelper vanligvis ikke.]]
'''Frykt''' er noe man føler når man er redd. Det skal ikke så mye til å bli redd. Noen blir redde bare de ser et hus som brenner.

Det finnes mange former for frykt. En av dem kalles '''redsel'''. Redsel kan for eksempel være ''mørkeredsel''. Dette gir vanligvis utslag i at man blir ''mørkeredd''. Da er mann redd for mørket, ikke det som skjuler seg i det.

En annen form for frykt kalles '''skrekk'''. Et eksempel på dette er ''høydeskrekk''. Man er ikke redd for høyden i seg selv, men man er redd for å ramle ned. Dette er sannsynligvis fordi det kan gjøre vondt..

Om man blir skremt vil man også føle frykt. Man kan bli skremt av mye rart, noen kan bli skremt av ting som ikke er rart også. Noen er for eksempel redde for [[varulv]]er og [[vampyr]]er. Andre er redde for [[bjørn]]er og [[ulv]]er. (De skulle bare visst at [[flått]]en er mye farligere enn både [[bjørn]] og [[ulv]]).

Tradisjonelt er [[kvinner]] vanligvis redde for [[mus]], mens [[menn]] ikke er redde for noe som helst. Dette er bare overtro. [[Kvinner]] er muligens redde for [[mus]], men det er mange [[menn]] også.

== Definisjon ==
[[Fil:Frykt01.jpg|thumb|right|250px|Noen blir ekstra redde hvis de blir skremt. Da hjelper det vanligvis ikke at den som skremmer bare er et søtt, lite esel.]]
Når man er redd får man mye mer hår enn ellers. I hvert fall føles det slik. I tillegg til mer hår får man også lyst til å løpe. Dette er god trening, så de fleste har bare godt av å bli redde regelmessig.

I naturen er det ikke mye å være redd for. Noen er mørkeredde, og tør ikke gå i skogen når det er mørkt. Dette er jo ganske dumt. De skulle bare visst at det er mye farligere å spasere gatelangs i byen, enn å ta en tur i skogen. Dette gjelder spesielt når det er mørkt. De som tror skogen er farligere enn byen kan jo prøve å forklare hvorfor man aldri ser [[varulv]]er i byen. Det er selvsagt fordi skogen er et tryggere sted.

[[Fil:Frykt02.jpg|thumb|right|250px|Noen er redde for å ake andre steder. Derfor aker de kun på sekk.]]

== Ting som noen er redde for ==

* [[Varulv]]er
* [[Vampyr]]er
* [[Ulv]]er
* [[Bjørn]]er
* [[Bamser]]
* [[Mus]]
* [[Flått]]
* [[Menneske]]r
* [[Kvinner]]
* [[Menn]]

==Se også==
[[Otersveis]]

[[Kategori:Annet]]

Frykt

2026-06-04T17:15:03Z

Admin:

[[Fil:Frykt02.jpg|thumb|left|280px|Noen er redde for å ake kjelke. Derfor bruker de sekk i stedet. Men det hjelper vanligvis ikke.]]
'''Frykt''' er noe man føler når man er redd. Det skal ikke så mye til å bli redd. Noen blir redde bare de ser et hus som brenner.

Det finnes mange former for frykt. En av dem kalles '''redsel'''. Redsel kan for eksempel være ''mørkeredsel''. Dette gir vanligvis utslag i at man blir ''mørkeredd''. Da er mann redd for mørket, ikke det som skjuler seg i det.

En annen form for frykt kalles '''skrekk'''. Et eksempel på dette er ''høydeskrekk''. Man er ikke redd for høyden i seg selv, men man er redd for å ramle ned. Dette er sannsynligvis fordi det kan gjøre vondt..

Om man blir skremt vil man også føle frykt. Man kan bli skremt av mye rart, noen kan bli skremt av ting som ikke er rart også. Noen er for eksempel redde for [[varulv]]er og [[vampyr]]er. Andre er redde for [[bjørn]]er og [[ulv]]er. (De skulle bare visst at [[flått]]en er mye farligere enn både [[bjørn]] og [[ulv]]).

