Villmark:Ukens artikkel/2011
Fra Villmark
Uke 1, 2011
Elg er et stort partået klovdyr med en tydelig pukkel fremst på ryggen. Sommerpelsen varierer fra rødbrun til mørkebrun i farge, mens vinterpelsen gjerne er mer grålig. Hårlaget er vannavisende og svært isolerende ettersom hvert hår er hult. Både oksen og kua har hakeskjegg.
Uke 2, 2011
Rein er som kjent en hjort som svømte over ei elv og derved ble rein. Rein har pels på utsiden. Det er bra, for med pelsen på innsiden ville den fått masse hår i maten.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 10. januar 2011 til 16. januar 2011
Uke 3, 2011
Rein kalles også reinsdyr og karibu, og er et hjortedyr som lever i de nordligste landområdene på jorden, der de er godt tilpasset de ekstreme kulde- og snøforholdene som kan råde på vinterstid. Reinsdyret skiller seg fra andre hjortedyrene ved at både bukkene og simlene utvikler gevir.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 17. januar 2011 til 23. januar 2011
Uke 4, 2011
Rådyr er store dyr. De er enda større enn dådyr. De har lange, spinkle lemmer og spisse, smale klover. Hodet er smalt og relativt langt. Ørene ganske store, i likhet med øynene. Hannen kalles råbukk og hunnen rå. I det hele tatt er rådyr noen rå dyr.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 24. januar 2011 til 30. januar 2011
Uke 5, 2011
Dåhjort kjennetegnes av sine små, nærmest hvite flekker langs sidene og ryggen, Den har som oftest rødbrun sommerpels og ei svart hårstripe som går langs nakken og ryggen på dyret, men fargene kan variere fra ganske lys til nærmest sort. Vinterpelsen er generelt noe mørkere enn sommerpelsen. Bambi var egentlig en dåhjort før de begynte å kalle ham dådyr.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 31. januar 2011 til 6. februar 2011
Uke 6, 2011
Om sommeren har alle harer pels. Det har de om vinteren også.. Haren lever som regel alene. I nord kan det likevel samle seg flokker av harer om vinteren, kanskje som beskyttelse mot rovdyr. Om et rovdyr skulle komme, sprer harene seg for å forvirre fienden. En del harer som lever i områder uten skog om sommeren, trekker gjerne til skogsområder om vinteren. Om dagen holder haren seg oftest i ro i dagleiet, som bare er en liten grop i bakken eller snøen.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 7. februar 2011 til 13. februar 2011
Uke 7, 2011
Ilder (Mustela putorius) er et lite rovdyr i mårfamilien. Ilder er i slekt med blant annet jerv, grevling, skunk, mink, røyskatt og snømus. Ilder finnes i store deler av Europa, østover til Ural. Nordgrensen går i Sørøst-Norge, så den har ikke stor utbredelse i Norge. Spesielt kalde vintre virker regulerende på bestanden. Hovedføden er frosk, padder, smågnagere, fugl og egg.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 14. februar 2011 til 20. februar 2011
Uke 8, 2011
Måren har en lengde på 65-85 cm, medegnet halen. Den er en dyktig klatrer som lever av smågnagere, ekorn, småfugler og egg. Ofte foregår jakten i trærne, hvor måren hopper fra grein til grein mens den styrer med den lange, bustet halen. Hannmårer kan veie opptil 1,8 kg, og voksne hunner ca 1 kg. Kroppen er lang, slank og smidig, omtrent på størrelse som en katt. Hodet er kileformet med store, avrundede ører. Pelsen er mørkebrun på oversiden, mer gråbrun på undersiden og med gulhvit eller gul strupe.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 21. februar 2011 til 27. februar 2011
Uke 9, 2011
Europeisk oter (Lutra lutra) er et semi-akvatisk rovdyr i mårdyrfamilien. Globalt finnes flere oterarter langs kystene av den nordlige halvkule. Verdifull pels og skuddpremier satte oterbestanden i fare (det var jakt på den fram til 1970) og i 1982 ble oteren totalfredet. (Den ble fredet 1972 på Østlandet og Agder, i 1979 på Vestlandet og i 1982 i Trøndelag og i Nord-Norge) Idag ser den norske oterbestanden ut til å være i fremgang, særlig fra Møre og Romsdal og nordover. Her er det i dag 10-15 000 dyr.
Uke 10, 2011
Røyskatt (Mustela erminea) er et lite rovdyr i mårdyrfamilien. Røyskatten har en sirkumpolar utbredelse i nordlige tempererte, subarktiske og arktiske områder, dvs i Europa, Canada og USA. Den ble innført til New Zealand i et mislykket forsøk på å kontrollere kaninbestanden. Den er nå ansett som et skadesyr ettersom den eter fugleegg. Røyskatten er vanlig i hele landet. Da den svømmer godt, har den klart å ta seg ut til øyer og holmer langt fra fastlandet, og finnes blant annet på Værøy i Lofoten. Bestanden avhenger dog av tilgangen på smågnagere, og er på topp i muse- og lemenår.
