http://www.villmarksliv.nu/w/index.php?title=Spesial:Bidrag&feed=atom&target=TrondVillmark - Bidrag [nb]2024-03-29T08:05:05ZFra VillmarkMediaWiki 1.37.1http://www.villmarksliv.nu/wiki/Villmark:Ukens_artikkel/Uke_52,_2021Villmark:Ukens artikkel/Uke 52, 20212021-12-02T20:31:07Z<p>Trond: Ny side: {{forsidebilde|Dryader.jpg|Dryader}} '''Nymfe''' ''Kvinnus Nymfus'' (av latin: «kvinnelig nymfe») er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon). Nymfene ble tenkt som unge, vakr…</p>
<hr />
<div>{{forsidebilde|Dryader.jpg|Dryader}}<br />
'''[[Nymfe]]''' ''Kvinnus Nymfus'' (av latin: «kvinnelig nymfe») er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon). Nymfene ble tenkt som unge, vakre halvgudinner som streifet omkring i naturen under sang og dans. Ofte var de i følge med større gudommer som Artemis, Hermes og Dionysos, men også Pan og satyrene ble tiltrukket av dem. Nymfene ble dyrka i huler og ved kilder eller ved altere ute i det fri og var et mye brukt motiv i kunsten. De legemliggjorde naturens liv, beskytta vegetasjonen, sørga for buskapen og for menneskenes fruktbarhet.<br />
<br />
[[Nymfer|Les mer..]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Villmark:Ukens_artikkel/Uke_51,_2021Villmark:Ukens artikkel/Uke 51, 20212021-12-02T20:30:20Z<p>Trond: Ny side: {{forsidebilde|Mennesker.jpg|Mennesker}} '''Mennesker''' ''Homo sapiens'' (av latin: «tenkende menneske») er en art tobeinte (menneskeaper). Sammenlignet med andre levende organismer…</p>
<hr />
<div>{{forsidebilde|Mennesker.jpg|Mennesker}}<br />
'''[[Mennesker]]''' ''Homo sapiens'' (av latin: «tenkende menneske») er en art tobeinte (menneskeaper). <br />
Sammenlignet med andre levende organismer på jorden har mennesket en høyt utviklet hjerne som er i stand til abstrakt tenkning, språk og selvinnsikt (bevissthet). Denne mentale kapasiteten, kombinert med en oppreist kroppsholdning som frigjør dets øvre lemmer slik at det kan manipulere gjenstander, har gjort mennesket i stand til å bruke verktøy i større grad enn noen annen kjent dyreart.</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Villmark:Ukens_artikkel/Uke_50,_2021Villmark:Ukens artikkel/Uke 50, 20212021-12-02T20:29:48Z<p>Trond: Ny side: {{forsidebilde|Aitor_JungleKingII_Negro_s.jpg|Aitor JungleKing II er det som vanligvis kalles en ''survival kniv''}} En '''kniv''' er uunnværlig når man ferdes ute i naturen. Den kan …</p>
<hr />
<div>{{forsidebilde|Aitor_JungleKingII_Negro_s.jpg|Aitor JungleKing II er det som vanligvis kalles en ''survival kniv''}}<br />
En '''kniv''' er uunnværlig når man ferdes ute i [[natur]]en.<br />
Den kan brukes til å spikke ved (til et [[bål]]), til å skjære opp mat, [[fisk]] og hermetikk, eller til å rense neglene med.<br />
Noen skjærer seg på den, men det er den ikke beregnet til..<br />
<br />
Det finnes mange typer kniver. Noen er praktiske, og andre er til pynt.<br />
<br />
[[Kniv|Les mer..]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Villmark:Ukens_artikkel/Uke_49,_2021Villmark:Ukens artikkel/Uke 49, 20212021-12-02T20:27:58Z<p>Trond: Ny side: {{forsidebilde|GirBra.jpg|Klatrestativ}} Akkurat som giraffen kan ikke sebraen fly. De liker heller ikke å klatre i trær, derfor er det greit å ha et klatrestativ. [[Sebra|Les …</p>
<hr />
<div>{{forsidebilde|GirBra.jpg|Klatrestativ}}<br />
<br />
Akkurat som [[giraff]]en kan ikke sebraen fly. De liker heller ikke å klatre i [[trær]], derfor er det greit å ha et klatrestativ.<br />
<br />
[[Sebra|Les mer..]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Villmark:Ukens_artikkel/Uke_48,_2021Villmark:Ukens artikkel/Uke 48, 20212021-12-02T20:26:15Z<p>Trond: Ny side: {{forsidebilde|Bears_having_a_nice_time.jpg|To bamser som leker bamseleken}} En bamse er nesten det samme som en bjørn, bare at den er mer leken. Les mer..</p>
<hr />
<div>{{forsidebilde|Bears_having_a_nice_time.jpg|To bamser som leker bamseleken}}<br />
En bamse er nesten det samme som en [[bjørn]], bare at den er mer leken.<br />
<br />
[[Bamse|Les mer..]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Villmark:IntroduksjonVillmark:Introduksjon2010-12-05T18:46:47Z<p>Trond: </p>
<hr />
<div>{{Vennligst la denne linja stå}}<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
[[Fil:[[Fil:Eksempel.jpg]]]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Villmark:IntroduksjonVillmark:Introduksjon2010-12-05T18:43:47Z<p>Trond: Tømmer siden</p>
<hr />
<div></div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Fl%C3%A5ttFlått2010-08-09T05:11:39Z<p>Trond: </p>
<hr />
<div>{{Taksoboks <br />
| navn=Flåtter <br />
| bilde=Flatt.jpg <br />
| bildetekst=Hannflått <br />
| norsknavn=flåtter <br />
| vitenskapsnavn=Ixodidae <br />
| overgrupper=[[midder]], <br />[[edderkoppdyr]], <br />[[leddyr]]}}<br />
{{Taksoboks-gruppe <br />
| artstall=ca. 860 <br />
| utbredelse=hele verden <br />
| habitat=finnes ofte i høyt [[gress]] }}<br />
* [[skogflått]] <br />''(Ixodes ricinus)''<br />
* [[fuglefjellflått]]<br />
* [[husflått]]<br />
* [[museflått]]<br />
* [[pinnsvinflått]]<br />
{{Taksoboks-slutt}}<br />
<!--La stå som skille til taksoboksen ovenfor--><br />
<br />
'''Flåtter''' er arter som tilhører bestemte familier av midder, i Norge finnes kun representanter for familien Ixodidae. <br />
<br />
De lever omtrent to år, gjennomgår fire stadier (egg, larve, nymfe, voksen) der inntak av blod fra [[virveldyr]] er essensielt for individets videreføring og til slutt formering. Det er i stadiene som larve og nymfe det bites mest.<br />
Flått finnes i flere varianter over hele verden. I Norge bare åtte arter.<br />
<br />
Den varierer i størrelse fra én til over ti millimeter, avhengig av stadium og hvor mye blod den har sugd.<br />
<br />
== Mange navn på norsk ==<br />
Flåtter, og særlig den vanlige skogflåtten kan ha svært mange uformelle navn i de norske dialektene, som: ''skogmann'', ''skogbjørn'', ''saueflått'', ''hundeflått'', ''blodmidd'', ''hundemidd'', ''oreflått'', ''orelus'', ''einerlus'', ''kinnflått'', ''lyngflått'', ''lyngbobb'', ''hasselflått'', ''hatleflått'', ''tikk'', ''hantikk'', ''sugar'', ''bitar'', ''påte'', ''stygging'', ''stakkar'', ''festning'', ''festing'', ''krekse'', ''skogtroll''.<br />
<br />
== Norske arter ==<br />
I Norge har man åtte arter. <br />
* Skogflått (''Ixodes ricinus'') &ndash; er den vanligste og den er kjent for å ofte bære alvorlig smitte. <br />
