Eik

Fra Villmark

Revisjon per 13. aug 2009 kl. 00:43 av Admin (Diskusjon | bidrag)

(diff) ? Eldre versjon | Nåværende versjon (diff) | Nyere versjon ? (diff)

Eiketrær

Vitenskapelig(e) navn:	Quercus
Norsk(e) navn:	eiketrær
Hører til:	bøkefamilien, Fagales, blomsterplanter
Antall arter:	over 440, 27 i Europa
Habitat:	lavland, sump
Utbredelse:	Amerika, Asia og Europa
Arter:	bruneik korkeik, Quercus suber portugisisk eik rødeik, Quercus borealis skarlageneik, Quercus coccinea sommereik, Quercus robur sumpeik, Quercus palustris vintereik, Quercus petraea

Eik eller eiketrær er den norske artsbetegnelsen på trær i planteslekten Quercus.

Eiketrærne er løvtrær med grov stamme og blader med buktende fliker. Det vokser hann- og hunnblomster på det samme treet, som frør seg ved hjelp av nøtter.

Blader og nøtter (frukter) fra sommereik.

Innhold

1 Eik i Norge
- 1.1 Store norske eiketrær
2 Bruk
3 Arter (eksempler)
4 Eksterne lenker

Eik i Norge

I Norge vokser bare artene sommereik og vintereik vilt. Sommereik har kort stamme, kort bladstilk, men lang nøttestilk. Vintereik er motsatt med lang stamme, lang bladstilk, men kort nøttestilk, og bladene kan henge delvis på om vinteren. Sommereik er den mest hardføre og vokser i lavlandet på Østlandet og langs kysten nord til Sør-Trøndelag. Vintereik vokser i kyststrøk fra Drøbak og Vestfold til Nordfjord. Flere utenlandske eikearter har imidlertid blitt plantet i parker og hager i Norge, for eksempel de nordamerikanske artene rødeik, skarlageneik og sumpeik.

Store norske eiketrær

Mollestadeika i Birkenes.
Brureika i Ullensvang.
Dømmesmoeika ved Grimstad
Tordenskioldeika ved Horten
Landeeika ved Byglandsfjord.
«Den gamle mester» ved prestegården i Krødsherad, fredet 3. desember 1914.
Hektnereika i Rælingen.

Bruk

Trevirke av eik er sterkt og hardt og brukes mye til bygningskonstruksjoner, gulv og møbler. Eikeveden er meget motstandsdyktig mot råte. Den vakre strukturen og fargen har gjort den til det mest populære treslaget i produksjonen av parkett og laminatgulv. Veden er gylden med nyanser av gult og lyst brunt, noen ganger også med svak antydning av rødt. Tidligere var eiketrær svært ettertraktet til skipsbygging og eikebestanden i Norge ble derfor hardt beskattet fram til 1900-tallet. Dette gjaldt særlig eikeskogene langs kysten av Agder. Mye gikk til eksport. Det er blitt hevdet at Nederlands utvikling til den største sjøfartsnasjonen på 1600-tallet hadde vært umulig uten tilgang på norsk eik. Hollenderne løste dessuten problemet med Amsterdams ustabile grunnforhold ved å anlegge et gigantisk fundament med eikestokker. Dette eksisterer den dag i dag.

Eik har også andre bruksområder: I produksjon av konjakk eller vin, brukes eikefat som setter smak på konjakken, eller vinen. Noen arter av eik har spiselige nøtter og brukes til grisefor sør i Europa. Eik har gode fyringsegenskaper og utvikler høyere temperaturer enn for eksempel veden fra bjørk.

Av barken av korkeik kan en få kork. Denne arten vokser i middelhavsområdet.