Hvitting

   

Fra Villmark

(Forskjeller mellom versjoner)
Gå til: navigasjon, søk
Trond (Diskusjon | bidrag)
(Ny side: {{Taksoboks | navn=Hvitting | bilde=Hvitting.jpg | bildetekst= | norsknavn=hvitting, <br />kviting (nn.), <br />bleike | vitenskapsnavn=''Merlangius merlangus'' | autor=[[…)
Nyere redigering ?

Versjonen fra 2. aug 2009 kl. 22:39

Hvitting
Hvitting
Vitenskapelig(e)
navn:
Merlangius merlangus
Norsk(e) navn: hvitting,
kviting (nn.),
bleike
Hører til: torskefamilien,
torskefisker,
strålefinnede fisker
Antall arter:
Habitat: hav
Utbredelse: Nord-Atlanteren, nord i Middelhavet, vest i Østersjøen og i Svartehavet

Underarter:


Hvitting (bleike), (Merlangius merlangus), eller (på nynorsk) kviting (av hvit) er en fisk i torskefamilien.

Innhold

Beskrivelse

Hvittingen kan bli inntil 70 cm lang og 3 kg, men vanligvis ikke lenger enn 50 cm. Den er sølvgrÃ¥ i fargen, mørkere pÃ¥ ryggen og lys pÃ¥ buken. Kun unge individer har en liten skjeggtrÃ¥d. Munnen er overbitt. Sidelinjen gjør en svak bue over brystfinnene, som har en svart flekk ved roten. De tre ryggfinnene og to gattfinnene har kun bløtstrÃ¥ler. Den første ryggfinnen har 12 - 15 bløtstrÃ¥ler, den andre har 18 - 25, og den tredje har 19 - 22. Den første gattfinnen har 30 - 35 bløtstrÃ¥ler og den andre har 21 - 23.

Utbredelse og habitat

Hvittingen har sin største utbredelse i nordøstlige deler av Atlanterhavet, fra Gibraltar og nordover til Island og Barentshavet. Finnes også i Svartehavet, Middelhavet og vestlige deler av Østersjøen. I Norge finnes hvittingen langs hele kysten, men mest vanlig sør for Stadt.

Hvittingen opptrer fra 10 - 200 m, ofte pÃ¥ mudder- og sandbunn.

Adferd

Hvittingen er bentopelagisk, men tilbringer mest tid som bunnfisk. Unge hvittinger finnes helt inne ved land, mens de voksne og store individene oppholder seg i litt større avstand til kysten og på større dyp. De kan vandre over store områder, men lite er kjent om vandringsmønstrene.
Hovedføden er krepsdyr og annen fisk som sild. I gytetiden, fra januar til juli, samles hvittingene i store stimer. BÃ¥de eggene og yngelen er pelagisk. NÃ¥r yngelen blir omtrent 10 mm søker den ofte beskyttelse mellom nesletrÃ¥dene til brennmaneter. NÃ¥r den blir 50 - 100 mm lang søker den mot bunnen.

Økonomisk betydning

Hvittingen er en svært god matfisk og det foregår et kommersielt fiske etter den med trål og snurrevad.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Frank Emil Moen (2003) Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna, 3. utg. – KOM Forlag, Kristiansund. ISBN 82-90823-54-1.
  • Per Pethon (2005) Aschehougs store fiskebok, 5. utg. – Oslo. ISBN 82-03-23247-7.

sv:Vitling

Personlige verktøy