Tradisjonelt er [[kvinner]] vanligvis redde for [[mus]], mens [[menn]] ikke er redde for noe som helst. Dette er bare overtro. [[Kvinner]] er muligens redde for [[mus]], men det er mange [[menn]] også.

== Definisjon ==
[[Fil:Frykt01.jpg|thumb|right|250px|Noen blir ekstra redde hvis de blir skremt. Da hjelper det vanligvis ikke at den som skremmer bare er et søtt, lite esel.]]
Når man er redd får man mye mer hår enn ellers. I hvert fall føles det slik. I tillegg til mer hår får man også lyst til å løpe. Dette er god trening, så de fleste har bare godt av å bli redde regelmessig.

I naturen er det ikke mye å være redd for. Noen er mørkeredde, og tør ikke gå i skogen når det er mørkt. Dette er jo ganske dumt. De skulle bare visst at det er mye farligere å spasere gatelangs i byen, enn å ta en tur i skogen. Dette gjelder spesielt når det er mørkt. De som tror skogen er farligere enn byen kan jo prøve å forklare hvorfor man aldri ser [[varulv]]er i byen. Det er selvsagt fordi skogen er et tryggere sted.

[[Fil:Frykt02.jpg|thumb|left|380px|Noen er redde for å ake andre steder. Derfor aker de kun på sekk.]]

== Ting som noen er redde for ==

* [[Varulv]]er
* [[Vampyr]]er
* [[Ulv]]er
* [[Bjørn]]er
* [[Bamser]]
* [[Mus]]
* [[Flått]]
* [[Menneske]]r
* [[Kvinner]]
* [[Menn]]

==Se også==
[[Otersveis]]

[[Kategori:Annet]]

Fil:Frykt02.jpg

2026-06-04T16:56:05Z

Admin: last opp en ny versjon av «Fil:Frykt02.jpg»

Fil:Otersveis.jpg

2026-06-04T16:41:43Z

Admin: last opp en ny versjon av «Fil:Otersveis.jpg»

Fil:Otersveis.jpg

2026-06-04T16:38:54Z

Admin: last opp en ny versjon av «Fil:Otersveis.jpg»

Frykt

2026-06-04T16:35:37Z

Admin:

Fil:Frykt02.jpg

2026-06-04T16:34:55Z

Admin: last opp en ny versjon av «Fil:Frykt02.jpg»

Frykt

2026-06-04T16:28:50Z

Admin:

[[Fil:Frykt02.jpg|thumb|left|180px|Noen er redde for å ake kjelke. Derfor bruker de sekk i stedet. Men det hjelper vanligvis ikke.]]
'''Frykt''' er noe man føler når man er redd. Det skal ikke så mye til å bli redd. Noen blir redde bare de ser et hus som brenner.

Det finnes mange former for frykt. En av dem kalles '''redsel'''. Redsel kan for eksempel være ''mørkeredsel''. Dette gir vanligvis utslag i at man blir ''mørkeredd''. Da er mann redd for mørket, ikke det som skjuler seg i det.

En annen form for frykt kalles '''skrekk'''. Et eksempel på dette er ''høydeskrekk''. Man er ikke redd for høyden i seg selv, men man er redd for å ramle ned. Dette er sannsynligvis fordi det kan gjøre vondt..

Om man blir skremt vil man også føle frykt. Man kan bli skremt av mye rart, noen kan bli skremt av ting som ikke er rart også. Noen er for eksempel redde for [[varulv]]er og [[vampyr]]er. Andre er redde for [[bjørn]]er og [[ulv]]er. (De skulle bare visst at [[flått]]en er mye farligere enn både [[bjørn]] og [[ulv]]).

Tradisjonelt er [[kvinner]] vanligvis redde for [[mus]], mens [[menn]] ikke er redde for noe som helst. Dette er bare overtro. [[Kvinner]] er muligens redde for [[mus]], men det er mange [[menn]] også.

