Bartrær

   

Fra Villmark

Gå til: navigasjon, søk
Bartrær
Nutkasypress (Chamaecyparis Nootkatensis)
Nutkasypress (Chamaecyparis Nootkatensis)
Vitenskapelig(e)
navn:
Pinales,
Pinopsida,
Pinophyta
[Pinatae,
Coniferae,
Coniferales]
Norsk(e) navn: bartrær,
nåletrær,
koniferer
Hører til: blomsterplanter,
karplanter
Antall arter: 600
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis

Delgrupper:

  • Furufamilien (Pinaceae)
  • Barlindfamilien (Taxaceae)
  • Sypressfamilien (Cupressaceae)
  • Apeskrekkfamilien (Araucariaceae)
  • Paraplyfurufamilien (Sciadopityaceae)
  • Cephalotaxaceae
  • Podocarpaceae
Merk! 
Dette er en Liste!
Se flere lister...
Pinje er en art i furuslekten.
Europeisk lerk i høstfarger.
Blader og frukt av barlind.
Skjellgran.

Bartrær eller furuplanter (vitenskapelige navn: Pinales, Pinopsida eller Pinophyta) er en delgruppe av blomsterplantene, som er nakenfrøede planter. Gruppen er delt inn i sju familier. Den har omlag 50 slekter og ca 550 arter over hele verden, men i overveiende grad på den nordlige halvkule. I Norden vokser 43 arter,[1] i Norge trolig 37.[2]

Bartrærene består av trær eller busker med ofte busk- eller konisk form. Artene har enten skjell- eller nålformede blader. Nålene kan sitte på i flere år før de faller av. Frøene sitter inne i kongler, oftest beskyttet av harde skjell, som kan være lukkede eller mer eller mindre åpne. Enkelte arter sprer frøene med dyr og fugler, andre baserer seg på brannspredning eller vindspredning. Noen arter har hunn- og hannkongler på separate trær.

Furu, gran, einer og barlind er de vanligste, og de eneste naturlige bartrærne i Norge, de to sistnevnte også i hele Skandinavia inklusive Danmark. I Storbritannia vokser alle fire unntatt gran naturlig.[3] De er hardføre og var tidlige til å etablere seg etter istiden. De øvrige 33 artene i landet vårt er alle innførte og naturalisert.

Innhold

Arter i Norge

Det samlede antallet av arter som forekommer i Norge gjennom utplanting eller som er forvillet fra hager og parker, er 37, gjengitt nedenfor fordelt på slektene de tilhører:

  • Furuslekten: furu, lappfuru, buskfuru, bergfuru, vrifuru, sembrafuru, sibirsk sembrafuru
  • Granslekten: gran, sibirgran, kvitgran, sitkagran, engelmannsgran, serbergran, blågran, lutzgran
  • Douglasgranslekten: douglasgran
  • Edelgranslekten: edelgran, sibiredelgran, nobeledelgran, balsamedelgran, coloradoedelgran, kjempeedelgran, fjelledelgran, nordmannsedelgran
  • Hemlokkslekten: vestamerikansk hemlokk, canadahemlokk, fjellhemlokk
  • Lerkslekten: europalerk, sibirlerk, dahurialerk, japansk lerk
  • Einerslekten: einer, fjelleiner
  • Barlindfamilien: barlind
  • Dvergsypresslekten: lawsonsypress, nutkasypress
  • Tujaslekten: østamerikansk tuja, kjempetuja

Bartrærnes taksonomi

Taksogrupperingen av bartrærne er nedenfor gjengitt med basis i internasjonal systematikk – The Angiosperm Phylogeny Group og APG II-systemet fra 2003 med 83 ordener og 461 familier av karplanter – og det nyeste nordiske standardverket[4] med 5 klasser og 155 familier av planter i Norden.

For de familiene som er vanlige i Norden, merkes utbredelsen med landkode i fet skrift med basis i det norske standardverket (2005)[5] og det nyeste nordiske standardverket (2007)[6].

Landkodene for nordisk utbredelse er: d Danmark. f Finland. i Island. n Norge. sv Svalbard. s Sverige. uk Storbritannia. Landkoder i fete typer angir naturlig forekommende arter, mens landkoder i kursiv angir naturalsierte arter som har spredd seg etter utplanting eller hagehold.

Listen nedenfor omfatter alle 50 slektene, og 90 av de omlag 550 artene av bartrær som finnes. Samtlige arter oppgis i de separate artiklene for familier og slekter.