* Fuglefjellflått &ndash; antas ikke å være smittebærer.<br />
* Husflått &ndash; antas ikke å være smittebærer.<br />
* Museflått &ndash; antas ikke å være smittebærer.<br />
* Pinnsvinflått &ndash; antas ikke å være smittebærer.<br />
<br />
== Livsløp ==<br />
[[Fil:Flatt_syklus.jpg|thumb|left|260px|Flåttens livssyklus]]<br />
Egg klekkes tidlig vår, danner larve som vil søke vertsdyr og suge blod. Etter måltidet vil de falle ned og starte forvandlingen til nymfe. Utpå høsten er nymfen ferdig, men vil være aktiv gjennom vinteren. Neste vår søker de vertsdyr igjen (kan godt være et menneske) og faller av etter måltidet og forvandles til voksen flått. Formering skjer etter at den voksne hunnen har inntatt nok et måltid (sjeldent fra menneske), hvorpå den faller ned og legger egg i skogbunnen. Eggene klekkes så utpå våren.<br />
<br />
== Smittefare ==<br />
Flåtten oppfattes som en biologisk vektor, en som kan overføre zoonoser, sykdommer som overføres mellom dyr og mennesker. Den kan være bærer av farlige bakterier eller virus. Hvis den fjernes før 24 timer antar man at bakterien har hatt liten sjanse for å bli overført. Når det gjelder viruset antas det at smitten kan overføres langt tidligere. Larver (har 3 par bein i motsetning til 4 par bein hos nymfer og voksne) er i Norge ikke påvist å bære smitte. Særlig nymfene går på [[menneske]]ne, og av disse kan opptil tretti prosent være infisert med spiroketen.<br />
<br />
Når sulten innfinner seg vil flåtten bevege seg i oppad lende og lokalisere seg i høyt gress, der den avventer passerende dyr og faller raskt ved vibrasjon og kontakt (de kan ikke fly eller hoppe). På vertsdyret vil de bite seg fast og bli værende flere dager inntil de er mett. Flått trives ikke i åpent lende med direkte sol og kort gress. En kan regne med betydelige mengder flått der det ferdes [[rådyr]] og [[hjort]], og spesielt mellom april og oktober. Fuktig mark og myr, spesielt i Agder er særskilt utsatt, men en finner flått langs kysten opp til Brønnøysund. Også i innlandet, rundt Mjøsa antar man at flåtten har slått seg til for godt. Det er også påvist flått i indre Sørtrøndelag.<br />
<br />
=== Bakterie ===<br />
[[Fil:Swollen tick-SteveFE.jpg|thumb|right|260px|Oppsvulmet flått, omtrent så stor som en ert, full av blod, og ikke istand til å gå på vanlig vis.]]<br />
Den vanligste smitten er bakteriegruppen Borrelia (spesifikt, bakterien ''Borrelia burgdorferi'') som kan invadere nervesystemet og gi lammelser, leddsykdom, kronisk hudsykdom og smertetilstander. Det antas at 20-25&nbsp;% av norske flått bærer denne bakterien, 50&nbsp;% i øst og sør, og betraktelig færre lengre nord. Fem prosent av de infiserte av denne bakterien utvikler sykdommen, omlag 150 tilfeller årlig. I tillegg til små[[gnagere]] og [[Fugler|fugl]], kan store dyr som [[hjort]] være vertsdyr.<br />
<br />
En annen sykdom (antall tilfeller ukjent) forårsakes av bakteriegruppen ''Anaplasma'' (med spesifikt ''Anaplasma phagocytophilum''), som kan utvikle seg til sykdommen ''Anaplasmose'', tidligere kalt ''Ehrlichiose''. Denne gir en influensalignende tilstand med akutt feber, muskelsmerter og hodepine, og (mindre enn to prosent) AIDS-lignende immunsvikt. <br />
Det første tilfellet ble påvist i Norge i 1998. Senere har man hatt noen få tilfeller.<br />
<br />
=== Virus ===<br />
Den tredje mulige smitten er ''Babesia'', en parasitt som kan gi skogflåttencefalitt (også kalt enkefalitt, engelsk ''Tick Borne Encephalitis''). Dette gir en malarialignende virussykdom som angriper og skader hjernen. Viruset finnes helst hos smågnagere og fugler.<br />
Siden 1999 har Norge hatt åtte tilfeller og av disse fem i tilknytning til Tromøya utenfor Arendal, I vesteuropeisk form har viruset en dødelighet på 1&nbsp;% og mulighet for sene virkninger.<br />
Sykdommen er epidemisk i områder av sentral- og Øst-Europa. Noen mildere former finnes i Baltikum, på Ålandsøyene og langs Østersjø-kysten.<br />
<br />
Det finnes effektiv vaksine mot skogflåttencefalitt. Vaksinen anbefales til alle fastboende og sommergjester som oppholder seg mye i områder der sykdommen er vanlig (svært sjeldent aktuelt i Norge).<ref>{{Kilde www<br />
| utgiver=Pasienthåndboka.no<br />
| forfatter=<br />
| utgivelsesdato=<br />
| tittel= Skogflåttencefalitt<br />
| url=http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=8563<br />
| besøksdato=8. august 2007<br />
| kommentar=<br />
}}</ref><br />
<br />
=== Forholdsregler og tiltak ===<br />
Hvert år avgir flått anslagsvis to millioner bitt i Norge.<br />
I Norge bæres Borrelia av 30-40&nbsp;% av nymfene og 20-25&nbsp;% av voksen flått. Det finnes også andre tall på henholdsvis 20-30% for nymfer og 40-60% for voksne, kilde: Flått og borreliose i Norge - epidemiologi, Reidar Mehl.<br />
Derfor anbefales en å lete etter flått (hvis man har beveget seg der det er mye flått) og raskt fjerne observert flått. Etter 24 timer er faren for smitte betraktelig høyere. Voksen flått som ikke har festet seg vil kunne sees på klærne, som sakte og oppadgående svartbrune glinsende objekt på 1-2 mm (hunnen er dobbelt så stor). Hvis den har bitt seg fast, er dette ofte i områder med tynn hud (skrittet, hårfestet, armhuler) eller åpne sår. Den sitter ofte halvveis nedsenket i såret, bakparten ofte gråaktig og med størrelse avhengig av sugetid. En oppfylt flått kan bli 15 mm, og vil være kuleformet og gråblå. Bittet merkes ikke grunnet bedøvelse som følger med flåttens spytt.<br />
<br />
Anbefalt prosedyre er å, med negl eller pinsett, klype til over flåtten, '''forsiktig''' nær munnen (unngå å presse stoffer fra flåtten inn i såret), og deretter dreie flotten (retningen man dreier har ingen betydning, flåtten har ikke gjenger). Om munndeler sitter igjen i såret, spiller dette mindre rolle.<ref>{{Kilde www<br />
| utgiver=Pasienthåndboka.no<br />
| forfatter=<br />
| utgivelsesdato=<br />
| tittel=Flåttbitt<br />
| url=http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=1762<br />
| besøksdato=9. august 2007<br />
| kommentar=<br />
}}</ref> Sårsalve anbefales. Det finnes også tabeletter som kan hjelpe motvirkende mot infeksjoner, disse fåes hos legen. Bittet vil uansett gi en rød hevelse. Hvis det i løpet av 3–30 dager avtegnes en tydelig ring rundt såret eller ringformet utslett, har man antakeligvis blitt smittet og må behandles umiddelbart.<br />
<br />
