Alver

   

Fra Villmark

(Omdirigert fra Alv)
Gå til: navigasjon, søk
Alv
Alvene er ikke lette å fotografere.
Alvene er ikke lette å fotografere.
Vitenskapelig(e)
navn:
Alvus Naturis
Norsk(e) navn: Alv
Hører til: Menneskelignende skapninger
Antall arter: 4
Habitat: I tett skog og i huler
Utbredelse: Finnes utenfor tettbygde strøk.

Delgrupper:

  • Skogsalver

Alven er opprinnelig et noe uklart vesen. PÃ¥ tysk kalles de «elfe», pÃ¥ gammelengelsk «Ã¦lfe» og i norrøn mytologi «alfar». I den eldre Edda finner vi dem gjerne i selskap med æsene, men de bor pÃ¥ et sted for seg, «Alvheim». Deres faktiske funksjon er ikke helt klar, men de finnes i følget til guden Frøy. Det er naturlig Ã¥ tro at de er knyttet til Vanene og kultusen omkring disse. Frøy selv bor ogsÃ¥ i Alvheim. I følge kvadet AllvissmÃ¥l kan en fÃ¥ det bildet at vi snakker om svært estetiske skapninger, utfra tanken om at navnene de gir himmelen og skogen er knyttet til adjektivet «fager» (Fagerloft, fagergrein. Sola er «fagerhjul»).

Alvene opptrer ofte i ballader, pÃ¥ de britiske øyene opptrer alvene ogsÃ¥ i sagn, men i nordiske vandresagn er det huldra som tar alvenes plass. I balladen «Olav Liljekrans» ser vi at «Alvemøya» gjør krav pÃ¥ Olav dagen før han skal gifte seg, og slÃ¥r ham nesten ihjel fordi han avviser henne. Alvemøya er beslektet med Huldra og havfrua. I skotsk tradisjon møter vi ofte «alvekongen» som forfører den unge jenta til berget eller sitt underjordiske slott. I en variant mÃ¥ broren hennes hente henne hjem igjen. I en annen variant er det kjæresten hennes som mÃ¥ spille henne ut av berget.

Alvheim og dødsriket forveksles ofte i engelsk og keltisk tradisjon. Den greske Orfeus-myten, som originalt handler om dødsriket, blir i England knyttet til alvekongen og hans følge.

Alvene beskrives på mange forskjellige måter. Det er kan være vanskelig å plassere alvene i mytologiens verden, da de fortsatt fortryller religionshistorikere som forsøker å gi dem en fast og tydelig plass i de overnaturlige maktenes verden og hierarki. De er omtalt både i folketro og i gammel gudemytologi.

I den germanske folktroen beskrives alvene som vakre, skinnende vesener som sammenlignes med solens stråler. De kvinnelige alvene kalles mare, som ifølge den germanske folketroen, hjemsøkte mennesker i drømmene deres mens de sov.

Se også

Personlige verktøy