  • Karplanter (Tracheophyta) [7]
    • Karsporeplanter (Pteridophyta)
      • Klasse: Kråkefotplanter
      • Klasse: Snelleplanter
      • Underdivisjon: Bregneplanter
    • Frøplanter (Spermopsida) [7]
      • Klasse: Dekkfrøede planter (Angiospermae, Magnoliaphytina, Magnoliopsida)
      • Underklasse: Tofrøbladete planter (Dicotyledones) , 105 familier i Norden
      • Underklasse: Enfrøbladete planter (Monocotyledones, Liliopsida) , 31 familier i Norden
      • Klasse: Nakenfrøede planter (Gymnospermae)
        • Underklasse: Ephedraplanter (Ephedrales)
        • Underklasse: Gnetumplanter (Gnetales)
        • Underklasse: Konglepalmer (Cycadales)
        • Underklasse: Tempeltre (Ginkgopsida)
        • Underklasse: Welwitschia
        • Underklasse: BARTRÆR (PINOPSIDA) , 8 familier, 3 i Norden [8]
        • Orden: Furuplanter (Pinales)
          • Furufamilien (Pinaceae) , 11 slekter, 5 i Norden
            • Furuslekten (Pinus), 115 arter
              • furu (Pinus sylvestris) f n s uk
                • lappfuru (Pinus sylvestris. var. lapponica)
              • revehalefuru (Pinus aristata) i
              • vrifuru eller «kontortafuru» (Pinus contorta ssp latifolia) n
                • kystvrifuru (Pinus contorta subsp. contorta) n uk
              • aleppofuru (Pinus halepensis)
              • buskfuru (Pinus mugo ssp. mugo) d n s
                • bergfuru (Pinus mugo ssp. uncinata) n s
                • alpefuru (Pinus mugo ssp. x rotundata)
              • svartfuru eller «Austrian Pine» (Pinus nigra) d s uk
              • strandfuru eller klyngefuru, «Cluster Pine», «Maritime Pine» (Pinus pinaster) uk
              • pinje (Pinus pinea)
              • montereyfuru (Pinus radiata) uk
              • rødfuru eller «Norway Pine» (Pinus resinosa)
              • sibirsk sembrafuru eller «Sibirfuru» (Pinus sibirica) f n s
              • weymouthfuru (Pinus strobus) d s uk
            • Granslekten (Picea), 35-40 arter
              • gran (Picea abies) d f n s
                • sibirgran (Picea obovata) f n s (mulig underart)
              • engelmanngran (Picea engelmanni)
              • kvitgran (Picea glauca) d n s
                • lutzgran eller Lutsigran (Picea glauca x sitchensis)
              • sitkagran (Picea sitchensis) n uk
              • svartgran (Picea mariana)
              • serbergran (Picea omorika)
              • orientgran (Picea orientalis) uk
              • blågran (Picea pungens)
            • Edelgranslekten (Abies), 50 arter
              • balsamgran (Abies balsamea) (østre Canada) n s
              • edelgran eller «Silver Fir» (Abies alba) d n s uk
              • fjelledelgran (Abies lasiocarpa) (Rocky Mountains)
              • nordmannsgran (Abies nordmanniana) n s
              • nobeledelgran (Abies procera) n s
              • sibiredelgran (Abies sibirica) f n s
              • kjempeedelgran (Abies grandis) f n s uk
            • Hemlokkslekten (Tsuga), 9 arter
              • canadahemlokk eller «Østamerikansk hemlokk» (Tsuga canadensis)
              • vestamerikansk hemlokk (Tsuga heterophylla) n s uk
              • fjellhemlokk (Tsuga mertensiana)
            • Lerkslekten (Larix), 14 arter
              • europalerk (Larix decidua) d n s
              • japanlerk (Larix kaempferi)
              • amerikansk lerk eller «Tamarack» (Larix laricana) uk
              • sibirlerk (Larix sibirica) f n s
              • dahurialerk eller «Gmelinilerk» (Larix dahurica, Larix gmelinii)
            • Gullerkslekten (Pseudolarix), 1 art
              • gull-lerk (Pseudolarix amabilis)
            • Cathayaslekten (Cathaya), 1 art
              • Cathaya argyrophylla
            • Douglasgranslekten (Pseudotsuga), 5 arter
              • douglasgran eller «Kystdouglasgran» (Pseudotsuga menziesii subsp. menziesii) n s uk
                • Rocky Mountain-douglasgran' (Pseudotsuga menziesii subsp. glauca)
              • kinesisk douglasgran (Pseudotsuga sinensis var. sinensis)
            • Keteleeria (Keteleeria), 3 arter
            • Sederslekten (Cedrus), 5 arter
              • atlasseder (Cedrus atlantica)
              • himalayaseder (Cedrus deodara)
              • libanonseder (Cedrus libani)
            • Nothotsuga (Nothotsuga), 1 art
              • Nothotsuga longibracteata
          • Barlindfamilien (Taxaceae) , 3 slekter, 15 arter [9]
            • Barlindslekten (Taxus)
              • barlind eller europeisk barlind (Taxus baccata) d n s uk[10]
              • canadisk barlind (Taxus canadensis)
              • kinesisk barlind (Taxus chinensis)
              • japansk barlind (Taxus cuspidata)
            • Pseudotaxusslekten (Pseudotaxus)
            • Sørbarlindslekten (Austrotaxus)
          • Blomsterbarlind-familien eller druetaksfamilien (Cephalotaxaceae), 3 slekter, 22 arter [11]
            • Nøttebarlindslekten (Torreya)
            • Druetaksslekten eller «plommebarlindslekten» (Cephalotaxus)
            • Catkinbarlindslekten (Amentotaxus)
          • Sypressfamilien (Cupressaceae) , 30 slekter, 4 i Norden
