Biller

   

Fra Villmark

Revisjon per 13. sep 2009 kl. 16:45 av Trond (Diskusjon | bidrag)
(diff) ? Eldre versjon | Nåværende versjon (diff) | Nyere versjon ? (diff)
Gå til: navigasjon, søk
Biller
Marihøne (Coccinellidae)
Marihøne (Coccinellidae)
Vitenskapelig(e)
navn:
Coleoptera
Norsk(e) navn: biller
Hører til: vingede insekter,
insekter
Antall arter: 350 000 i verden
3300 i Norge
Habitat: i ferskvann
og på land
Utbredelse: kosmopolittisk

Delgrupper:

Merk! 
Dette er en Liste!
Se flere lister...
A - hode (caput)
B - bryst (thorax)
C - bakkropp (abdomen)
1 - antenne
2 - overkjeve (mandible)
3 - overleppe(labrium)
4 - palpe (maxille)
5 - munnskjold (clypeus)
6 - panne (frons)
7 - isse (vertex)
8 - bryst, «rygg» (scutum)
9 - scutellum
10 - dekkvinge (elytra)
11 - bakkroppsledd (tergit)
12 - stigma, åpning til traké-systemet
13, 14, 15 - bein

Biller (Coleoptera) er en gruppe av insekter med fullstendig forvandling. Biller er den insektordenen med flest arter. Antallet overstiger 350 000 i verden. I Norge er det funnet ca. 3 500 arter.

Innhold

Utseende

Billene viser stor variasjon pÃ¥ i bÃ¥de størrelse og utseende. Størrelsen varierer fra 0,4 mm til 18 cm. Europas minste bille, Baranowskiella ehnstromi, ble funnet i Eikesdalen i Møre og Romsdal sommeren 2000. [Andersen, 2003]

Hudskjelettet er vanligvis kraftig kitinisert (hardt), men dekkvingene er bløte hos noen grupper, som i familien bløtvinger (Cantharidae). Kroppen kan ha mange farver. Brunt og svarte er vanligst, men det finnes fargerike arter i rødt, blått og grønt. Noen er metallisk og skinnende blanke, en «farge» som oppstår ved lysbrytning. Mønster i farger forekommer. Overflaten av hudskjelletet har ofte et mønster eller skulptur. Det er ofte punkter og forhøyninger eller riller og punktrader.

Det forreste vingeparet er beskyttende (harde) dekkvinger (elytra) og brukes ikke til å fly med. Flygefunksjonelle vinger, bakvingene, finnes hos de fleste artene under de harde dekkvingene. Noen biller har sammenvokste dekkvinger og mangler vinger til å fly med.

Munndelene er alltid bitende, og kjevene er som regel ganske kraftige. Ved siden av kjevene er det et par «munnføtter». Antennene varierer mye i utseende, fra noen svært korte, til lange trådformede antenner med store utvekster. Antennene kan ha en utvidelse ytterst, kalt antennekøllen. Denne består av de siste leddene som er utvidet.

Beina varierer fra mer åre (padle) lignende hos noen vannlevende biller som vannkalver. Men hos de landlevende artene er beina ofte lange og smidige løpebein, som hos løpebillene. Andre har bein som egner seg til graving, som hos åtselgravere og tordivler.

Levevis

Billene lever mange ulike steder (habitat), de finnes både i fjellet, skogen, åker og eng, langs vann og mange arter lever også i vann. De finnes med andre ord overalt med et unntak, i saltvann. Men noen arter lever ved havstander, helt nede i fjæresteinene, som noen løpebiller.

Biller finnes nesten på alle tenkelige steder. I eller på sopp, planter og trær, i råtnende organisk materiale, dyremøkk, dødt kjøtt, i sandholdig jord eller mudder. Flere arter er vannlevende, men ingen lever i saltvann.

Føde

Mange arter, som løpebiller, vannkalver og mange flere, er rovdyr. Marihøner lever av bladlus. Andre biller, som åtselgravere, lever av døde dyr. Andre igjen, som gjødselbiller og tordivler, har larvestadiene i råtnende organisk materiale (kompost og dyremøkk).

Langt fra alle er rovdyr og mange er planteetere som lever av planter, røtter og trær. Som snutebiller, bladbiller, barkbiller og trebukklarver. Mens noen lever av nektar og pollen fra blomster, som gullbasser.

Utvikling

Billene har fullstendig forvandling, larven gjennomgår flere hudskift og et puppestadium, før det voksne (imago) stadiet.

Historie

Eldste kjente fossiler er fra perm.

Systematisk Inndeling

I 2004 kom et forslag til norske navn på alle de 296 familiene og underfamiliene til de norske billene [Ødegaard, o.a., 2004]. Mange av gruppene (familiene, over- og underfamilier) har det samme navnet på norsk. Dette er litt underlig, men ikke problematisk der det bare er én undergruppe. Vanskeligere blir det som hos marihøner der det er flere underfamilier og en av dem har det samme navnet som familien (den høyere gruppen). En del familier som ikke er funnet i Norge mangler norske navn.

Et latinsk familenavn ender med ...idae, en underfamilie ender på ...inae og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Nomenklaturen følger hovedsakelig Ødegaard, 2004. (se kilde for detaljer).


Norske arter

I Norge er det funnet ca. 3 500 arter.

Kilder

  • Andersen, J., Hanssen, O. & Ødegaard, F. 2003. Baranowskiella ehnstromi Sörensson, 1997 (Coleoptera, Ptiliidae), the smallest known bettle in Europa, recorded in Norway. Norwegian Journal of Entomology. 50(2) s.139-141
  • Liebherr, J.K. & McHugh, J.V. 2003. Coleoptera (Beetles, Weevils, Fireflies). Side 209-230 i: Resh, V.H. & Cardé, R.D. (red.): Encyclopedia of Insects. Academic Press.
  • Ottesen, P.S. (red.) 1993. Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
  • Ødegaard, Frode, o.a. 2004. Forslag til norske navn pÃ¥ familier og underfamilier av biller. Insekt-Nytt 29 (1/2) Norsk Entomologisk forening. s.27

Eksterne lenker

sv:Skalbaggar

Personlige verktøy