Flått har ofte hardt skall og er særdeles robust mot forsøk på å avlive den. Forsøk på å kvele flåtten (med gift, vann eller neglelakk) slik at den slipper taket, vil neppe føre fram, ettersom flåtten normalt ikke puster mer enn to-tre ganger i minuttet. Som regel vil slike tiltak forsinke fjerning av flåtten, og dermed virke mot sin hensikt. Bruk av myggspray og hvitløkpulver antas å virke avvisende på flåtten.<br />
<br />
== Forskning ==<br />
Flått oppfattes som en nasjonaløkonomisk risiko, og det har de senere år vært satt av flere midler til forskning. Muligheten for en kobling mellom flåttbitt og multippel sklerose ble utredet i 2001 ved Vestfold Sentralsykehus. Høy flått-forårsaket dødelighet blant [[hjort]] har gjort at Veterinærinstituttet har startet utredning i Farsund og Molde (2005). Mikrobiologiavdelingen ved Sørlandet Sykehus har flått som spesialfelt. Mulig fuglebåren flått studeres også gjennom et flernasjonalt prosjekt, der Norge deltar fra Universitetet i Oslo, Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet og fire fuglestasjoner (Jomfruland, Akerøya, Lista og Store Færder). Sammenlignende studier mot baltiske land har vært gjort av AS Teleplan. Økt hyppighet de senere år kan skyldes at tidligere kulturlandskap gror igjen.<br />
<br />
==Referanser==<br />
<references/><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
{{Commons2|Category:Ixodidae}}<br />
* [http://www.forskning.no/Artikler/2002/juli/1027328352.86 Artikkel om flått fra Forskning.no]<br />
* [http://www.entomologi.se/arachnida/kvalster/faestingar_faesting.html www.entomologi.se]<br />
* [http://www.pasienthandboka.no/default.asp?searchstring=fl%C3%A5tt&mode=search Pasienthåndboka.no om flått]<br />
*[http://www.mosken.com/borrelia.html «Informasjon om borrelia»] Mosken<br />
*[http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=559120 Artikkel om flått i VG 24/06-2009]<br />
<br />
[[Kategori:Insekter]]<br />
[[Kategori:Edderkoppdyr]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Fil:Flatt_syklus.jpgFil:Flatt syklus.jpg2010-08-09T04:56:27Z<p>Trond: Livssyklus</p>
<hr />
<div>Livssyklus</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/SumpskogsmarkSumpskogsmark2010-08-09T04:39:14Z<p>Trond: </p>
<hr />
<div>{{Betydninger|Våtmarker}}<br />
<br />
Sumpskogsmark er ulike typer skog der grunnvannsspeilet står like under markoverflaten.<br />
<br />
[[Kategori:Natur]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/SalamanderSalamander2010-07-23T01:53:48Z<p>Trond: </p>
<hr />
<div>{{Firepeker}}<br />
<br />
* [[Salamandere (ånder)]]<br />
* [[Salamander (øgle)]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Salamander_(%C3%B8gle)Salamander (øgle)2010-07-23T01:31:52Z<p>Trond: </p>
<hr />
<div>{{Whoops|Salamandere (ånder)}}<br />
{{Taksoboks <br />
| navn=Salamander<br />
| bilde=Salamander_ogle.jpg <br />
| bildetekst=Slik ser en salamander ut. <br />
| norsknavn=Salamander<br />
| vitenskapsnavn=Salamus anderus <br />
| overgrupper=Øgler}}<br />
{{Taksoboks-gruppe <br />
| artstall= Mange<br />
| utbredelse=Finnes der du ikke kan se dem. <br />
| habitat=Her og der}}<br />
<br />
{{Taksoboks-slutt}}<br />
<br />
En salamander er en øgle. Det er derfor den kalles salamander<br />
<br />
== Se også ==<br />
* [[Salamandere (ånder)|Salamandere (Elementærånder)]]<br />
<br />
[[Kategori:Øgler]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Fil:Salamander_ogle.jpgFil:Salamander ogle.jpg2010-07-23T01:28:12Z<p>Trond: Salamander</p>
<hr />
<div>Salamander</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Salamander_(%C3%B8gle)Salamander (øgle)2010-07-23T01:24:34Z<p>Trond: </p>
<hr />
<div>{{Whoops|Salamandere (ånder)}}<br />
<br />
En salamander er en øgle. Det er derfor den kalles salamander<br />
<br />
== Se også ==<br />
* [[Salamandere (ånder)|Salamandere (Elementærånder)]]<br />
<br />
[[Kategori:Øgler]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Salamander_(%C3%B8gle)Salamander (øgle)2010-07-23T01:16:52Z<p>Trond: Ny side: {{Whoops|Salamandere (ånder)}} En salamander er en øgle. Det er derfor den kalles salamander == Se også == * Salamandere (Elementærånder)</p>
<hr />
<div>{{Whoops|Salamandere (ånder)}}<br />
<br />
En salamander er en øgle. Det er derfor den kalles salamander<br />
<br />
== Se også ==<br />
* [[Salamandere (ånder)|Salamandere (Elementærånder)]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/SalamanderSalamander2010-07-23T01:03:59Z<p>Trond: </p>
<hr />
<div>{{Pekerliste}}<br />
<br />
* [[Salamandere (ånder)]]<br />
* [[Salamander (øgle)]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/UndinerUndiner2010-07-23T00:53:25Z<p>Trond: </p>
<hr />
<div>{{Taksoboks <br />
| navn=Undine <br />
| bilde=Undine.jpg <br />
| bildetekst=Slik ser en undine ut. <br />
| norsknavn=Undine<br />
| vitenskapsnavn=Undinus våtus <br />
| overgrupper=[[Elementærånder]]}}<br />
{{Taksoboks-gruppe <br />
| artstall= 1<br />
| utbredelse=Finnes der du ikke kan se dem. <br />
| habitat=Her og der}}<br />
<br />
{{Taksoboks-slutt}}<br />
<br />
En [[Undiner|undine]] er en vannånd, kjent fra middelalderens lærde mytologi, fra folketro og eventyr.<br />
<br />
==Elementærånder==<br />
Ifølge gammel folketro var de fire elementene i naturen befolket og styrt av [[Elementærånder|elementærånder]]. Disse åndene kunne ta synlig form som [[Gnomer|gnomer]] (jordånder), [[Undiner|undiner]] (vannånder), [[Sylfer|sylfer]] (luftånder) og [[Salamandere (ånder)|salamandere]] (ildånder). <br />
<br />
<br />
==Se også==<br />
*[[Elementærånder]]<br />
*[[Gnomer]]<br />
*[[Sylfer]]<br />
*[[Salamandere (ånder)|Salamandere]]<br />
<br />
[[Kategori:Naturvesener]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/GnomerGnomer2010-07-23T00:52:51Z<p>Trond: </p>
<hr />
<div>{{Taksoboks <br />
| navn=Gnom <br />
| bilde=Gnom.jpg <br />
| bildetekst=Slik ser en gnom ut. <br />
| norsknavn=Gnom<br />
| vitenskapsnavn=Gnomus litenus <br />
| overgrupper=[[Elementærånder]]}}<br />
{{Taksoboks-gruppe <br />
| artstall= 1<br />
| utbredelse=Finnes der du ikke kan se dem. <br />
| habitat=Her og der}}<br />
*Dverger<br />
*Nisser<br />
*Tusser<br />
{{Taksoboks-slutt}}<br />
<br />
En [[Gnomer|gnom]] er en jordånd, av typen "underjordisk, nisseliknende dverg", kjent fra middelalderens lærde mytologi, fra folketro og eventyr.<br />
<br />
==Elementærånder==<br />