            • Einerslekten (Juniperus), 50-67 arter
              • kinesisk einer (Juniperus chinensis)
              • einer (Juniperus communis) d f n s uk
                • fjelleiner (Juniperus communis ssp alpina) d n s
              • syrisk einer (Juniperus drupacea)
              • taiwansk einer eller «Chinese Prickly Juniper» (Juniperus formosana)
              • tempeleiner (Juniperus rigida)
              • østlig einer eller «Eastern Red Cedar», «Pencil Cedar» (Juniperus virginiana)
            • Sypressfuruslekten (Actinostrobus), 3 arter
            • Tasmaniasypresslekten (Athrotaxis), 2-3 arter
            • Austrocedrusslekten (Austrocedrus), 1 art
            • Callitrisslekten (Callitris), 15 arter
            • Røkelsessederslekten (Calocedrus)
            • Dvergsypresslekten (Chamaecyparis)
              • Taiwansypress (Chamaecyparis formosensis)
              • Lawsonsypress eller «edelsypress» (Chamaecyparis lawsoniana) d s uk
              • Hinokisypress (Chamaecyparis obtusa)
              • Sawarasypress (Chamaecyparis pisifera)
              • Hvit sypress (Chamaecyparis thyoides)
            • Sypresslekten (Cupressus)
              • arizonasypress (Cupressa arizonica)
                • glatt arizonasypress (Cupressa arizonica var. glabra)
              • guadalupesypress (Cupressus guadalupensis)
              • montereysypress]] (Cupressus macrocarpa) uk
              • meksikansk sypress (Cupressus lindleyi)
              • vanlig sypress eller «Italiensk sypress» (Cupressus sempervirens)
              • himalayasypress eller «vestlig himalayasypress» (Curpressus torulosa)
                • Gullsypresslekten i Nord-Amerika (Callitropsis) = syn. Cupressus
              • Nutkasypresslekten (Callitropsis, Xanthocyparis) = syn. Cupressus, Chamaecyparis
                • nutkasypress (Xanthocyparis nootkaensis) = syn. Cupressus nootkatensis, Chamaecyparis nootkaensis uk
            • Sugislekten eller «Japansederslekten» (Cryptomeria)
              • japanseder (Cryptomeria japonica)
            • Cunninghamiaslekten (Cunninghamia), 2 arter
            • Diselmaslekten (Diselma), 1 art
              • Diselma archeri (Tasmania)
            • Fitzroyaslekten (Fitzroya), 1 art
              • Patagoniasypress (Fitzroya cupressoides)
            • Fujiansypresslekten (Fokienia), 1 art
              • Fujiansypress (Fokienia hodginsii)
            • Glyptostrobusslekten (Glyptostrobus)
            • Libocedrusslekten (Libocedrus), 5 arter
            • Papuacedrusslekten (Papuacedrus) = syn. Libocedrus, 1 art
            • Pilgerodendronslekten (Pilgerodendron) = syn. Libocedrus, 1 art
            • Microbiotaslekten (Microbiota), 1 art
            • Neocallitropsisslekten (Neocallitropsis), 1 art
            • Orientalsk tuja (Platycladus), 1 art?
              • Orientalsk tuja (Platycladus orientalis) uk
            • Redwoodslekten(Sequoia)
              • kystsequoia eller «redwood» (Sequoia sempervirens)
            • Kjempesequoiaslekten(Sequoiadendron)
              • mammuttre eller «kjempesequoia» (Sequoiadendron giganteum)
            • Metasequoiaslekten (Metasequoia)
              • urtre, «urtidstre» eller «vannsypress» (Metasequoia glyptostroboides)
            • Taiwaniaslekten (Taiwania), 1 art
            • Taxodiumslekten (Taxodium), 3 arter
            • Tetraclinisslekten (Tetraclinis), 1 art
            • Tujaslekten (Thuja), 5 arter
              • koreansk tuja (Thuja koraiensis)
              • østamerikansk tuja eller «Eastern White Cedar» (Thuja occidentalis) uk
              • kjempetuja eller «Western Red Cedar »(Thuja plicata) uk
            • Thujopsisslekten (Thujopsis), 1 art
              • Hiba (Thujopsis dolabrata)
            • Widdringtoniaslekten (Widdringtonia), 4 arter
          • Apeskrekkfamilien eller skjellgranfamilien (Araucariaceae)
            • Skjellgranslekten(Araucaria)
              • skjellgran eller «apetre» (Araucaria araucana)
              • stuegran (Araucaria heterophylla) / (Araucaria excelsa)
              • cookfuru (Araucaria columnaris)
            • Kaurislekten (Agathis), 21 arter
            • Wollemiaslekten (Wollemia)
              • wollemiafuru (Wollemia nobilis)
          • Paraplyfurufamilien (Sciadopityaceae)
            • Paraplyfuruslekten (Sciadopitys), 1 art
              • paraplyfuru eller «Japanese Umbrella Pine» (Sciadopitys verticillata)
          • Gultrefamilien (Podocarpaceae), sørlige halvkule, 17-19 slekter
            • Acmopyle
            • Afrocarpus, 6 arter
            • Dacrycarpus, 9 arter
            • Dacrydium, 16-19 arter
            • Falcatifolium
            • Halocarpus
            • Lagarostrobos
            • Lepidothamnus
            • Manoao, 1 art
            • Microcachrys, 1 art
            • Microstrobos
            • Nageia
            • Parasitaxus
            • Phyllocladus, 5 arter
            • Podocarpus, 105 arter
            • Prumnopitys
            • Retrophyllum
            • Saxegothaea
            • Sundacarpus


