Gran

Fra Villmark

(Forskjeller mellom versjoner)

Nåværende revisjon fra 13. aug 2009 kl. 00:37

Gran

Vitenskapelig(e) navn:	Picea abies
Norsk(e) navn:	gran, grantre
Hører til:	granslekten, furufamilien, bartrær
Antall arter:
Habitat:	temperert klima
Utbredelse:	Eurasia
Underarter:

Gran (Picea abies), også kalt norsk gran («Norwegian Spruce») er et tre i furufamilien.

Grantre.

float Granas blomster, hunnblomstene røde og hannblomstene gulbrune.

Ormegran er en form - Picea abies f. virgata.

Karaktertrekk og varianter

Grantrær kan bli opptil 50 m høye. Den har flatrot som vanligvis ikke går lenger ned i bakken enn 1 m. Blomstring i mai. Trekronen er smalt konisk, grenene ofte litt hengende og svaie. Barken er rent brun eller gråbrun, årsskuddene kan være oransjebrune og litt hårete. De er flate under, og har barnåler oppå. Nålene er inntil 10 mm lange og 3 mm brede, mørkegrønne og litt blanke. Unge hunnblomster er rubinrøde og opprette. Konglene kan bli 10-20 cm lange, men sjelden mer enn 3 cm brede, og ofte hengende. Kongleskjellene har rombeform, de er ovale, og spisse ytterst. Et grantre kan i spesielle tilfeller bli ca 500 år gammelt.

Varianter omfatter sibirgran (Picea obovata), mens en vanlig form er ormegran (Picea abies f. virgata) med lange og hengende grener som ofte nesten ikke er greindelte.

Granas historie i Norge

I Norge vokser det både vill og dyrket gran. Vill gran forekommer helt nord til Pasvik som spredte forekomster. Skogdannende gikk den like nord for Bjellånes i Dunderlandsdalen i Rana. Da Sulitjelma gruber ble etablert i 1880-årene, var det også gran der. Den ble utryddet av hogst, geitehold og utslipp fra smeltehytta. Etter siste istid fantes det ikke gran i Norge. Den etablerte seg rundt 500-400 f.Kr., først i Lierne i Nord-Trøndelag. Derfra spredte den seg sørover og nordover. På helleristningene i Østfold finnes det bare to avbildninger av trær, og de ser ut til å vise to grantrær. I bronsealderen var grantrær fremdeles sjeldne i Norge, noe som kan forklare avbildningene, som er å finne ved Solberg gård i Sarpsborg kommune. Etter formen på de avbildete skipene å dømme, kan dette helleristningsfeltet dateres til 800-tallet f.Kr. De to bartrærne ses nederst i feltet. ^[1]

Til Lierne kom grana fra Sverige, dit den hadde spredt seg fra det nordlige Russland via Finland. Man regner med at grana hadde nådd grenseområdene ved Ladogasjøen for omkring 5 500 år siden. Det tok ytterligere 2 500 år før den nådde fram til Finlands vestkyst og grensestrøkene inn mot Sverige ved Bottenviken. Derfra sperdte grana seg videre sørover og vestover i Sverige, før den til slutt nådde Norge.

Fra Lierne tok det grana ytterligere 800-1 000 år å nå de mest sentrale strøkene på Østlandet. Man regner således med at eksempelvis de nordvestre delene av Nordmarka (Ringkollen og Krokskogen) først fikk grantrær omkring år 450-500 e.Kr., mens for eksempel Nittedalstraktene fikk gran alt i år 215-390 e.Kr. Til Hurdal og Vestre Toten kom den trolig alt i det første hundreåret etter år 0.

Utbredelse

Eurasia

Den eldste levende gran i Norge er registrert i Trillemarka i Buskerud og er 484 år (2008). I Skandinavia er den eldste grana funnet i Vilhelmina kommune i Sverige. Den var hele 587 år (1999).

På engelsk heter gran Norway Spruce. Dette kommer av at engelskmennene lærte å kjenne dette treslaget først ved kjøp av trevirke fra Norge. I 1666 brant store deler av London ned, noe som medførte stor etterspørsel etter grantrevirke.

I dag er gran det mest dominerende treslaget i Norge, selv om den fortsatt ikke har fått fotfeste på Vestlandet. ^[2]

Verdens eldste levende tre

I Fulufjällets nationalpark i Dalarna i Sverige er det oppdaget ei levende gran som vokser på et rotsystem som er C14-datert til 9 550 år gammelt. Funnet kan føre til at vi må revidere vår forståelse for når og fra hvor grantreet kom til Skandinavia. ^[3]

Leif Kullman, professor i naturgeografi ved Umeå universitet, har kartlagt granas utbredelse og funnet en rekke grantrær som er mellom sju og ni tusen år gamle. Den eldste av disse antas å være det eldste levende treet i hele verden. Kullman hevder at trærne har overlevd som lavtvoksende buskvekster. ^[3]

Bruk

Gran er et svært viktig treslag som opp gjennom tidene har medvirket til velstand gjennom båtbygging, husflid og fremveksten av sagbruks- og treforedlingsindustrien i Norden. Tradisjonelt er gran også det mest vanlige juletreet i de norske hjem.

Mesteparten av grantømmeret blir brukt til skurlast (planker og bord til husbygging og innredning). Tremasse og cellulose blir brukt til papirproduksjon. Grantrefibrene (cellene) er lange og derfor godt egnet til formålet. Det dårligste tømmeret blir brukt til produksjon av spon- og fiberplater.