Mal:Siste utmerkede liste

   

Fra Villmark

(Forskjeller mellom versjoner)
Gå til: navigasjon, søk
(Ny side: ==={{{1}}}=== {{forsidebilde|Electron shell 087 Francium.png|Francium-atomet med sine syv elektronskall tilhører periode 7. Ett elektron i ytterste skall betyr gruppe 1 (alkalimetall)}…)
Linje 1: Linje 1:
===[[{{{1}}}]]===
===[[{{{1}}}]]===
-
{{forsidebilde|Electron shell 087 Francium.png|Francium-atomet med sine syv elektronskall tilhører periode 7. Ett elektron i ytterste skall betyr gruppe 1 (alkalimetall)}}
+
{{forsidebilde|Chamaecyparis Nootkatensis.jpg|Nutkasypress (Chamaecyparis Nootkatensis)}
-
'''Periodesystemet''' (også kjent som '''Periodetabellen''' eller det '''Periodiske system''') er en klassifiseringstabell som systematiserer grunnstoffene (også kalt ''elementene'') i en tabell etter hvilken periode de tilhører (derav navnet). I antikken var den utbredte oppfatningen at all materie besto av fire grunnelementer: jord, luft, ild og vann. På 1700-tallet ble stadig nye grunnstoff oppdaget, og teorien om fire grunnelementer måtte forkastes. Flere forsøk ble gjort på å systematisere grunnstoffene i en tabell. Ingen lyktes før den russiske kjemiprofessoren Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev i 1869 utarbeidet det første utkastet til periodesystemet ved å organisere grunnstoffene etter atomvekt og kjemiske egenskaper. Den første versjonen ligner ikke så mye på dagens periodesystem, men den grunnleggende utformingen er fortsatt den samme.
+
'''Bartrær''' eller '''furuplanter''' (vitenskapelige navn: ''Pinales, Pinopsida'' eller ''Pinophyta'') er en delgruppe av [[blomsterplanter|blomsterplantene]], som er nakenfrøede planter. Gruppen er delt inn i sju [[familie (biologi)|familier]]. Den har omlag 50 slekter og ca 550 arter over hele verden, men i overveiende grad på den nordlige halvkule. I Norden vokser 43 arter.
-
Dagens periodesystem sorterer grunnstoffene etter antall protoner i atomkjernen (atomnummer) istedet for atomvekt slik Mendelejevs tabell gjorde. Periodesystemets grupper sorteres etter antall elektroner i ytterste elektronskall, og periodene etter antall elektronskall rundt kjernen. Lantanoidene og aktinoidene er metaller som tilhører henholdsvis periode 6 og 7, selv om de vanligvis plasseres for seg selv under tabellen.
+
Bartrærene består av [[tre|trær]] eller [[busk]]er med ofte busk- eller konisk form. Artene har enten skjell- eller nålformede blader. Nålene kan sitte på i flere år før de faller av. Frøene sitter inne i kongler, oftest beskyttet av harde skjell, som kan være lukkede eller mer eller mindre åpne. Enkelte arter sprer frøene med dyr og fugler, andre baserer seg på brannspredning eller vindspredning. Noen arter har hunn- og hannkongler på separate trær.
''[[{{{1}}}|Les mer…]]''
''[[{{{1}}}|Les mer…]]''
<noinclude>[[Kategori:Metamaler|{{PAGENAME}}]]</noinclude>
<noinclude>[[Kategori:Metamaler|{{PAGENAME}}]]</noinclude>

Versjonen fra 15. aug 2009 kl. 10:08

[[{{{1}}}]]

{{forsidebilde|Chamaecyparis Nootkatensis.jpg|Nutkasypress (Chamaecyparis Nootkatensis)} Bartrær eller furuplanter (vitenskapelige navn: Pinales, Pinopsida eller Pinophyta) er en delgruppe av blomsterplantene, som er nakenfrøede planter. Gruppen er delt inn i sju familier. Den har omlag 50 slekter og ca 550 arter over hele verden, men i overveiende grad på den nordlige halvkule. I Norden vokser 43 arter.

Bartrærene består av trær eller busker med ofte busk- eller konisk form. Artene har enten skjell- eller nålformede blader. Nålene kan sitte på i flere år før de faller av. Frøene sitter inne i kongler, oftest beskyttet av harde skjell, som kan være lukkede eller mer eller mindre åpne. Enkelte arter sprer frøene med dyr og fugler, andre baserer seg på brannspredning eller vindspredning. Noen arter har hunn- og hannkongler på separate trær. [[{{{1}}}|Les mer…]]

Hentet fra «http://www.villmarksliv.nu/wiki/Mal:Siste_utmerkede_liste»
Personlige verktøy