== Definisjon ==
[[Fil:Frykt01.jpg|thumb|right|250px|Noen blir ekstra redde hvis de blir skremt. Da hjelper det vanligvis ikke at den som skremmer bare er et søtt, lite esel.]]
Når man er redd får man mye mer hår enn ellers. I hvert fall føles det slik. I tillegg til mer hår får man også lyst til å løpe. Dette er god trening, så de fleste har bare godt av å bli redde regelmessig.

I naturen er det ikke mye å være redd for. Noen er mørkeredde, og tør ikke gå i skogen når det er mørkt. Dette er jo ganske dumt. De skulle bare visst at det er mye farligere å spasere gatelangs i byen, enn å ta en tur i skogen. Dette gjelder spesielt når det er mørkt. De som tror skogen er farligere enn byen kan jo prøve å forklare hvorfor man aldri ser [[varulv]]er i byen. Det er selvsagt fordi skogen er et tryggere sted.

== Ting som noen er redde for ==

* [[Varulv]]er
* [[Vampyr]]er
* [[Ulv]]er
* [[Bjørn]]er
* [[Bamser]]
* [[Mus]]
* [[Flått]]
* [[Menneske]]r
* [[Kvinner]]
* [[Menn]]

==Se også==
[[Otersveis]]

[[Kategori:Annet]]

Frykt

2026-06-04T16:25:50Z

Admin:

Jeger

2026-05-14T12:44:06Z

Admin:

[[Fil:Hunters_bad_day.jpg|thumb|right|250px|Bad day]]

En jeger er en fettklump som synes at det er dritmorsomt å traske i fjellet i ukesvis og skyte med hagle på alt som ser ut som det rører på seg. En jeger spiser ikke annet en mat fra Toro (selv om de kan driste seg til sushi i nødsituasjoner). Det er umulig å oppdage en jeger, så sant man ikke er et dyr. Jegerne bor i Jegerland, hvor de er eksperter på masseprodusjon av hagler som har en tendens til å kortslutte etter minus fem år.

Når nettene blir lange og det ikke er flere meitemark i live på fjellet, kan jegerinnstinktet på en jeger vokne. Da begynner de å trekke ned i lavlandet, på [[jakt]] etter noe å skyte. Dette er svært uheldig for sistnevnte, og når jaktsesongen er ferdig, ligger det mange døde ting på bakken, som for eksempel hunder, [[hare]]r, [[elg]]er og [[rådyr]].

== Se også ==
[[Jakt]]

[[Kategori:Villmarksliv]]

Riser

2026-05-14T11:57:53Z

Admin:

{{Taksoboks
| navn=Rise
| bilde=Rise.jpg
| bildetekst=Ingen har noen gang tatt bilde av en rise.
| norsknavn=Rise
| vitenskapsnavn=Risus Kjempestorus
| overgrupper=Menneskelignende skapninger}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall= 1
| utbredelse=Finnes der du ikke kan se dem.
| habitat=Her og der}}
*Jotner
*Riser
*Troll
{{Taksoboks-slutt}}

Her ser du en Rise

==Se også==
*[[Jotner]]
*[[Troll]]

[[Kategori:Naturvesener]]

{{Whoops|Jotne}}

Fil:Rise.jpg

2026-05-14T11:57:41Z

Admin:

Fil:Salamander.jpg

2026-05-14T11:36:41Z

Admin:

Fil:Elementals.jpg

2026-05-14T11:36:06Z

Admin:

Troll

2026-05-11T19:25:32Z

Admin:

{{Whoops|Jotne}}

{{Taksoboks
| navn=Troll
| bilde=Troll.jpg
| bildetekst=Troll er store.
| norsknavn=Troll
| vitenskapsnavn=Trolleri Trollera
| overgrupper=Menneskelignende skapninger}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall= 2
| utbredelse=Finnes der du helt sikkert ikke kan se dem, bor i huler.
| habitat=Her og der}}
*Jotner
*Riser
*Troll
{{Taksoboks-slutt}}

Her ser du noen Troll

==Se også==
*[[Riser]]
*[[Jotner]]

[[Kategori:Naturvesener]]

Fil:Troll.jpg

2026-05-11T19:22:49Z

Admin:

Fil:Naturvesener.jpg

2026-05-11T17:42:15Z

Admin: