Villmark - Bidrag [nb]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 19, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 13:18:54 GMT

Admin:

{{forsidebilde|Frykt02.jpg|Frykt}}
'''Frykt''' er noe man føler når man er redd. Det skal ikke så mye til å bli redd. Noen blir redde bare de ser et hus som brenner.

Det finnes mange former for frykt. En av dem kalles '''redsel'''. Redsel kan for eksempel være ''mørkeredsel''. Dette gir vanligvis utslag i at man blir ''mørkeredd''. Da er mann redd for mørket, ikke det som skjuler seg i det.

[[Frykt|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 14, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 09:21:27 GMT

Admin:

{{forsidebilde|Jerv.jpg|Jerv}}
Jerven er det største medlemmet av mårfamilien. Dens kraftige kroppsbygning gjør at den ligner en liten bjørn. Kroppen er smidig, og den beveger seg lett omkring i bratte dalsider og gjennom trange åpninger i steinurer. Jerven kan bli ca. en meter lang (fra snute til halerot), og hannen kan veie opptil 18 kg, hunnen ca 10 kg. Den er svært solid bygd og sterk etter størrelsen. Bittet er kraftig slik at den kan spise frossent kjøtt og knuse knokler fra store dyr for å få tak i beinmargen. Jerven kan dra med seg byttedyr flere ganger større enn seg selv som den vinterlagrer i myrhull, bekker osv. Jerven har store labber og flyter godt i løs snø, samt får godt tak når den svømmer. Føttene er korte, men med lange klør slik at den er flink til å klatre. Hodet er grovt og avrundet, med små øyne og små, avrundede ører. Pelsen er glatt og tykk og finnes i fargevarianter fra mørk brun til sort. Den har ofte en tydelig bred gulgrå stripe som går fra skuldrene og bakover langs begge sider til overkanten av halen. Jerven markerer sitt revir med duftmarkeringer fra analkjertler.

[[Jerv|Les mer..]]

Jerv

Admin — Fri, 01 May 2026 09:20:50 GMT

Admin:

{{Taksoboks
| navn=Jerv
| bilde=Jerv.jpg
| bildetekst=Jerv
| norsknavn=Jerv
| vitenskapsnavn=''Gulo gulo''
| overgrupper=Mustelinae,<br />[[mårdyrfamilien]],<br />[[rovdyr]]
}}
{{Taksoboks-art
| artstall=1
| habitat=[[fjell]]områder og [[tundra]]
| utbredelse=Se "Utbredelse".
| deler=«la det stå tomt for underarter,
eller skriv «rase» eller «var» for hhv. raser og varieteter»}}

{{Taksoboks-slutt}}


'''Jerv''' (''Gulo gulo'') er det største medlemmet i [[Mårdyr|mårdyrfamilien]]. Jerv finnes i spredte bestander sirkumpolart i nordlige fjellområder.

== Sammendrag ==
Jerven har kraftig kroppsbygning. Hannen veier opptil 18kg, hunnen rundt 10kg. Den kan bli 3,5 meter lang. Den har skinnende, tykk, mørk pels med lysere flekker over skuldre og hofter. Jerven har et stort hode med kraftige kjever, små øyne og ører. Den har sterke bein og klør for graving, svømming og løping. Den ser ikke veldig bra, men den har en godt utviklet luktesans.

== Karaktertrekk ==
Jerven er det største medlemmet av mårfamilien. Dens kraftige kroppsbygning gjør at den ligner en liten bjørn. Kroppen er smidig, og den beveger seg lett omkring i bratte dalsider og gjennom trange åpninger i steinurer. Jerven kan bli ca. en meter lang (fra snute til halerot), og hannen kan veie opptil 18 kg, hunnen ca 10 kg. Den er svært solid bygd og sterk etter størrelsen. Bittet er kraftig slik at den kan spise frossent kjøtt og knuse knokler fra store dyr for å få tak i beinmargen. Jerven kan dra med seg byttedyr flere ganger større enn seg selv som den vinterlagrer i myrhull, bekker osv. Jerven har store labber og flyter godt i løs snø, samt får godt tak når den svømmer. Føttene er korte, men med lange klør slik at den er flink til å klatre. Hodet er grovt og avrundet, med små øyne og små, avrundede ører. Pelsen er glatt og tykk og finnes i fargevarianter fra mørk brun til sort. Den har ofte en tydelig bred gulgrå stripe som går fra skuldrene og bakover langs begge sider til overkanten av halen. Jerven markerer sitt revir med duftmarkeringer fra analkjertler.

== Oppførsel ==
Jerven lager hi i snøskavler langs bratte fjell. I skogsområder kan hiet være under røtter av store trær som er falt overende eller i en hul trestamme. Ofte kan det være lange tunneller i et slikt hi. De to-tre ungene fødes i februar/mars. Ungene er ved fødselen blinde og har lys gulaktig pels. De er ca 12 cm lange og veier 80-90 gram. Fra slutten av april til begynnelsen av juni forlates hiområdet. Ungene kan nå bevege seg og følger mora rundt i hennes jaktområde, eller til matlagre hun har lagt opp i forveien. Mens mora jakter, gjemmer ungene seg i hulrom under steinblokker eller i steinurer. Allerede i september er de nesten helt utvokst og klarer seg selv. Noen unger blir værende i det samme området som moren, men vanligvis vandrer de ut når de er et år gamle. Hannene blir kjønnsmodne etter 14 måneder, men oppnår sjelden å pare seg før etter 3-4 år. Hunene får unger opp til er ca 8 år. Levealder for jerven er 10-12 år, og opp til 17 år i fangenskap.

Jerven har forsinket fosterutvikling Det betyr at det befruktetde egget ikke utvikles med en gang, men etter en tid fester det seg til livmoren og utvikler seg til fostre.

== Føde ==
Om vinteren er jervens hovedføde [[rein]]. Jerven er imidlertid ingen spesielt god jeger så den er avhengig av åtsel og det vinterlageret den har lagt seg opp. Sommerdietten er mer variert, med [[fugler]], små og mellomstore [[pattedyr]] og [[planter]] på menyen. Jerven har en fabelaktig luktesans og kan lukte seg fram til et åtsel fra lange avstander. Har jerven fått tak i et byttedyr det ikke klarer å spise opp med det samme, stykkes dette opp og gjemmes på forskjellige steder i terrenget. Den kan dra slike rester flere kiometer til hiet hvis det skulle være nødvendig.

Jervens utbredelse har sammenheng med utbedelsen til reinsdyr i Skandinavia og caribou i Canada.

Jerven kan drepe dyr som er mye større enn den selv. Faktisk har det vært tilfeller hvor jerv har drept elg. Jerven volder skade når den begyner å drepe tamrein og sau. Jerven er det rovdyret i Norge som står bak de største utbetalingene som erstatning for tap av sau og villrein. Årlig erstattes 5-10 000 rein og 12-15 000 sau av det offentlige som jervdrepte.

En jerv har et revir på 40 - 800 km². Hunnene har de minste områdene på 40 - 140 km², mens hanner har gjerne mye større områder. Ungdyr og svært gamle individer kan streife over områder på flere tusen hvadratkilometer. Bruken av leveområdene varierer med årstiden. Om vnteren drar dyrene gjerne til mer lavereliggende terreng fordi det er rikere tigang på byttedyr og åtsler.

På engelsk heter jerv ''wolverine'', dette stammer opprinnelig fra ''wolvering'' som sannsynligvis betyr "en som oppfører seg som ulv". På tysk heter jerv ''Vielfraß'' ("en som eter mye") som er folkeetymologisk omdannet fra nørront ''fjellfras'' (fjellkatt).

Det er en viss uenighet omkring arter og underarter. I øyeblikket regner de fleste jervene på alle kontinenter som samme art. Den eurasiske (''G. g. gulo'') og den nordamerikanske (''G. g. luscus'') jerven har til i våre dager blitt regnet som to distikte kontinentale underarter, og ennå flere underater er beskrevet, men også dette hersker det tvil om i dag.

== Utbredelse ==
[[Fil:Leefgebied veelvraat.JPG|thumb|left|Jervens utbredelsesområde på den nordlige halvkule]]

== Jerv i Norge ==
I Norge finnes jerven særlig i fjellområdene langs grensa til Sverige og Finland fra Sør-Trøndelag og nodover. Det finnes også en del jerv i høyfjellsområdene i Sør-Norge. I Norge er det om lag 270 dyr.
Tidligere fantes jerven over større områder og i mye større antall, men fra midten av 1800-tallet ble det innført skuddpremie på den, noe som førte til at arten gikk kraftig tilbake. Den ble da etter hvert fredet, i Sør-Norge i 1973 og i Nord-Norge i 1982, og da har bestanden økt.

Jerven er i dag fredet i mange land; den står på Bernkonvensjonens ''Liste II'', som trådte i kraft i 1982. Den ble fredet i Sverige i 1968 og i Sør-Norge i 1973. Det har i årene 2005-07 vært ca. 360 jerv i Norge. På tross av det lave antallet drives det jakt på jerv ved hiuttak og lisensfelling. Åtejakt og hagle er tillatt. Denne jakten tillates fordi jerven er det fredede rovdyret som tar flest tamsau i Norge. I 2008 fikk norske sauebønder erstatning for 10 400 sau og lam drept av jerv, mens [[gaupe|gaupa]] tok 9.900 og [[bjørn]]en 5.300.

Arten er representert med to eksemplarer i Kristiansand dyrepark.

== Eksterne lenker ==
{{Commons|Gulo gulo}}
* [http://www.jerv.info/ Det norske jerveprosjektet] - god informasjon
* [http://nidaros.nina.no/Jerv/artsfakta.htm Artsfakta om jerv] - fra NINA
* [http://www.miljostatus.no/Tema/Dyr-og-planter/Rovdyr-og-rovfugler/Jerv/ Miljøstatus i Norge: Jerv]

[[Kategori:Mårdyr]]
[[Kategori:Pattedyr]]

Fil:Jerv.jpg

Admin — Fri, 01 May 2026 09:18:08 GMT

Admin: last opp en ny versjon av «Fil:Jerv.jpg»: Jerv

Villmark:Ukens artikkel/Uke 19, 2025

Admin — Fri, 01 May 2026 09:08:23 GMT

Admin:

{{forsidebilde|Fjellklatring.jpg|Fjellklatring}}
'''Fjellklatring''' er en aktivitet innen [[friluftsliv]] og en spesifikk gren innen sporten klatring. Det innebærer klatring i bratte, regulære [[fjell]] og [[klippe]]r. Det ekskluderer slake fjell og andre klatreformer som buldring og isklatring i fossefall.

[[Fjellklatring|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 43, 2025

Admin — Fri, 01 May 2026 09:06:23 GMT

Admin:

{{forsidebilde|Draugen.jpg|[[Draugen]], ''Draugen''}}
En '''draug''', oftest omtalt i bestemt form '''draugen''', er et overnaturlig vesen som finnes i sagn langs kysten av Norge. I gamle dager trodde fiskere at draugen seilte i en båt med spjærede seil, og at han var et varsel om død for dem som så ham. Det ble antatt at draugen var en dauing, et meget håndgripelig gjenferd av en død fisker som hadde drevet på havet, og som ikke var begravet i kristen jord.

[[Draugen|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 46, 2025

Admin — Fri, 01 May 2026 09:03:31 GMT

Admin:

{{forsidebilde|Havfrue.jpg|Havfrue}}
En '''havfrue''' holder til i vann og har en kvinnes overkropp og fiskehale, skjønt det fins enkelte variasjoner i hvordan vesenet beskrives. Den mannlige utgaven av vesenet, som omtales langt sjeldnere, kalles havmann. Det latinske navnet på havfolk er Cetus Sapiens. Lignende vesener fra mytologi, fabler og folketro er [[Sirener|sirener]], [[nymfer|vannymfer]], såkalte [[najader]], og [[undiner]].

[[Havfruer|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 24, 2025

Admin — Fri, 01 May 2026 09:01:39 GMT

Admin:

{{forsidebilde|Sirener.jpg|Sirener}}
'''Sirene''' er navnet på et vesen fra Gresk mytologi. De finnes først omtalt i skrift i Odysseen som vesener som prøver å lokke sjøfolk med sin sang. Her er de imidlertid ikke beskrevet. Sirenene avbildes i gresk kunst som fugler med menneskehode, senere som fugler med kvinnelig torso og hode. Deres navn er ''Parethenope, Ligea og Leukosia''. Mot slutten av oldtiden endrer de skikkelse til kvinner med fiskehale.

[[Sirener|Les mer..]]

Kaffe

Admin — Fri, 01 May 2026 08:56:18 GMT

Admin:

{{forsidebilde|Kaffe1.jpg|Kaffe}}
'''Kaffe''' er noe brun guffe som man koker på [[bål]] når man er ute i [[villmark]]en.
Det smaker godt, og sørger for at man holder seg våken, slik at man ikke blir spist opp av [[Stikkemygg|mygg]].

Koketid når man koker kaffe på bål er: 4,50 min/L

Brennstoff: Ved

Effekt: Varmt

<gallery>
Image:Kaffe1.jpg|Kaffekoking på [[bål]]
Image:Kaffe2.jpg|Kaffekoking på [[bål]]
</gallery>

==Se også==
* [[Optimus Hiker%2B]]
* [[Optimus Nova%2B]]
* [[Trangia]]
* [[Bål]]

[[Kategori:Villmarksliv]]
[[Kategori:Redskap]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 39, 2025

Admin — Fri, 01 May 2026 08:55:44 GMT

Admin:

Villmark:Ukens artikkel/Uke 27, 2025

Admin — Fri, 01 May 2026 08:52:56 GMT

Admin:

{{forsidebilde|Frykt02.jpg|[[Frykt]], ''Frykt''}}
'''Frykt''' er noe man føler når man er redd. Det skal ikke så mye til å bli redd. Noen blir redde bare de ser et hus som brenner.

[[Frykt|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 10, 2025

Admin — Fri, 01 May 2026 08:50:09 GMT

Admin:

{{forsidebilde|Otersveis.jpg|Otersveis}}
'''Otersveisen''' er en hårfrisyre som har spredd seg som ild i tørt gress i de øvre samfunnslag. En grundig global analyse utført i 2004 kunne slå fast at hele 81,9% av samfunnstoppene i organisasjonslivet hadde otersveis. En grasiøs og velstelt otersveis vitner om: Klasse, kløkt, god økonomi samt høy sosial status.

[[Otersveis|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 52, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 08:47:55 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Dryader.jpg|Dryader}} '''Nymfe''' ''Kvinnus Nymfus'' (av latin: «kvinnelig nymfe») er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon). Nymfene ble tenkt som unge, vakr…

{{forsidebilde|Dryader.jpg|Dryader}}
'''[[Nymfe]]''' ''Kvinnus Nymfus'' (av latin: «kvinnelig nymfe») er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon). Nymfene ble tenkt som unge, vakre halvgudinner som streifet omkring i naturen under sang og dans. Ofte var de i følge med større gudommer som Artemis, Hermes og Dionysos, men også Pan og satyrene ble tiltrukket av dem. Nymfene ble dyrka i huler og ved kilder eller ved altere ute i det fri og var et mye brukt motiv i kunsten. De legemliggjorde naturens liv, beskytta vegetasjonen, sørga for buskapen og for menneskenes fruktbarhet.

[[Nymfer|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 51, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 08:47:33 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Mennesker.jpg|Mennesker}} '''Mennesker''' ''Homo sapiens'' (av latin: «tenkende menneske») er en art tobeinte (menneskeaper). Sammenlignet med andre levende organismer…

{{forsidebilde|Mennesker.jpg|Mennesker}}
'''[[Mennesker]]''' ''Homo sapiens'' (av latin: «tenkende menneske») er en art tobeinte (menneskeaper).
Sammenlignet med andre levende organismer på jorden har mennesket en høyt utviklet hjerne som er i stand til abstrakt tenkning, språk og selvinnsikt (bevissthet). Denne mentale kapasiteten, kombinert med en oppreist kroppsholdning som frigjør dets øvre lemmer slik at det kan manipulere gjenstander, har gjort mennesket i stand til å bruke verktøy i større grad enn noen annen kjent dyreart.

Villmark:Ukens artikkel/Uke 50, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 08:47:16 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Aitor_JungleKingII_Negro_s.jpg|Aitor JungleKing II er det som vanligvis kalles en ''survival kniv''}} En '''kniv''' er uunnværlig når man ferdes ute i naturen. Den kan …

{{forsidebilde|Aitor_JungleKingII_Negro_s.jpg|Aitor JungleKing II er det som vanligvis kalles en ''survival kniv''}}
En '''kniv''' er uunnværlig når man ferdes ute i [[natur]]en.
Den kan brukes til å spikke ved (til et [[bål]]), til å skjære opp mat, [[fisk]] og hermetikk, eller til å rense neglene med.
Noen skjærer seg på den, men det er den ikke beregnet til..

Det finnes mange typer kniver. Noen er praktiske, og andre er til pynt.

[[Kniv|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 49, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 08:47:00 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|GirBra.jpg|Klatrestativ}} Akkurat som giraffen kan ikke sebraen fly. De liker heller ikke å klatre i trær, derfor er det greit å ha et klatrestativ. [[Sebra|Les …

{{forsidebilde|GirBra.jpg|Klatrestativ}}

Akkurat som [[giraff]]en kan ikke sebraen fly. De liker heller ikke å klatre i [[trær]], derfor er det greit å ha et klatrestativ.

[[Sebra|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 48, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 08:46:42 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Bears_having_a_nice_time.jpg|To bamser som leker bamseleken}} En bamse er nesten det samme som en bjørn, bare at den er mer leken. Les mer..

{{forsidebilde|Bears_having_a_nice_time.jpg|To bamser som leker bamseleken}}
En bamse er nesten det samme som en [[bjørn]], bare at den er mer leken.

[[Bamse|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 47, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 08:46:20 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Squirrel05.jpg|Ekorn, ''Sciurus vulgaris''}} '''Ekorn''' er en gnager i ekornfamilien, og er et trelevende dyr med stor hårete hale. Det er rødbrunt på oversiden, …

{{forsidebilde|Squirrel05.jpg|[[Ekorn]], ''Sciurus vulgaris''}}
'''[[Ekorn]]''' er en gnager i ekornfamilien, og er et trelevende dyr med stor hårete hale. Det er rødbrunt på oversiden, men blir om vinteren gråere, i visse områder helt grå. Undersiden er kremgul/hvit. Pelsen på ungdyr er svartbrun eller rødbrun. Variasjon i pelsfarge gjør at visse stammer er mørkere eller gråere. Dyret skifter pels to ganger i året. Vinterpelsen er tykkere og lengre. Håret på ørene blir også lengre. Fargeforskjellene melom sommer- og vinterpelsen er tydeligst lengst nord i utbredelsesområdet.

[[Ekorn|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 46, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 08:45:59 GMT

Villmark:Ukens artikkel/Uke 45, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 08:45:41 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Brazilian_free-tailed_bat.jpg|Flaggermus}} '''Flaggermus''' (Chiroptera) er en orden som består av forholdsvis små, flyvende pattedyr. Dette er de eneste pattedyrene so…

{{forsidebilde|Brazilian_free-tailed_bat.jpg|Flaggermus}}
'''Flaggermus''' (Chiroptera) er en orden som består av forholdsvis små, flyvende [[pattedyr]]. Dette er de eneste pattedyrene som kan fly aktivt ved å slå med vingene ved hjelp av muskelkraft. Flere andre pattedyr kan glidefly, men ikke fly i egentlig forstand.

Det er beskrevet omkring 950 arter med flaggermus, men man regner med at det finnes omkring 1100.

Flaggermus har et meget karrakteristisk utseende, og det er sjelden fare for forveksling med andre dyr. Til gjengjeld er mange av artene særdeles like, og artsbestemmelse kan være svært vanskelig.

[[Flaggermus|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 44, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 08:45:24 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Ulv.jpg|Ulv}} '''Gråulv''', vanligvis kalt '''ulv''' er en av flere arter i hundeslekten, som tilhører hundefamilien. Arten er den mest vanlige ulvearten i verden og finne…

{{forsidebilde|Ulv.jpg|Ulv}}
'''Gråulv''', vanligvis kalt '''ulv''' er en av flere arter i hundeslekten, som tilhører hundefamilien.
Arten er den mest vanlige ulvearten i verden og finnes over store deler av den nordlige halvkule.

I Norge refererer vi gjerne til både arter og underarter når vi sier '''ulv''', '''varg''', '''gråbein''' eller '''skrubb''', men i virkeligheten er ulven i Norge kun en av mange underarter. Denne kalles vanlig ulv.

[[Ulv|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 43, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 08:45:05 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Snomus.jpg|Snømus, ''Mustela nivalis''}} '''Snømus''' er et mårdyr og det desidert minste rovdyret i vår fauna. Levesett og utbredelse ligner mye på røyskattens…

{{forsidebilde|Snomus.jpg|[[Snømus]], ''Mustela nivalis''}}
'''[[Snømus]]''' er et mårdyr og det desidert minste rovdyret i vår fauna. Levesett og utbredelse ligner mye på røyskattens, men snømusa er en god del mindre. Snømusa og røyskatten er i stand til å fange lemen under snøen, på grunn av deres kroppsfasong.

[[Snømus|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 42, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 08:44:43 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Piggsvin.jpg|Piggsvin}} '''Piggsvin''' eller '''pinnsvin''' er en familie av insektetende pattedyr som omfatter flere arter både i Europa, Asia og Afrika. I Norge finnes…

{{forsidebilde|Piggsvin.jpg|Piggsvin}}
'''Piggsvin''' eller '''pinnsvin''' er en familie av insektetende [[pattedyr]] som omfatter flere arter både i Europa, Asia og Afrika. I Norge finnes arten europeisk piggsvin, ''Erinaceus europaeus''. Piggsvinet er totalfredet i Norge.

Størrelse: 25-40 cm. Vekt: 700-1600 g ''(Europeisk piggsvin).'' Farven er brunaktig, men hårene (piggene) er lysere ytterst.

Piggsvin har en lang og spiss snute og er sålegjengere, slik man også finner hos andre insektetere. De har en ganske rund kropp hvor hårene har form som store, spisse pigger. Hårene er hule og innsatt med keratin. Et voksent piggsvin har 5-7 000 pigger som er 20-25 mm lange. Piggene er ikke giftige. Føler dyrene seg truet, vil de rulle seg sammen til en ball, med hode og ben trukket inn under kroppen, og piggene stikkende ut som et forsvarsverk.

[[Piggsvin|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 41, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 08:44:25 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|WolfInNumedal.jpg|Vanlig ulv}} '''Hundefamilien''' (Canidae), som også i et samlebegrep kalles '''hundedyr''' og gjerne reflekteres til som '''canider''' i vitenskaplig samm…

{{forsidebilde|WolfInNumedal.jpg|Vanlig ulv}}
'''Hundefamilien''' (Canidae), som også i et samlebegrep kalles '''hundedyr''' og gjerne reflekteres til som '''canider''' i vitenskaplig sammenheng, er en meget suksessrik og [[Gruppe|naturlig gruppe]] med [[rovdyr]]. Hundefamilien oppsto trolig som gruppe under eocen-epoken, for om lag 40 millioner år siden.

Hundedyrene deles ofte inn i de to distinkte delgruppene revelignende canider (Vulpini) og hundelignende canider (Canini), som tilsammen består av 13 [[Slekt|slekter]] og 36 nålevende [[art]]er. I tillegg kommer cozumel-grårev, som nylig er oppdaget, men kan være utdødd og fortsatt ikke er beskrevet, og falklandsulv, som er utdødd. Falklandsulven er klassifisert i en egen slekt (den 14.) som døde ut sammen med arten.

[[Hundefamilien|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 40, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 08:44:04 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|GirBra.jpg|Klatrestativ}} Akkurat som giraffen kan ikke sebraen fly. De liker heller ikke å klatre i trær, derfor er det greit å ha et klatrestativ. [[Sebra|Les …

{{forsidebilde|GirBra.jpg|Klatrestativ}}

Akkurat som [[giraff]]en kan ikke sebraen fly. De liker heller ikke å klatre i [[trær]], derfor er det greit å ha et klatrestativ.

[[Sebra|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 39, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 08:43:38 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Bears_having_a_nice_time.jpg|To bamser som leker bamseleken}} En bamse er nesten det samme som en bjørn, bare at den er mer leken. Les mer..

{{forsidebilde|Bears_having_a_nice_time.jpg|To bamser som leker bamseleken}}
En bamse er nesten det samme som en [[bjørn]], bare at den er mer leken.

[[Bamse|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 38, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 08:43:20 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Stamme.jpg|Stamme, ''Stammus treus''}} Den delen av et tre som tilsvarer kroppen kalles en stamme. Alle trær har en '''stamme'''. Dette har de for at de skal rekke opp…

{{forsidebilde|Stamme.jpg|[[Stamme]], ''Stammus treus''}}
Den delen av et tre som tilsvarer kroppen kalles en stamme.

Alle trær har en '''stamme'''. Dette har de for at de skal rekke opp til kronen (hodet). I stammen bor det masse dyr og insekter, for eksempel barkebiller.

[[Stamme|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 37, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 08:41:56 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Lemen.jpg|Lemen, ''Lemmus lemmus''}} '''Lemen''' (Lemmus lemmus), også kalt lomhund, tilhører gnagerne og hører hjemme i hamsterfamilien. Den er mest vanlig i fjel…

{{forsidebilde|Lemen.jpg|[[Lemen]], ''Lemmus lemmus''}}
'''[[Lemen]]''' (Lemmus lemmus), også kalt lomhund, tilhører gnagerne og hører hjemme i hamsterfamilien. Den er mest vanlig i fjellstrøk, men finnes i noen grad også i lavlandet, spesielt i nord. Lemen utgjør også en svært viktig næringskilde for fjellrev og diverse rovfuglarter. Blant folk flest er lemen kjent som en evig hardhaus og en skikkelig hissigpropp.

[[Lemen|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 36, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:57:51 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Flyndre.jpg|Flyndre, ''Pleuronectiformes''}} '''Flyndrefisker''' er en gruppe piggfinnede fisker. Artene i gruppen har en asymmetrisk kropp som er sterkt flat…

{{forsidebilde|Flyndre.jpg|[[Flyndre]], ''Pleuronectiformes''}}
'''[[Flyndre|Flyndrefisker]]''' er en gruppe piggfinnede fisker. Artene i gruppen har en asymmetrisk kropp som er sterkt flattrykt. Når yngelen, som ser ut som en vanlig symmetrisk fisk, er mellom 5-120 mm lang begynner ett av øynene å vandre over til motsatt side av kroppen. Fiskene svømmer deretter med øyesiden opp. Den øyeløse siden har en lys ofte hvit farge og er helt flat, mens øyesiden i de fleste tilfeller har farge og er mer avrundet i formen.

[[Flyndre|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 35, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:56:09 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Orthetrum_cancellatum.jpg|Øyenstikkere, ''Odonata''}} '''Øyenstikkere''' er en delgruppe av insektene. De fullvoksne (imago) er de reneste flygekunstnere og lever s…

{{forsidebilde|Orthetrum_cancellatum.jpg|[[Øyenstikkere]], ''Odonata''}}
'''[[Øyenstikkere]]''' er en delgruppe av insektene. De fullvoksne (imago) er de reneste flygekunstnere og lever som rovdyr av mindre insekter som de fanger i luften. Larvene lever i vann som rovdyr på andre mindre vannlevende dyr. Av de 5 000 beskrevne artene i verden, forekommer 48 i Norge, fordelt på 9 familier.

[[Øyenstikkere|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 34, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:55:49 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Skog.jpg|Skog, ''Skogus treus''}} '''Skog''' er et sted med mange trær. Les mer..

{{forsidebilde|Skog.jpg|[[Skog]], ''Skogus treus''}}
'''[[Skog]]''' er et sted med mange trær.

[[Skog|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 33, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:55:30 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Bekk.jpg|Bekk, ''Bekk''}} En '''bekk''' er litt mindre enn en elv, og består av ferskvann. Les mer..

{{forsidebilde|Bekk.jpg|[[Bekk]], ''Bekk''}}
En '''[[bekk]]''' er litt mindre enn en [[elv]], og består av [[ferskvann]].

[[Bekk|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 32, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:55:09 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Elv.jpg|Elv, ''Elv''}} En '''elv''' er litt større enn en bekk, og består av ferskvann. Les mer..

{{forsidebilde|Elv.jpg|[[Elv]], ''Elv''}}
En '''[[elv]]''' er litt større enn en [[bekk]], og består av [[ferskvann]].

[[Elv|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 31, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:54:48 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Innsjo.jpg|Innsjø, ''Ferskus vannis''}} '''Ferskvann''' er vann med bare et minimalt innhold av oppløste salter, spesielt natriumklorid, til forskjell fra saltvann …

{{forsidebilde|Innsjo.jpg|[[Innsjø]], ''Ferskus vannis''}}
'''[[Ferskvann]]''' er vann med bare et minimalt innhold av oppløste salter, spesielt natriumklorid, til forskjell fra saltvann og brakkvann. Alt ferskvann har opphavelig vært nedbør av vanndamp i atmosfæren. Vannet når innsjøer, elver og grunnvannsmagasin direkte eller etter smelting av snø og is.
[[Ferskvann|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 30, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:54:29 GMT

Villmark:Ukens artikkel/Uke 29, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:54:06 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Kvinne.jpg|Kvinne i farta}} '''Kvinner''' er det motsatte av menn. Det meste angående disse to kjønnene er motsatt av hverandre. Dette kan illustreres med følgend…

{{forsidebilde|Kvinne.jpg|Kvinne i farta}}
'''Kvinner''' er det motsatte av [[Menn|menn]].
Det meste angående disse to kjønnene er motsatt av hverandre. Dette kan illustreres med følgende gjenfortelling.

[[Kvinner|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 28, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:53:44 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Mann.jpg|Mann i arbeid}} '''Menn''' er det motsatte av kvinner. Det meste angående disse to kjønnene er motsatt av hverandre. Dette kan illustreres med følgend…

{{forsidebilde|Mann.jpg|Mann i arbeid}}
'''Menn''' er det motsatte av [[Kvinner|kvinner]].
Det meste angående disse to kjønnene er motsatt av hverandre. Dette kan illustreres med følgende gjenfortelling.

[[Menn|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 27, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:53:22 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Flyndre.jpg|Flyndre, ''Pleuronectiformes''}} '''Flyndrefisker''' er en gruppe piggfinnede fisker. Artene i gruppen har en asymmetrisk kropp som er sterkt flat…

Villmark:Ukens artikkel/Uke 26, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:53:04 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Bal.gif|Bål, ''Bålus varmus''}} Et '''Bål''' lager du av fyrstikker. Om du samler litt brennbart materiale og setter fyr på det, kalles det et bål. Det er viktig…

{{forsidebilde|Bal.gif|[[Bål]], ''Bålus varmus''}}
Et '''[[Bål]]''' lager du av fyrstikker. Om du samler litt brennbart materiale og setter fyr på det, kalles det et bål. Det er viktig å være forsiktig, ellers kan det lett utvikle seg til en skogbrann.

[[Bål|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 25, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:48:43 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Cicindela.campestris.1809.jpg|Sandjegere, ''Cicindelinae''}} '''Sandjegere''' (Cicindelinae) er en delgruppe av løpebillene (Carabidae). De er vanligvis livlig farge…

{{forsidebilde|Cicindela.campestris.1809.jpg|[[Sandjegere]], ''Cicindelinae''}}
'''[[Sandjegere]]''' (Cicindelinae) er en delgruppe av løpebillene (Carabidae). De er vanligvis livlig fargede, svært raske biller. Munnskjoldet er bredere enn avstanden mellom antennene, dette skiller denne gruppen fra resten av løpebillene.

[[Sandjegere|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 24, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:48:24 GMT

Villmark:Ukens artikkel/Uke 23, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:47:37 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Wolf 610.JPG|Ulv, ''Canis lupus''}} '''Ulver''' er en biologisk gruppe med mellomstore rovdyr som består av tre eller fire nære slektninger…

{{forsidebilde|Wolf 610.JPG|[[Ulv]], ''Canis lupus''}}
'''[[Ulver]]''' er en [[gruppe|biologisk gruppe]] med mellomstore [[rovdyr]] som består av tre eller fire nære [[slekt|slektninger]], som hver i sær er definert som en selvstendig [[art]] tilhørende i [[hundefamilien]]. De fire artene som kalles ulv er alle forplantningsdyktige på tvers av artsgrensene, så hvorvidt de faktisk er fire arter eller en art med fire underarter er fortsatt et omdiskutert tema.
Det som kjennetegner ulver er at artene er fysisk større enn andre canider, borsett fra afrikansk villhund og asiatisk villhund. Et annet fellestrekk er at ulver danner sosiale flokker, noe som også gjelder for de to andre nevnte artene.

[[Ulver|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 22, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:47:18 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Feer.jpg|Du kan møte dem i skogen om sommeren.}} '''Feer''' (''Fedre Naturis'') er en form for overnaturlige vesener fra folketroen. De var visstnok i de eldste foresti…

{{forsidebilde|Feer.jpg|Du kan møte dem i skogen om sommeren.}}
'''[[Feer]]''' (''Fedre Naturis'') er en form for overnaturlige vesener fra folketroen.

De var visstnok i de eldste forestillinger en slags kvinner som bestemte en persons skjebne ved fødselen, kanskje noe lignende norner. Kanskje er det dette som det hentydes til i eventyret om Tornerose.

[[Feer|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 21, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:46:54 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Villmarksliv.jpg|Villmarksliv, ''Villmarksliv''}} '''Villmarksliv''' er en betegnelse på livet i villmarka. Her bor det masse dyr og insekter. Du kan også …

{{forsidebilde|Villmarksliv.jpg|[[Villmarksliv]], ''Villmarksliv''}}
'''Villmarksliv''' er en betegnelse på livet i [[villmark]]a. Her bor det masse [[dyr]] og [[insekter]].

Du kan også bo i [[villmark]]a. Om du flytter dit, eller drar dit på ferie, kalles det villmarksliv.
Vær oppmerksom på at det ikke lenger kalles villmarksliv hvis du tar med deg video, TV, PC eller TV-spill.

[[Villmarksliv|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 20, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:46:36 GMT

Villmark:Ukens artikkel/Uke 19, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:45:48 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Brennmanet.jpg|Brennmanet}} Brennmanet (Cyanea capillata) er ikke en fisk. Den er en skivemanet. Det kan bli opptil 2 m i diameter, og er det største av alle nesledyr. Den e…

{{forsidebilde|Brennmanet.jpg|Brennmanet}}
Brennmanet (Cyanea capillata) er ikke en fisk. Den er en skivemanet. Det kan bli opptil 2 m i diameter, og er det største av alle nesledyr. Den er meget vanlig langs hele norskekysten.

Nesledyr er en av de mest vellykkede rekker i dyreriket, og kan spores minst 500 millioner år tilbake. Med sitt våpen i form av nesleceller (cnidocytter), som består av nematocyster som inneholder en oppkveilet harpunlignende tråd med gift, har nesledyrene skapt frykt blant badegjestene i årevis. Neslecellene utløses ved kjemisk eller fysisk kontakt og da slynges den oppkveilede gifttråden ut. Det er beregnet at tråden har en fart på 2 m/s, og den kan bane seg vei gjennom en kirurgisk hanske.