Listen er fullstendig på slektsnivå, og på artsnivå hva angår artene som vokser i Norden. Det er også listet noen arter som ikke vokser i Norge, og disse står i kursiv skrift. Det er ikke systematikk i hvilke av disse artene som er inkludert, stort sett er det de mest kjente eller økonomisk viktige artene som er med.

Referanser

  1. Stenberg, L, Bo Mossberg, Steinar Moen (red), Gyldendals store nordiske Flora, 2003, Oslo 2007, side 60-67. ISBN 978-82-05-32563-0
  2. Lid, Johannes, D. T. Lid og Reidar Elven (red), Norsk Flora, 7.utgåva, Det norske Samlaget, Oslo 2005 (2007), side 141-149. ISBN 978-82-521-6029-1
  3. Owen Johnson & David More, Collins Tree Guide, London 2004, ISBN 978-0-00-720771-8
  4. Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007).
  5. Johannes Lid og Dagny Tande Lid, Reidar Evjen (red.), Norsk Flora, 7.utgåva, Det norske Samlaget, Oslo 2005. ISBN 978-82-521-6029-1.
  6. Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007). ISBN 978-82-05-32563-0.
  7. 7,0 7,1 Lennart Stenberg (red), Steinar Moen: Gyldendals store nordiske flora, 2003 (Oslo 2007), side 33.
  8. Lennart Stenberg (red), Steinar Moen: Gyldendals store nordiske flora, 2003 (Oslo 2007), side 60-67.
  9. Henføres noen ganger til Orden: Taxales.
  10. I Danmark kun i Vejle kommune.
  11. Henføres noen ganger til barlindfamilien (Taxaceae).

Eksterne lenker

  • Furufamilien fra Tree of Life web.org
  • Pinophyta fra The Gymnosperm Database
  • Live Science, 300 million-year-old conifer in Illinois, mars 2007
  • Pinophyta, liste ovr alle artene fra «Conifer Database» av A. Farjon, i 2008 Catalogue of Life
Personlige verktøy