Ifølge gammel folketro var de fire elementene i naturen befolket og styrt av [[Elementærånder|elementærånder]]. Disse åndene kunne ta synlig form som gnomer (jordånder), [[Undiner|undiner]] (vannånder), [[Sylfer|sylfer]] (luftånder) og [[Salamandere (ånder)|salamandere]] (ildånder). <br />
<br />
<br />
==Se også==<br />
*[[Dverger]]<br />
*[[Nisser]]<br />
*[[Tusser]]<br />
*[[Undiner]]<br />
*[[Sylfer]]<br />
*[[Salamandere (ånder)|Salamandere]]<br />
<br />
[[Kategori:Naturvesener]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/SylferSylfer2010-07-23T00:51:57Z<p>Trond: </p>
<hr />
<div>{{Taksoboks <br />
| navn=Sylfe <br />
| bilde=Sylfe.jpg <br />
| bildetekst=Slik ser en sylfe ut. <br />
| norsknavn=Sylfe<br />
| vitenskapsnavn=Sylfius aerus <br />
| overgrupper=[[Elementærånder]]}}<br />
{{Taksoboks-gruppe <br />
| artstall= 1<br />
| utbredelse=Finnes der du ikke kan se dem. <br />
| habitat=Her og der}}<br />
<br />
{{Taksoboks-slutt}}<br />
<br />
En [[Sylfer|sylfe]] er en luftånd, kjent fra middelalderens lærde mytologi, fra folketro og eventyr.<br />
<br />
==Elementærånder==<br />
Ifølge gammel folketro var de fire elementene i naturen befolket og styrt av [[Elementærånder|elementærånder]]. Disse åndene kunne ta synlig form som [[Gnomer|gnomer]] (jordånder), [[Undiner|undiner]] (vannånder), [[Sylfer|sylfer]] (luftånder) og [[Salamandere (ånder)|salamandere]] (ildånder). <br />
<br />
<br />
==Se også==<br />
*[[Elementærånder]]<br />
*[[Gnomer]]<br />
*[[Undiner]]<br />
*[[Salamandere (ånder)|Salamandere]]<br />
<br />
[[Kategori:Naturvesener]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Fil:Undine.jpgFil:Undine.jpg2010-07-23T00:06:27Z<p>Trond: Undine</p>
<hr />
<div>Undine</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Fil:Sylfe.jpgFil:Sylfe.jpg2010-07-23T00:04:44Z<p>Trond: Sylfe</p>
<hr />
<div>Sylfe</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/UndineUndine2010-07-22T23:51:21Z<p>Trond: Omdirigerer til Undiner</p>
<hr />
<div>#REDIRECT [[Undiner]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/SylfeSylfe2010-07-22T23:50:21Z<p>Trond: Omdirigerer til Sylfer</p>
<hr />
<div>#REDIRECT [[Sylfer]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/SalamanderSalamander2010-07-22T23:48:28Z<p>Trond: Omdirigerer til Salamandere (ånder)</p>
<hr />
<div>#REDIRECT [[Salamandere (ånder)]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Element%C3%A6r%C3%A5ndElementærånd2010-07-22T23:45:50Z<p>Trond: Omdirigerer til Elementærånder</p>
<hr />
<div>#REDIRECT [[Elementærånder]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Element%C3%A6r%C3%A5nderElementærånder2010-07-22T23:43:02Z<p>Trond: </p>
<hr />
<div>{{Taksoboks <br />
| navn=Elementærånder<br />
| bilde=Elementærånder.jpg <br />
| bildetekst=Slik ser en elementærånd ut. <br />
| norsknavn=Elementærånder<br />
| vitenskapsnavn=Elementus spiritus <br />
| overgrupper=[[Naturvesener]]}}<br />
{{Taksoboks-gruppe <br />
| artstall= 1<br />
| utbredelse=Finnes der du ikke kan se dem. <br />
| habitat=Her og der}}<br />
<br />
{{Taksoboks-slutt}}<br />
<br />
Ifølge gammel folketro var de fire elementene i naturen befolket og styrt av [[Elementærånder|elementærånder]]. Disse åndene kunne ta synlig form som [[Gnomer|gnomer]] (jordånder), [[Undiner|undiner]] (vannånder), [[Sylfer|sylfer]] (luftånder) og [[Salamandere (ånder)|salamandere]] (ildånder). <br />
<br />
<br />
==Se også==<br />
*[[Salamandere (ånder)|Salamandere]]<br />
*[[Gnomer]]<br />
*[[Sylfer]]<br />
*[[Undiner]]<br />
<br />
[[Kategori:Naturvesener]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Element%C3%A6r%C3%A5nderElementærånder2010-07-22T23:36:54Z<p>Trond: Ny side: {{Taksoboks | navn=Elementærånder | bilde=Elementærånder.jpg | bildetekst=Slik ser en elementærånd ut. | norsknavn=Elementærånder | vitenskapsnavn=Elementus spiritus | overgrupp…</p>
<hr />
<div>{{Taksoboks <br />
| navn=Elementærånder<br />
| bilde=Elementærånder.jpg <br />
| bildetekst=Slik ser en elementærånd ut. <br />
| norsknavn=Elementærånder<br />
| vitenskapsnavn=Elementus spiritus <br />
| overgrupper=[[Naturvesener]]}}<br />
{{Taksoboks-gruppe <br />
| artstall= 1<br />
| utbredelse=Finnes der du ikke kan se dem. <br />
| habitat=Her og der}}<br />
<br />
{{Taksoboks-slutt}}<br />
<br />
Ifølge gammel folketro var de fire elementene i naturen befolket og styrt av [[Elementærånder|elementærånder]]. Disse åndene kunne ta synlig form som [[Gnomer|gnomer]] (jordånder), [[Undiner|undiner]] (vannånder), [[Sylfer|sylfer]] (luftånder) og [[Salamandere (ånder)|salamandere]] (ildånder). <br />
<br />
<br />
==Se også==<br />
*[[Salamandere (ånder)|salamandere]]<br />
*[[Gnomer]]<br />
*[[Sylfer]]<br />
*[[Undiner]]<br />
<br />
[[Kategori:Naturvesener]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Salamandere_(%C3%A5nder)Salamandere (ånder)2010-07-22T23:32:06Z<p>Trond: Ny side: {{Taksoboks | navn=Salamander | bilde=Salamander.jpg | bildetekst=Slik ser en salamander ut. | norsknavn=Salamander | vitenskapsnavn=Salamandus brennus | overgrupper=[[Elementærånder…</p>
<hr />
<div>{{Taksoboks <br />
| navn=Salamander <br />
| bilde=Salamander.jpg <br />
| bildetekst=Slik ser en salamander ut. <br />
| norsknavn=Salamander<br />
| vitenskapsnavn=Salamandus brennus <br />
| overgrupper=[[Elementærånder]]}}<br />
{{Taksoboks-gruppe <br />
| artstall= 1<br />
| utbredelse=Finnes der du ikke kan se dem. <br />
| habitat=Her og der}}<br />
<br />
{{Taksoboks-slutt}}<br />
<br />
En [[Salamandere (ånder)|salamander]] er en ildånd, kjent fra middelalderens lærde mytologi, fra folketro og eventyr.<br />
<br />
==Elementærånder==<br />
Ifølge gammel folketro var de fire elementene i naturen befolket og styrt av [[Elementærånder|elementærånder]]. Disse åndene kunne ta synlig form som [[Gnomer|gnomer]] (jordånder), [[Undiner|undiner]] (vannånder), [[Sylfer|sylfer]] (luftånder) og [[Salamandere|salamandere]] (ildånder). <br />
<br />
<br />
==Se også==<br />
*[[Elementærånder]]<br />
*[[Gnomer]]<br />
*[[Sylfer]]<br />
*[[Undiner]]<br />
<br />
[[Kategori:Naturvesener]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/SylferSylfer2010-07-22T23:28:53Z<p>Trond: Ny side: {{Taksoboks | navn=Sylfe | bilde=Sylfe.jpg | bildetekst=Slik ser en sylfe ut. | norsknavn=Sylfe | vitenskapsnavn=Sylfius aerus | overgrupper=Elementærånder}} {{Taksoboks-gruppe …</p>
<hr />
