Hare

   

Fra Villmark

(Forskjeller mellom versjoner)
Gå til: navigasjon, søk
(Ny side: {{Arbeid_pågår}} {{Taksoboks | navn=Hare | bilde=Lepus timidus.jpg | bildetekst=Hare | norsknavn=Hare | vitenskapsnavn=''Lepus timidus'' | overgrupper=haredyr}} {{Taksoboks-art | habi…)
Linje 9: Linje 9:
{{Taksoboks-art
{{Taksoboks-art
| habitat=stort sett [[fjell]] og [[snø]]rike områder
| habitat=stort sett [[fjell]] og [[snø]]rike områder
-
| utbredelse=[[Eurasia]]}}
+
| utbredelse=Eurasia}}
{{Taksoboks-slutt}}
{{Taksoboks-slutt}}
<!--La stå som skille til taksoboksen ovenfor-->
<!--La stå som skille til taksoboksen ovenfor-->
'''Hare''', også kalt '''alminnelig hare''' eller '''nordhare''', er en [[art]] i [[harer|harefamilien]].
'''Hare''', også kalt '''alminnelig hare''' eller '''nordhare''', er en [[art]] i [[harer|harefamilien]].
-
Den er i stor grad tilpasset nordlige eller høytliggende omgivelser. Den finnes fra [[Fennoskandia]] til østlige [[Sibir]], i tillegg finnes det isolerte bestander i [[Alpene]], [[Irland]], [[Polen]], [[Storbritannia]] og [[Hokkaido]]. Den har blitt introdusert til [[Shetland]] og [[Færøyene]].
+
Den er i stor grad tilpasset nordlige eller høytliggende omgivelser. Den finnes fra Fennoskandia til østlige Sibir, i tillegg finnes det isolerte bestander i Alpene, Irland, Polen, Storbritannia og Hokkaido. Den har blitt introdusert til Shetland og Færøyene.
-
Om sommeren har alle populasjonene pels i forskjellige bruntoner. Når vinteren kommer skifter de til en hvit vinterpels. Den irske rasen (''Lepus timidus hibernicus'') holder seg brun hele året, og det er sjelden at individer utvikler hvit pels. Hos denne rasen kan halens overside ha en mørk/grå farge, mens halens overside hos alle andre populasjoner alltid er hvit. Irske nordharer er også større enn de fleste andre nordharer. Hvis man er uoppmerksom på disse tingene, kan det være lett å ta en irsk nordhare for å være en [[sørhare]].
+
Om sommeren har alle populasjonene pels i forskjellige bruntoner. Når vinteren kommer skifter de til en hvit vinterpels. Den irske rasen (''Lepus timidus hibernicus'') holder seg brun hele året, og det er sjelden at individer utvikler hvit pels. Hos denne rasen kan halens overside ha en mørk/grå farge, mens halens overside hos alle andre populasjoner alltid er hvit. Irske nordharer er også større enn de fleste andre nordharer. Hvis man er uoppmerksom på disse tingene, kan det være lett å ta en irsk nordhare for å være en sørhare.
-
Nordharer har forskjellige matvaner fra omrÃ¥de til omrÃ¥de. Nord i [[Skandinavia]], hvor bakken i mÃ¥nedsvis av gangen kan være dekket av snø, gresser harene pÃ¥ kvister og [[bark]]. I omrÃ¥der hvor snø er sjeldnere, som Irland, eter de for det meste [[gress]].  
+
Nordharer har forskjellige matvaner fra omrÃ¥de til omrÃ¥de. Nord i Skandinavia, hvor bakken i mÃ¥nedsvis av gangen kan være dekket av snø, gresser harene pÃ¥ kvister og [[bark]]. I omrÃ¥der hvor snø er sjeldnere, som Irland, eter de for det meste [[gress]].  
-
I nordlige deler av [[Finland]] og [[Sverige]] konkurrerer nordharen med sørharen om leveområdene. Sørharen er større, og oftest i stand til å fordrive nordharen, men er dårligere tilpasset til å leve i snørike områder: Føttene er mindre og vinterpelsen har mye brunt i seg.
+
I nordlige deler av Finland og Sverige konkurrerer nordharen med sørharen om leveområdene. Sørharen er større, og oftest i stand til å fordrive nordharen, men er dårligere tilpasset til å leve i snørike områder: Føttene er mindre og vinterpelsen har mye brunt i seg.
-
[[Polarhare]]n ble tidligere regnet som en underart av nordharen, men den regnes nå som en egen art. Noen biologer mener at den irske haren også bør skilles ut som egen art.
+
Polarharen ble tidligere regnet som en underart av nordharen, men den regnes nå som en egen art. Noen biologer mener at den irske haren også bør skilles ut som egen art.
Haren er 50-75 cm lang, med en 7-12 cm lang hale. Vekta er 2,5 - 5 kg.  
Haren er 50-75 cm lang, med en 7-12 cm lang hale. Vekta er 2,5 - 5 kg.  