[[Brennmanet|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 18, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:39:44 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Bears_having_a_nice_time.jpg|To bamser som leker bamseleken}} En bamse er nesten det samme som en bjørn, bare at den er mer leken. To bamser er dobbelt så lekne.. [[Ba…

{{forsidebilde|Bears_having_a_nice_time.jpg|To bamser som leker bamseleken}}
En bamse er nesten det samme som en [[bjørn]], bare at den er mer leken. To bamser er dobbelt så lekne..

[[Bamse|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 17, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:39:20 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Bear04.jpg|Bjørn}} Bjørnefamilien (Ursidae) er en relativt liten gruppe av store rovdyr som deles inn i åtte arter. Selv om gruppen av bjørner er liten er artene i denne …

{{forsidebilde|Bear04.jpg|Bjørn}}
Bjørnefamilien (Ursidae) er en relativt liten gruppe av store rovdyr som deles inn i åtte arter. Selv om gruppen av bjørner er liten er artene i denne familien spredt utover store landområder. De har vært kulturelt svært viktige dyr for menneskelige populasjoner i de områder hvor de finnes.

Bjørnen er det største av alle landbaserte rovdyr. Den er kompakt bygget og har kraftige lemmer som ender opp i store labber med fem tær utstyrt med lange, kraftfulle klør. Kjempepandaen har i tillegg den såkalte pandatåa. Dette er ikke ei riktig tå, men en potebekledt forstørrelse av en beinvekst. Bjørner varierer mye i størrelse, fra den småvokste malayabjørnen på omkring 25–65 kg og opp mot de enorme isbjørnene der hannene kan veie opp mot 1 000 kg på det meste. Generelt kan man også si at hannene er nær dobbelt så store som binnene. Ekte bjørner er dessuten tyngre og langt mer robust bygget enn pandabjørner.

[[Bj%C3%B8rn|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 16, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:38:54 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Bear_attack.jpg|Bjørneklem}} Brunbjørn (Ursus arctos) er den mest utbredte bjørnearten i verden. Den finnes i Nord-Amerika, Europa, Afrika, og Nord-Asia, hvorav de mest st…

{{forsidebilde|Bear_attack.jpg|Bjørneklem}}
Brunbjørn (Ursus arctos) er den mest utbredte bjørnearten i verden. Den finnes i Nord-Amerika, Europa, Afrika, og Nord-Asia, hvorav de mest stabile populasjonene er å finne i Alaska, Canada og Russland.
Brunbjørner er brune, men kan variere fra forholdsvis lys gulbrun til mørk brun, og nærmest sort, i fargen. Noen har også et varierende innslag av sølvgrått i hårtuppene, derav grizzly – som betyr gråmelert eller grislet. Voksne brunbjørner har også en lett gjenkjennelig muskelkul i nakkeregionen. Denne gir ekstra styrke til framlabbene når bjørnen graver.

[[Brunbj%C3%B8rn|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 15, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:38:36 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Polarbears02.jpg|Isbjørn}} Isbjørn (Ursus maritimus) kalles også polarbjørn og kvitbjørn/hvitbjørn og er verdens største landlevende rovdyr. Dette bemerkelsesverdige h…

{{forsidebilde|Polarbears02.jpg|Isbjørn}}
Isbjørn (Ursus maritimus) kalles også polarbjørn og kvitbjørn/hvitbjørn og er verdens største landlevende rovdyr. Dette bemerkelsesverdige hvite dyret har blitt et symbol på is og snø i verdens nordområder, der den først og fremst er å finne i Arktis. Arten er en av fire representanter i slekten Ursus.

[[Isbj%C3%B8rn|Les mer..]]

Villmark:Ukens artikkel/Uke 14, 2026

Admin — Fri, 01 May 2026 06:37:57 GMT

Admin: Ny side: {{forsidebilde|Wolverine_in_snow.jpg|Jerv}} Jerven er det største medlemmet av mårfamilien. Dens kraftige kroppsbygning gjør at den ligner en liten bjørn. Kroppen er smidig, og den beve…

{{forsidebilde|Wolverine_in_snow.jpg|Jerv}}
Jerven er det største medlemmet av mårfamilien. Dens kraftige kroppsbygning gjør at den ligner en liten bjørn. Kroppen er smidig, og den beveger seg lett omkring i bratte dalsider og gjennom trange åpninger i steinurer. Jerven kan bli ca. en meter lang (fra snute til halerot), og hannen kan veie opptil 18 kg, hunnen ca 10 kg. Den er svært solid bygd og sterk etter størrelsen. Bittet er kraftig slik at den kan spise frossent kjøtt og knuse knokler fra store dyr for å få tak i beinmargen. Jerven kan dra med seg byttedyr flere ganger større enn seg selv som den vinterlagrer i myrhull, bekker osv. Jerven har store labber og flyter godt i løs snø, samt får godt tak når den svømmer. Føttene er korte, men med lange klør slik at den er flink til å klatre. Hodet er grovt og avrundet, med små øyne og små, avrundede ører. Pelsen er glatt og tykk og finnes i fargevarianter fra mørk brun til sort. Den har ofte en tydelig bred gulgrå stripe som går fra skuldrene og bakover langs begge sider til overkanten av halen. Jerven markerer sitt revir med duftmarkeringer fra analkjertler.

[[Jerv|Les mer..]]