<div>{{Taksoboks <br />
| navn=Sylfe <br />
| bilde=Sylfe.jpg <br />
| bildetekst=Slik ser en sylfe ut. <br />
| norsknavn=Sylfe<br />
| vitenskapsnavn=Sylfius aerus <br />
| overgrupper=[[Elementærånder]]}}<br />
{{Taksoboks-gruppe <br />
| artstall= 1<br />
| utbredelse=Finnes der du ikke kan se dem. <br />
| habitat=Her og der}}<br />
<br />
{{Taksoboks-slutt}}<br />
<br />
En [[Sylfer|sylfe]] er en luftånd, kjent fra middelalderens lærde mytologi, fra folketro og eventyr.<br />
<br />
==Elementærånder==<br />
Ifølge gammel folketro var de fire elementene i naturen befolket og styrt av [[Elementærånder|elementærånder]]. Disse åndene kunne ta synlig form som [[Gnomer|gnomer]] (jordånder), [[Undiner|undiner]] (vannånder), [[Sylfer|sylfer]] (luftånder) og [[Salamandere|salamandere]] (ildånder). <br />
<br />
<br />
==Se også==<br />
*[[Elementærånder]]<br />
*[[Gnomer]]<br />
*[[Undiner]]<br />
*[[Salamandere (ånder)|Salamandere]]<br />
<br />
[[Kategori:Naturvesener]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/UndinerUndiner2010-07-22T23:26:17Z<p>Trond: Ny side: {{Taksoboks | navn=Undine | bilde=Undine.jpg | bildetekst=Slik ser en undine ut. | norsknavn=Undine | vitenskapsnavn=Undinus våtus | overgrupper=Elementærånder}} {{Taksoboks-gru…</p>
<hr />
<div>{{Taksoboks <br />
| navn=Undine <br />
| bilde=Undine.jpg <br />
| bildetekst=Slik ser en undine ut. <br />
| norsknavn=Undine<br />
| vitenskapsnavn=Undinus våtus <br />
| overgrupper=[[Elementærånder]]}}<br />
{{Taksoboks-gruppe <br />
| artstall= 1<br />
| utbredelse=Finnes der du ikke kan se dem. <br />
| habitat=Her og der}}<br />
<br />
{{Taksoboks-slutt}}<br />
<br />
En [[Undiner|undine]] er en vannånd, kjent fra middelalderens lærde mytologi, fra folketro og eventyr.<br />
<br />
==Elementærånder==<br />
Ifølge gammel folketro var de fire elementene i naturen befolket og styrt av [[Elementærånder|elementærånder]]. Disse åndene kunne ta synlig form som [[Gnomer|gnomer]] (jordånder), [[Undiner|undiner]] (vannånder), [[Sylfer|sylfer]] (luftånder) og [[Salamandere|salamandere]] (ildånder). <br />
<br />
<br />
==Se også==<br />
*[[Elementærånder]]<br />
*[[Gnomer]]<br />
*[[Sylfer]]<br />
*[[Salamandere (ånder)|Salamandere]]<br />
<br />
[[Kategori:Naturvesener]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/GnomerGnomer2010-07-22T23:10:40Z<p>Trond: </p>
<hr />
<div>{{Taksoboks <br />
| navn=Gnom <br />
| bilde=Gnom.jpg <br />
| bildetekst=Slik ser en gnom ut. <br />
| norsknavn=Gnom<br />
| vitenskapsnavn=Gnomus litenus <br />
| overgrupper=[[Elementærånder]]}}<br />
{{Taksoboks-gruppe <br />
| artstall= 1<br />
| utbredelse=Finnes der du ikke kan se dem. <br />
| habitat=Her og der}}<br />
*Dverger<br />
*Nisser<br />
*Tusser<br />
{{Taksoboks-slutt}}<br />
<br />
En [[Gnomer|gnom]] er en jordånd, av typen "underjordisk, nisseliknende dverg", kjent fra middelalderens lærde mytologi, fra folketro og eventyr.<br />
<br />
==Elementærånder==<br />
Ifølge gammel folketro var de fire elementene i naturen befolket og styrt av [[Elementærånder|elementærånder]]. Disse åndene kunne ta synlig form som gnomer (jordånder), [[Undiner|undiner]] (vannånder), [[Sylfer|sylfer]] (luftånder) og [[Salamandere|salamandere]] (ildånder). <br />
<br />
<br />
==Se også==<br />
*[[Dverger]]<br />
*[[Nisser]]<br />
*[[Tusser]]<br />
*[[Undiner]]<br />
*[[Sylfer]]<br />
*[[Salamandere (ånder)|Salamandere]]<br />
<br />
[[Kategori:Naturvesener]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/GnomerGnomer2010-07-22T02:16:36Z<p>Trond: </p>
<hr />
<div>{{Taksoboks <br />
| navn=Gnom <br />
| bilde=Gnom.jpg <br />
| bildetekst=Slik ser en gnom ut. <br />
| norsknavn=Gnom<br />
| vitenskapsnavn=Gnomus litenus <br />
| overgrupper=Menneskelignende skapninger}}<br />
{{Taksoboks-gruppe <br />
| artstall= 1<br />
| utbredelse=Finnes der du ikke kan se dem. <br />
| habitat=Her og der}}<br />
*Dverger<br />
*Nisser<br />
*Tusser<br />
{{Taksoboks-slutt}}<br />
<br />
En [[Gnomer|gnom]] er en jordånd, av typen "underjordisk, nisseliknende dverg", kjent fra middelalderens lærde mytologi, fra folketro og eventyr.<br />
<br />
Ifølge de folkelige trosforestillingene var de fire elementene i naturen befolket og styrt av elementærånder. Disse åndene kunne ta synlig form som gnomer (jordånder), undiner (vannånder), sylfer (luftånder) og salamandere (ildånder). <br />
<br />
==Se også==<br />
*[[Dverger]]<br />
*[[Nisser]]<br />
<br />
[[Kategori:Naturvesener]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Fil:Gnom.jpgFil:Gnom.jpg2010-07-22T02:10:57Z<p>Trond: Gnom</p>
<hr />
<div>Gnom</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/GnomGnom2010-07-22T02:02:05Z<p>Trond: Omdirigerer til Gnomer</p>
<hr />
<div>#REDIRECT [[Gnomer]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/GnomerGnomer2010-07-22T01:53:56Z<p>Trond: Ny side: {{Taksoboks | navn=Jotne | bilde=Jotne.jpg | bildetekst=Dette er et bilde av en jotne, og ikke av en gnom. | norsknavn=Jotne | vitenskapsnavn=Jotnus Digrus | overgrupper=Menneskelignen…</p>
<hr />
<div>{{Taksoboks <br />
| navn=Jotne <br />
| bilde=Jotne.jpg <br />
| bildetekst=Dette er et bilde av en jotne, og ikke av en gnom. <br />
| norsknavn=Jotne<br />
| vitenskapsnavn=Jotnus Digrus <br />
| overgrupper=Menneskelignende skapninger}}<br />
{{Taksoboks-gruppe <br />
| artstall= 2<br />
| utbredelse=Finnes der du ikke kan se dem. <br />
| habitat=Her og der}}<br />
*Jotner<br />
*Riser<br />
*Troll<br />
{{Taksoboks-slutt}}<br />
<br />
En [[Gnomer|gnom]] er en jordånd, av typen "underjordisk, nisseliknende dverg", kjent fra middelalderens lærde mytologi, fra folketro og eventyr.<br />
<br />
Ifølge de folkelige trosforestillingene var de fire elementene i naturen befolket og styrt av elementærånder. Disse åndene kunne ta synlig form som gnomer (jordånder), undiner (vannånder), sylfer (luftånder) og salamandere (ildånder). <br />
<br />
==Se også==<br />
*[[Riser]]<br />
*[[Troll]]<br />
<br />
[[Kategori:Naturvesener]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Villmark:Ukens_artikkel/Uke_40,_2010Villmark:Ukens artikkel/Uke 40, 20102010-07-19T02:23:33Z<p>Trond: Ny side: {{forsidebilde|Wolf 610.JPG|Ulv, ''Canis lupus''}} '''Ulver''' er en biologisk gruppe med mellomstore rovdyr som består av tre eller fire nære slektninger…</p>
<hr />
<div>{{forsidebilde|Wolf 610.JPG|[[Ulv]], ''Canis lupus''}}<br />