Versjonen fra 31. des 2009 kl. 23:56

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.
Det har ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uken, så denne markeringen kan nå fjernes.
Hare
Hare
Hare
Vitenskapelig(e)
navn:
Lepus timidus
Norsk(e) navn: Hare
Hører til: haredyr
Antall arter:
Habitat: stort sett fjell og snørike områder
Utbredelse: Eurasia

Underarter:

Hare, også kalt alminnelig hare eller nordhare, er en art i harefamilien. Den er i stor grad tilpasset nordlige eller høytliggende omgivelser. Den finnes fra Fennoskandia til østlige Sibir, i tillegg finnes det isolerte bestander i Alpene, Irland, Polen, Storbritannia og Hokkaido. Den har blitt introdusert til Shetland og Færøyene.

Om sommeren har alle populasjonene pels i forskjellige bruntoner. Når vinteren kommer skifter de til en hvit vinterpels. Den irske rasen (Lepus timidus hibernicus) holder seg brun hele året, og det er sjelden at individer utvikler hvit pels. Hos denne rasen kan halens overside ha en mørk/grå farge, mens halens overside hos alle andre populasjoner alltid er hvit. Irske nordharer er også større enn de fleste andre nordharer. Hvis man er uoppmerksom på disse tingene, kan det være lett å ta en irsk nordhare for å være en sørhare.

Nordharer har forskjellige matvaner fra område til område. Nord i Skandinavia, hvor bakken i månedsvis av gangen kan være dekket av snø, gresser harene på kvister og bark. I områder hvor snø er sjeldnere, som Irland, eter de for det meste gress.

I nordlige deler av Finland og Sverige konkurrerer nordharen med sørharen om leveområdene. Sørharen er større, og oftest i stand til å fordrive nordharen, men er dårligere tilpasset til å leve i snørike områder: Føttene er mindre og vinterpelsen har mye brunt i seg.

Polarharen ble tidligere regnet som en underart av nordharen, men den regnes nå som en egen art. Noen biologer mener at den irske haren også bør skilles ut som egen art.

Haren er 50-75 cm lang, med en 7-12 cm lang hale. Vekta er 2,5 - 5 kg.

Haren lever som regel alene. I nord kan det likevel samle seg flokker av harer om vinteren, kanskje som beskyttelse mot rovdyr. Om et rovdyr skulle komme, sprer harene seg for å forvirre fienden. En del harer som lever i områder uten skog om sommeren, trekker gjerne til skogsområder om vinteren. Om dagen holder haren seg oftest i ro i dagleiet, som bare er en liten grop i bakken eller snøen.

På tundraen og på fjellet består harens føde stort sett av vier eller gress. Om vinteren hender det at bakken er dekket av is eller frossen snø, og da kan det være vanskelig for haren å finne mat. I skogsområder spiser den blad, knopper og bark av busker, samt en del frø. Om sommeren eter den ulike urter og gress.

Haren er selv et byttedyr for rev, ulv, gaupe og ørn.

I parringstiden er hannene aggressive mot andre hanner, da kan de gjerne opptre i "boksekamper" for å avgjøre striden om hunnene. Paringen skjer om våren, i arktiske strøk gjerne ikke før i slutten av mai. Ungene fødes 50 dager etter paringen. Ungene er godt utviklet ved fødselen, de er pelskledde og kan springe allerede etter kort tid. De har derved større sjanse til å overleve. Hunnen får 1-9 unger i kullet. Hvis forholdene er gunstige, kan hunnen få flere kull. Ungene mates med en svært næringsrik melk en gang i døgnet, vanligvis ved solnedgang. Ungene er kjønnsmodne etter et år. Hunnen bygger ikke reir, men føder ungene på en mest mulig gunstig plass den finner.

Harer som lever i områder som har snø om vinteren, skifter pels to ganger i året. Tidspunktet for pelsskiftet varierer fra område til område og er avhengig av hvor lenge snøen pleier å ligger utpå våren. Pelsen om vinteren er tykkere, særlig på ørene. harens føtter er også dekket av ykk pels slik at den skal holde varmen.

Harens viktigste forsvar er det skarpe synet, den gode hørselen og hurtigheten. Øynene sitter høyt oppe og på siden av hodet for å få stort synsfelt. Når haren har oppdaget en fiende sitter den helt stille, og løper først av gårde når den skjønner at den er blitt sett.

Eksterne lenker

Commons Commons: Lepus timidus – bilder, video eller lyd
Personlige verktøy