Art

   

Fra Villmark

Gå til: navigasjon, søk
De ulike nivåene i det vitenskapelige klassifiseringssystemet.ArtSlektFamilieOrdenKlasseRekkeRikeDomeneLiv

De taksonomiske nivåene i biologisk klassifikasjon.

Arten (latin og engelsk species) er en av de mest grunnleggende enhetene i biologien.

Innhold

Definisjon

En mye brukt definisjon er Ernst Mayrs biologiske artsbegrep: Arter er grupper av naturlige populasjoner som forplanter seg med hverandre, og som forplantningsmessig er isolert fra andre slike grupper. Mer presist kan man, med få unntak, si at en art er en gruppe individer som kan få fruktbart avkom med hverandre. Ofte kan ulike arter få felles avkom, men dette avkommet vil i sin tur normalt ikke selv være fertilt.

I systematikken er arten den basale kategorien, det vil si at enhver organisme hører til en. og bare én, art. Arten er dessuten den eneste kategorien som ikke er vilkårlig: Kategorier over artsnivået (som slekt eller familie) og kategorier under artsnivået (som underart eller rase) avgrenses i tråd med det biologiske skjønn hos en systematiker.

Arter derimot, er ifølge det biologiske artsbegrepet «selvdefinerende» enheter. Det vil si at spørsmålet om to organismer hører til samme art er av vitenskapelig karakter, det kan ikke avgjøres ved skjønn. Dersom genflyt mellom to populasjoner er mulig, hører de til samme art. Om genflyt er umulig, hører populasjonene til forskjellige arter.

Det er her viktig å presisere under hvilke omstendigheter genflyten skjer. Bare hvis genflyten mellom to tilsynelatende forskjellige arter skjer i naturlige omgivelser og uten noen som helst menneskelig innblanding, tilrettelegging eller annen manipulering, så har man samme art eller to underarter. Det er organismen selv som i frihet avgjør om den er en selvstendig art eller ikke. Og vitenskapens rolle er her bare å passivt registrere dette. Skjer derimot genflyten mellom to arter manipulert, som å flytte dem nærmere hverandre eller holde dem i fangenskap, drivhus, kastrere alle hanner av den ene art ol., så er ikke det tilstrekkelig til å klassifisere dem som av samme art eller som underarter. Det skal da klassifiseres som raser.

I praksis bruker man derimot også en del andre artsbegreper som definerer arter på grunnlag av likheter i ytre eller indre kroppsbygning eller lignende. Slike avgjørelser er i større eller mindre grad basert på skjønn, og angivelser som for eksempel at man kjenner til én million insektarter, eller at det er 260 000 arter av blomsterplanter og 15.000 arter av bregner, er derfor nødvendigvis omtrentlige.

Historie

Gjennom tiden har man hatt ulike krav på hvor store forskjellene måtte være mellom populasjonene for at de skulle regnes som en art. I løpet av opplysningstiden begynte forskere å samle inn store mengder biologisk materiale fra hele verden, noe som gradvis utviklet seg til en jakt på nye arter. Dette resulterte i at små avvik i størrelse, mønster og farge førte til at individet ble erklært å være en del av en egen art. Senere har mange av disse artene mistet sin artsstatus, og sees idag i stedet på som eksempler på naturlige forskjeller innen populasjonen, ofte å klassifisert som en underart eller variant.


Artsdannelse

Ifølge evolusjonsteorien kan nye arter oppstå ved at eksisterende arter deler seg i to. Dette kan skje hvis f.eks. to populasjoner har vært geografisk isolert fra hverandre i så lang tid at de evolusjonære endringene som har oppstått i dem, gjør det umulig å opprettholde genflyt mellom populasjonene. Parring mellom individer fra de to populasjonene vil da ikke lenger gi fertilt avkom. Man sier da at det har oppstått en forplantningsbarriere. Resultatet er to arter, der det før var to populasjoner innen samme art.

Når to arter danner fertilt eller ikke-fertilt avkom, vil avkommet ofte bære egenskaper og morfologiske karaktertrekk fra begge foreldreartene. Da dannes en hybrid, og dette er svært vanlig innenfor botanikken. Hybrider er vanligvis ikke selv forplantningsdyktige, men man vil ha en «stabil» hybridtype dersom to arter stadig danner felels avkom, f.eks at to plantearter danner hybrider i hver vekstsesong.

Artsbegrepet

Den amerikanske og europeiske jerven blir definert på ulike måter: Etter det morfologiske artsbegrepet tilhører de samme art, ettersom de er like av utseende. Etter det biologiske artsbegrepet er de ulike arter, ettersom de er geografiske avskilte og ikke kan danne fertilt avkom sammen. Etter det fylogenetiske artsbegrepet er de samme art, ettersom de har felles opphav.


Eksterne lenker

Personlige verktøy