'''[[Ulver]]''' er en [[gruppe|biologisk gruppe]] med mellomstore [[rovdyr]] som består av tre eller fire nære [[slekt|slektninger]], som hver i sær er definert som en selvstendig [[art]] tilhørende i [[hundefamilien]]. De fire artene som kalles ulv er alle forplantningsdyktige på tvers av artsgrensene, så hvorvidt de faktisk er fire arter eller en art med fire underarter er fortsatt et omdiskutert tema.<br />
Det som kjennetegner ulver er at artene er fysisk større enn andre canider, borsett fra afrikansk villhund og asiatisk villhund. Et annet fellestrekk er at ulver danner sosiale flokker, noe som også gjelder for de to andre nevnte artene.<br />
<br />
[[Ulver|Les mer..]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Villmark:Ukens_artikkel/Uke_39,_2010Villmark:Ukens artikkel/Uke 39, 20102010-07-19T02:22:29Z<p>Trond: Ny side: {{forsidebilde|Feer.jpg|Du kan møte dem i skogen om sommeren.}} '''Feer''' (''Fedre Naturis'') er en form for overnaturlige vesener fra folketroen. De var visstnok i de eldste foresti…</p>
<hr />
<div>{{forsidebilde|Feer.jpg|Du kan møte dem i skogen om sommeren.}}<br />
'''[[Feer]]''' (''Fedre Naturis'') er en form for overnaturlige vesener fra folketroen.<br />
<br />
De var visstnok i de eldste forestillinger en slags kvinner som bestemte en persons skjebne ved fødselen, kanskje noe lignende norner. Kanskje er det dette som det hentydes til i eventyret om Tornerose.<br />
<br />
[[Feer|Les mer..]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Villmark:Ukens_artikkel/Uke_38,_2010Villmark:Ukens artikkel/Uke 38, 20102010-07-19T02:21:31Z<p>Trond: Ny side: {{forsidebilde|Ulv.jpg|Ulv}} '''Gråulv''', vanligvis kalt '''ulv''' er en av flere arter i hundeslekten, som tilhører hundefamilien. Arten er den mest vanlige ulvearten i verden og finne…</p>
<hr />
<div>{{forsidebilde|Ulv.jpg|Ulv}}<br />
'''Gråulv''', vanligvis kalt '''ulv''' er en av flere arter i hundeslekten, som tilhører hundefamilien. <br />
Arten er den mest vanlige ulvearten i verden og finnes over store deler av den nordlige halvkule. <br />
<br />
I Norge refererer vi gjerne til både arter og underarter når vi sier '''ulv''', '''varg''', '''gråbein''' eller '''skrubb''', men i virkeligheten er ulven i Norge kun en av mange underarter. Denne kalles vanlig ulv.<br />
<br />
[[Ulv|Les mer..]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Villmark:Ukens_artikkel/Uke_37,_2010Villmark:Ukens artikkel/Uke 37, 20102010-07-19T02:20:47Z<p>Trond: Ny side: {{forsidebilde|Dryader.jpg|Dryader}} '''Nymfe''' ''Kvinnus Nymfus'' (av latin: «kvinnelig nymfe») er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon). Nymfene ble tenkt som unge, vakr…</p>
<hr />
<div>{{forsidebilde|Dryader.jpg|Dryader}}<br />
'''[[Nymfe]]''' ''Kvinnus Nymfus'' (av latin: «kvinnelig nymfe») er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon). Nymfene ble tenkt som unge, vakre halvgudinner som streifet omkring i naturen under sang og dans. Ofte var de i følge med større gudommer som Artemis, Hermes og Dionysos, men også Pan og satyrene ble tiltrukket av dem. Nymfene ble dyrka i huler og ved kilder eller ved altere ute i det fri og var et mye brukt motiv i kunsten. De legemliggjorde naturens liv, beskytta vegetasjonen, sørga for buskapen og for menneskenes fruktbarhet.<br />
<br />
[[Nymfer|Les mer..]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Villmark:Ukens_artikkel/Uke_36,_2010Villmark:Ukens artikkel/Uke 36, 20102010-07-19T02:19:46Z<p>Trond: Ny side: {{forsidebilde|WolfInNumedal.jpg|Vanlig ulv}} '''Hundefamilien''' (Canidae), som også i et samlebegrep kalles '''hundedyr''' og gjerne reflekteres til som '''canider''' i vitenskaplig samm…</p>
<hr />
<div>{{forsidebilde|WolfInNumedal.jpg|Vanlig ulv}}<br />
'''Hundefamilien''' (Canidae), som også i et samlebegrep kalles '''hundedyr''' og gjerne reflekteres til som '''canider''' i vitenskaplig sammenheng, er en meget suksessrik og [[Gruppe|naturlig gruppe]] med [[rovdyr]]. Hundefamilien oppsto trolig som gruppe under eocen-epoken, for om lag 40 millioner år siden.<br />
<br />
Hundedyrene deles ofte inn i de to distinkte delgruppene revelignende canider (Vulpini) og hundelignende canider (Canini), som tilsammen består av 13 [[Slekt|slekter]] og 36 nålevende [[art]]er. I tillegg kommer cozumel-grårev, som nylig er oppdaget, men kan være utdødd og fortsatt ikke er beskrevet, og falklandsulv, som er utdødd. Falklandsulven er klassifisert i en egen slekt (den 14.) som døde ut sammen med arten.<br />
<br />
[[Hundefamilien|Les mer..]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Villmark:Ukens_artikkel/Uke_35,_2010Villmark:Ukens artikkel/Uke 35, 20102010-07-19T02:16:33Z<p>Trond: Ny side: {{forsidebilde|Piggsvin.jpg|Piggsvin}} '''Piggsvin''' eller '''pinnsvin''' er en familie av insektetende pattedyr som omfatter flere arter både i Europa, Asia og Afrika. I Norge finnes…</p>
<hr />
<div>{{forsidebilde|Piggsvin.jpg|Piggsvin}}<br />
'''Piggsvin''' eller '''pinnsvin''' er en familie av insektetende [[pattedyr]] som omfatter flere arter både i Europa, Asia og Afrika. I Norge finnes arten europeisk piggsvin, ''Erinaceus europaeus''. Piggsvinet er totalfredet i Norge.<br />
<br />
Størrelse: 25-40 cm. Vekt: 700-1600 g ''(Europeisk piggsvin).'' Farven er brunaktig, men hårene (piggene) er lysere ytterst.<br />
<br />
Piggsvin har en lang og spiss snute og er sålegjengere, slik man også finner hos andre insektetere. De har en ganske rund kropp hvor hårene har form som store, spisse pigger. Hårene er hule og innsatt med keratin. Et voksent piggsvin har 5-7&nbsp;000 pigger som er 20-25 mm lange. Piggene er ikke giftige. Føler dyrene seg truet, vil de rulle seg sammen til en ball, med hode og ben trukket inn under kroppen, og piggene stikkende ut som et forsvarsverk.<br />
<br />
[[Piggsvin|Les mer..]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Villmark:Ukens_artikkel/Uke_34,_2010Villmark:Ukens artikkel/Uke 34, 20102010-07-19T02:15:32Z<p>Trond: Ny side: {{forsidebilde|Brazilian_free-tailed_bat.jpg|Flaggermus}} '''Flaggermus''' (Chiroptera) er en orden som består av forholdsvis små, flyvende pattedyr. Dette er de eneste pattedyrene so…</p>
<hr />
<div>{{forsidebilde|Brazilian_free-tailed_bat.jpg|Flaggermus}}<br />
