Meitemarker

   

Fra Villmark

Revisjon per 16. aug 2009 kl. 17:11 av Trond (Diskusjon | bidrag)
(diff) ? Eldre versjon | Nåværende versjon (diff) | Nyere versjon ? (diff)
Gå til: navigasjon, søk
Meitemarker
Meitemarker
Vitenskapelig(e)
navn:
Lumbricidae
Norsk(e) navn: Meitemarker
Hører til: Leddormer,
Belteormer,
Fåbørstemark
Antall arter: 11 i Norge
over 5 500 i verden
Habitat: jord
Utbredelse: hele verden, men hovedsakelig Eurasia

Delgrupper:

  • Allolodophora
  • Aporrectodea
  • Dendrobaena
  • Eisenia
  • Eiseniella
  • Lumbricus
  • Octolasion

Meitemarker er en familie leddormer som lever i jord, og er viktige for jordkvaliteten, fordi de drenerer og lufter jorda.

Meitemark
pro, pre - munnen, hodeenden
mg - hannlige kjønnsorgan
cli - belte
se - børsterekker
sg - segment
peri - haleenden

Innhold

Utseende

Meitemarker har ikke øyne, men lysømfindtlige celler (fotoreseptorer) i huden, særlig på den fremre delen av kroppen.

De største meitemarkene i verden finnes i Australia, og skal kunne bli flere meter lange.

Levevis

Meitemarken lever av organisk materiale, som råtnende planterester. De drar med seg dødt løv ned under bakken, og er dermed med på å tilføre jorden ekstra næringsstoffer. De graver og lager ganger som gjør at det kommer luft ned i jorden. Dette er nyttig for plantene som vokser der.

Meitemarker finnes helst i feit, fin matjord, men de er nesten over alt, selv i ganske sandholdig eller sur skogsjord.

Meitemarken puster med huden. Alle levende celler må være i et fuktig miljø for å fungere. Derfor må meitemarken passe på at huden ikke tørker ut. Nede i jorden er meitemarken beskyttet mot solys, og det er nok fuktighet slik at hudcellene ikke tørker ut.

Når det er kraftig regnvær ser man ofte mange meitemark på overflaten. Grunnen til dette er uvisst, men det kan være at gangene til meitemarken blir fylt med vann slik at marken drukner. Mye kan likevel tyde på at dette hovedsakelig er for å finne maker. Observerer man meitemark som ligger helt eller delvis over bakken på fuktige, våte netter, ser man ofte to og to som henger sammen.

Deler man en meitemark i to deler, vil begge delene leve videre for en stund. Men til slutt vil haleseksjonen dø. Ikke fordi den er skilt fra halve kroppen og alt det ubehag som det normalt fører med seg, men fordi den mangler en munn. Slik sulter bakdelen ihjel og dør.

Norske arter

Det er 11 arter i Norge. Den lengste kan bli 30 cm.

  • Stubbemeitemark (Dendrobaena rubidus)
  • Mosemeitemark (Dendrobaena octaedra)
  • Grønn meitemark (Allolodophora clorotica)
  • Skogmeitemark (Lumbricus rubellus)
  • Stor meitemark (Lumbricus terrestis) - den største norske arten, kan bli omtrent 30 cm lang.
  • Blå meitemark (Octolasion cyaneum)
  • Rose meitemark (Aporrectodea rosea)
  • Lang meitemark (Aporrectodea longa)
  • Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa)
  • Kompostmeitemark (Eisenia foetida)
  • Bekkemeitemark (Eiseniella tetraedra)


Meitemarkenes systematiske tilhørighet

Meitemarkene hører hjemme i klasse fåbørstemakker eller jord- og ferskvannsleddormer («Oligochaeta»). Nyere forskning har viser at fåbørstemarkene har gitt opphav til klasse igler, og derved er en parafyletisk gruppe. I dag er meitemarkene plassert i gruppen belteormer som både omfatter de tradisjonelle fåbørstemarkene og iglene.

Personlige verktøy