'''Flaggermus''' (Chiroptera) er en orden som består av forholdsvis små, flyvende [[pattedyr]]. Dette er de eneste pattedyrene som kan fly aktivt ved å slå med vingene ved hjelp av muskelkraft. Flere andre pattedyr kan glidefly, men ikke fly i egentlig forstand.<br />
<br />
Det er beskrevet omkring 950 arter med flaggermus, men man regner med at det finnes omkring 1100.<br />
<br />
Flaggermus har et meget karrakteristisk utseende, og det er sjelden fare for forveksling med andre dyr. Til gjengjeld er mange av artene særdeles like, og artsbestemmelse kan være svært vanskelig.<br />
<br />
[[Flaggermus|Les mer..]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Villmark:Ukens_artikkel/Uke_33,_2010Villmark:Ukens artikkel/Uke 33, 20102010-07-19T02:14:44Z<p>Trond: Ny side: {{forsidebilde|Mann.jpg|Mann i arbeid}} '''Menn''' er det motsatte av kvinner. Det meste angående disse to kjønnene er motsatt av hverandre. Dette kan illustreres med følgend…</p>
<hr />
<div>{{forsidebilde|Mann.jpg|Mann i arbeid}}<br />
'''Menn''' er det motsatte av [[Kvinner|kvinner]].<br />
Det meste angående disse to kjønnene er motsatt av hverandre. Dette kan illustreres med følgende gjenfortelling.<br />
<br />
[[Menn|Les mer..]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Villmark:Ukens_artikkel/Uke_32,_2010Villmark:Ukens artikkel/Uke 32, 20102010-07-19T02:13:43Z<p>Trond: Ny side: {{forsidebilde|Kvinne.jpg|Kvinne i farta}} '''Kvinner''' er det motsatte av menn. Det meste angående disse to kjønnene er motsatt av hverandre. Dette kan illustreres med følgend…</p>
<hr />
<div>{{forsidebilde|Kvinne.jpg|Kvinne i farta}}<br />
'''Kvinner''' er det motsatte av [[Menn|menn]].<br />
Det meste angående disse to kjønnene er motsatt av hverandre. Dette kan illustreres med følgende gjenfortelling.<br />
<br />
[[Kvinner|Les mer..]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Villmark:Ukens_artikkel/Uke_31,_2010Villmark:Ukens artikkel/Uke 31, 20102010-07-19T02:12:26Z<p>Trond: Ny side: {{forsidebilde|Mennesker.jpg|Mennesker}} '''Mennesker''' ''Homo sapiens'' (av latin: «tenkende menneske») er en art tobeinte (menneskeaper). Sammenlignet med andre levende organismer…</p>
<hr />
<div>{{forsidebilde|Mennesker.jpg|Mennesker}}<br />
'''[[Mennesker]]''' ''Homo sapiens'' (av latin: «tenkende menneske») er en art tobeinte (menneskeaper). <br />
Sammenlignet med andre levende organismer på jorden har mennesket en høyt utviklet hjerne som er i stand til abstrakt tenkning, språk og selvinnsikt (bevissthet). Denne mentale kapasiteten, kombinert med en oppreist kroppsholdning som frigjør dets øvre lemmer slik at det kan manipulere gjenstander, har gjort mennesket i stand til å bruke verktøy i større grad enn noen annen kjent dyreart.<br />
<br />
[[Mennesker|Les mer..]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Villmark:Ukens_artikkel/Uke_30,_2010Villmark:Ukens artikkel/Uke 30, 20102010-07-19T02:10:08Z<p>Trond: Ny side: {{forsidebilde|Aitor_JungleKingII_Negro_s.jpg|Aitor JungleKing II er det som vanligvis kalles en ''survival kniv''}} En '''kniv''' er uunnværlig når man ferdes ute i naturen. Den kan …</p>
<hr />
<div>{{forsidebilde|Aitor_JungleKingII_Negro_s.jpg|Aitor JungleKing II er det som vanligvis kalles en ''survival kniv''}}<br />
En '''kniv''' er uunnværlig når man ferdes ute i [[natur]]en.<br />
Den kan brukes til å spikke ved (til et [[bål]]), til å skjære opp mat, [[fisk]] og hermetikk, eller til å rense neglene med.<br />
Noen skjærer seg på den, men det er den ikke beregnet til..<br />
<br />
Det finnes mange typer kniver. Noen er praktiske, og andre er til pynt.<br />
<br />
[[Kniv|Les mer..]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Villmark:Ukens_artikkel/Uke_29,_2010Villmark:Ukens artikkel/Uke 29, 20102010-07-19T02:08:45Z<p>Trond: Ny side: {{forsidebilde|GirBra.jpg|Klatrestativ}} Akkurat som giraffen kan ikke sebraen fly. De liker heller ikke å klatre i trær, derfor er det greit å ha et klatrestativ. [[Sebra|Les …</p>
<hr />
<div>{{forsidebilde|GirBra.jpg|Klatrestativ}}<br />
<br />
Akkurat som [[giraff]]en kan ikke sebraen fly. De liker heller ikke å klatre i [[trær]], derfor er det greit å ha et klatrestativ.<br />
<br />
[[Sebra|Les mer..]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Villmark:Ukens_artikkel/Uke_28,_2010Villmark:Ukens artikkel/Uke 28, 20102010-07-19T02:07:00Z<p>Trond: Ny side: {{forsidebilde|Bears_having_a_nice_time.jpg|To bamser som leker bamseleken}} En bamse er nesten det samme som en bjørn, bare at den er mer leken. Les mer..</p>
<hr />
<div>{{forsidebilde|Bears_having_a_nice_time.jpg|To bamser som leker bamseleken}}<br />
En bamse er nesten det samme som en [[bjørn]], bare at den er mer leken.<br />
<br />
[[Bamse|Les mer..]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Kategori:RovdyrKategori:Rovdyr2010-07-19T01:56:20Z<p>Trond: </p>
<hr />
<div>{{Commonscat|Carnivora}}<br />
<br />
[[Kategori:Dyr]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Kategori:NaturvesenerKategori:Naturvesener2010-07-19T01:51:35Z<p>Trond: </p>
<hr />
<div>[[Kategori:Kategorier]]</div>Trondhttp://www.villmarksliv.nu/wiki/Sn%C3%B8musSnømus2010-01-18T21:19:24Z<p>Trond: </p>
<hr />
<div>{{Taksoboks<br />
| navn=Snømus<br />
| bilde=Snomus.jpg<br />
| bildetekst=Snømus<br />
| norsknavn=Snømus<br />
| vitenskapsnavn=''Mustela nivalis''<br />
| overgrupper=[[Mårdyrfamilien]]<br />
}}<br />
{{Taksoboks-art<br />
| artstall=<br />
| habitat=Terrestrisk<br />
| utbredelse=Den nordlige halvkule.<br />
| deler=«la det stå tomt for underarter,<br />
eller skriv «rase» eller «var» for hhv. raser og varieteter»}}<br />
<br />
{{Taksoboks-slutt}}<br />
<!--La stå som skille til taksoboksen ovenfor--><br />
<br />
<br />
'''Snømus''' er et [[mårdyr]] og det desidert minste [[rovdyr]]et i vår fauna. Levesett og utbredelse ligner mye på [[røyskatt]]ens, men snømusa er en god del mindre. Snømusa og røyskatten er i stand til å fange lemen under snøen, på grunn av deres kroppsfasong.<br />
<br />
== Størrelse ==<br />
Det er tydelig størrelsesforskjell mellom hanner og hunner av snømus, da voksne hanner er 19-23 cm og hunner 17-18 cm, og kan veie henholdsvis 40-100 og 20-40 gram, men betydelig mindre individer er registrert. Gjennomsnittsvekter for hanner og hunner i Sør-Sverige er målt til henholdsvis 100 og 45 gram. En undersøkelse av 22 hunner og 46 hanner i Danmark viste vekter på henholdsvis 39-73 og 54-131 gram (med gjennomsnitt på 50,7 og 85,5 gram). Halelengden (uten endehår) er 3-4 cm eller mindre. Undersøkelser i Sverige har også vist at snømusene i den nordlige delen av utbredelsesområdet har mindre kjønnsdimorfisme, og er generelt mindre enn de som lever lengre sør. Uansett er snømusa det desidert minste rovdyret vi har i vår fauna.<br />
<br />
== Utseende ==<br />
Snømusa er som [[røyskatt]] et typisk [[mårdyr]] av utseende, med en lang, slank kropp. Mange har trodd at de små snømusene var røyskattunger, da de ytre karaktertrekkene ved første øyekast synes å være svært like. Den beste måten å skille de to artene er å se på halen. Halen til snømusa er mye kortere enn hos røyskatt, og mangler svart dusk ytterst. Snømusene som lever i Norge og de nordlige områdene blir helt hvite om vinteren, men underarten ''M. n. vulgaris'' i Sør-Sverige beholder den brune sommerdrakten også om vinteren slik som snømusa ellers i Europa gjør. Hos oss skifter snømusene fra hvit vinterpels til brun sommerpels i april-mai, og til vinterpels i oktober-desember.<br />
<br />
== Utbredelse og antall ==<br />
Snømusa har en cirkumpolar utbredelse, og finnes i Nord-Amerika (''M. n. rixosa'') fra ca. 40°S til høyarktiske områder i nord på samme måte som i Europa, hvor den for øvrig går sørover til Middelhavsområdet (hvor den bl.a. er innført til en del av øyene), Nord-Afrika og Egypt. Den finnes ellers fra Atlanterhavskysten og Azorene (unntatt Irland) i vest østover til Asia nord for Himalaya. Snømusa er introdusert til New Zealand. I Sverige er det identifisert to underarter; ''M. n. nivalis'' i Midt- og Nord-Sverige, og ''M. n. vulgaris'' i Sør-Sverige. De to underartene kan pare seg og få fertilt avkom, og en hybridiseringssone er påvist i Midt-Sverige. ''M. n. vulgaris'' er også den underarten som finnes i resten av Europa. I Norge finnes ''M. n. nivalis''; hvorvidt ''M. n. vulgaris'' og hybriden mellom de to underartene forekommer i Sør-Norge er ikke kjent.<br />
<br />
=== Utbredelse før 1980 ===<br />
I Norge har snømus vært en kjent art i faunaen så langt tilbake som det finnes historiske, skrevne kilder, og den synes å ha hatt en relativt bred utbredelse; fra kyst til høy[[fjell]], men har manglet på enkelte øyer langs kysten. Tidligere var det ikke vanlig å skille mellom røyskatt og snømus, og i sin bok ''Dyrerigets Naturhistorie'' fra 1863 nevner Siebke bare røyskatt og ikke snømus. Helland sier i 1911 at ”lekatten eller snemusen (''putorius nivalis'') er sjeldnere enn røyskatten og forekommer især i fjeldtrakterne i landets indre og på vidderne”.<br />
<br />
=== Utbredelse 1980–2002 ===<br />
Det foreligger ingen opplysninger som tilsier at snømusa har endret sin utbredelse her til lands i løpet av de siste 20-30 årene.<br />
<br />
=== Bestandsstørrelse og bestandsutvikling ===<br />
I Norge har vi ikke grunnlag for å anslå bestanden av snømus, og det er heller ingen ting som tyder på at arten opptrer hyppigere eller sjeldnere sammenlignet med tidligere. På samme måte som røyskatt varierer imidlertid bestanden av snømus sterkt fra år til år, og da i forhold til forekomsten av smågnagere. Det er i de senere år utviklet metoder for å beregne bestandsstørrelsen hos snømus.<br />
<br />
== Reproduksjon og levealder ==<br />
Snømusene er kjønnsmodne når de er ca. 3-4 måneder, og parer seg om våren. Hunnene går drektige ca. 40 dager før ungene kommer til verden. Snømusa kan forplante seg sannsynligvis til flere tider på året, også om vinteren ved god næringstilgang. Denne antagelsen styrkes av at snømusunger er funnet til forskjellige tider på sommeren, og at ungdyr også er funnet om vinteren. Bolet plasseres i et naturlig hulrom, inne i en ur, under et gulv, en gammel musegang eller lignende. Normal kullstørrelse er 4-6, men kull med inntil 12 unger er funnet, og to kull kan forekomme. Ungene er avvent etter ca. 5 uker.<br />
<br />
== Næring ==<br />
Snømusa er en smågnagerspesialist, og eksperimenter har vist at snømus har en type II funksjonell respons. Snømusa er i stand til å forfølge musene i trange ganger og dreper byttet effektivt med et bitt i hodet. Det er vist at snømus er en overskuddsdreper, dvs. at den i perioder dreper mer enn den er i stand til å spise. Undersøkelser i Polen viste at overskuddsdreping stort sett fant sted når dagtemperaturen lå mellom 5°C og –5°C. Tilstedeværelsen av snømus har også vist seg å kunne påvirke formeringsmønsteret hos smågnagere som klatremus og gråsidemus slik at reproduksjonen undertrykkes, og at svingningene i bestanden av arter som [[markmus]] drives av predasjonen fra snømus. Undersøkelser i Polen har vist at snømus er mest aktiv på formiddagen og holder seg i ro om natta, men aktivitetsmønsteret endret seg en del med årstiden.<br />
<br />
== Levested ==<br />
Selv om en kan finne snømus over hele landet, synes den å være mindre vanlig i kystområder sammenlignet med fjellregionen. Vanligst er den i lavalpine områder og boreal bjørkeskog, særlig i tilknytning til beiteområder ved setervoller hvor det er nokså stabil tilgang på smågnagere, også i ”bunnår”, dvs. når smågnagerbestanden generelt er lav. Ofte holder dyrene til i steingjerder og under låver, fjøs og seterbygninger hvor de kan smette ut og inn fra grunnmuren som vanligvis er stablet naturstein. Utenom ynglebolet synes snømusene ikke å ha spesielt permanente oppholdssteder da de stadig er på farten for å finne mat. Generelt er imidlertid forekomst og opptreden av snømus i et område regulert av tilgjengeligheten av smågnagere.<br />
<br />
Snømusene forsvarer territorier (i Storbritannia i gjennomsnitt ca. 7 måneder i løpet av ett år) i forplantningsperioden, som i størrelse hos hannene kan strekke seg over 2-8 ha. Hunnene klarer seg med mindre områder, ned til ca. ett ha som ligger innenfor hannens territorium, men størrelsen på territorier og hjemmeområder avhenger i stor grad av mattilgangen. Utenom forplantningstiden har de ikke territorier.<br />
<br />
== Kommunikasjon ==<br />
Dyrene kommuniserer i første rekke ved duftmarkeringer ved å bruke både urin og ekskrementer, og ved å gni kroppen og analåpningen mot gjenstander i terrenget. Når de er i nærheten av hverandre kan de også benytte lydsignaler.<br />
<br />
== Kilde ==<br />
Norsk Institutt for Naturforskning - NINA ved snømusforsker Kjetil Bevanger.<br />
<br />
==Eksterne lenker==<br />
{{Commons|Mustela nivalis}}<br />
<br />
[[Kategori:Mårdyr]]<br />
[[Kategori:Pattedyr]]</div>Trond