Uke 11, 2011
Snømusa er som røyskatt et typisk mårdyr av utseende, med en lang, slank kropp. Mange har trodd at de små snømusene var røyskattunger, da de ytre karaktertrekkene ved første øyekast synes å være svært like. Den beste måten å skille de to artene er å se på halen. Halen til snømusa er mye kortere enn hos røyskatt, og mangler svart dusk ytterst. Snømusene som lever i Norge og de nordlige områdene blir helt hvite om vinteren, men underarten M. n. vulgaris i Sør-Sverige beholder den brune sommerdrakten også om vinteren slik som snømusa ellers i Europa gjør. Hos oss skifter snømusene fra hvit vinterpels til brun sommerpels i april-mai, og til vinterpels i oktober-desember.
Uke 12, 2011
Mink er kortbeint og har en svært langstrakt og smidig kropp med en hale som utgjør nærmere 1/3 av totallengden. Voksen hannmink veier gjerne ca. 0,9–1,6 kg og har en total kroppslengde på omkring 58-70 cm (60 cm i snitt) inkludert halen. Hunnmink er betydelig mindre og veier gjerne ca. 0,7–1,1 kg og har en totallengde på ca. 46-57 cm (50 cm i snitt) inkludert halen. Gjennomsnittlig levealder er ca. 10 år.
Norsk villmink er helst sjokoladebrun i fargen, men på grunn av innslag av oppdrettsmink kan fargen variere fra hvit til sort. Etter noen generasjoner vil imidlertid fargen bli sjokoladebrun. Mink har også en hvit haleflekk.
Uke 13, 2011
Grevlingen er lett å kjenne igjen med sin karakteristiske svarte stripe over hodet og kraftige bygning. Grevlingen ligger i hi om vinteren. Når den går ut av hiet om våren kan grevlingen veie 7–9 kg og utover sommeren feter den seg opp slik at den om høsten kan veie godt over 15 kg. I Europa er det rapportert grevlinger med vekt på opptil 30 kg før vinterdvalen.
Uke 14, 2011
Jerven er det største medlemmet av mårfamilien. Dens kraftige kroppsbygning gjør at den ligner en liten bjørn. Kroppen er smidig, og den beveger seg lett omkring i bratte dalsider og gjennom trange åpninger i steinurer. Jerven kan bli ca. en meter lang (fra snute til halerot), og hannen kan veie opptil 18 kg, hunnen ca 10 kg. Den er svært solid bygd og sterk etter størrelsen. Bittet er kraftig slik at den kan spise frossent kjøtt og knuse knokler fra store dyr for å få tak i beinmargen. Jerven kan dra med seg byttedyr flere ganger større enn seg selv som den vinterlagrer i myrhull, bekker osv. Jerven har store labber og flyter godt i løs snø, samt får godt tak når den svømmer. Føttene er korte, men med lange klør slik at den er flink til å klatre. Hodet er grovt og avrundet, med små øyne og små, avrundede ører. Pelsen er glatt og tykk og finnes i fargevarianter fra mørk brun til sort. Den har ofte en tydelig bred gulgrå stripe som går fra skuldrene og bakover langs begge sider til overkanten av halen. Jerven markerer sitt revir med duftmarkeringer fra analkjertler.
Uke 15, 2011
Isbjørn (Ursus maritimus) kalles også polarbjørn og kvitbjørn/hvitbjørn og er verdens største landlevende rovdyr. Dette bemerkelsesverdige hvite dyret har blitt et symbol på is og snø i verdens nordområder, der den først og fremst er å finne i Arktis. Arten er en av fire representanter i slekten Ursus.
Uke 16, 2011
Brunbjørn (Ursus arctos) er den mest utbredte bjørnearten i verden. Den finnes i Nord-Amerika, Europa, Afrika, og Nord-Asia, hvorav de mest stabile populasjonene er å finne i Alaska, Canada og Russland. Brunbjørner er brune, men kan variere fra forholdsvis lys gulbrun til mørk brun, og nærmest sort, i fargen. Noen har også et varierende innslag av sølvgrått i hårtuppene, derav grizzly – som betyr gråmelert eller grislet. Voksne brunbjørner har også en lett gjenkjennelig muskelkul i nakkeregionen. Denne gir ekstra styrke til framlabbene når bjørnen graver.
Uke 17, 2011
Bjørnefamilien (Ursidae) er en relativt liten gruppe av store rovdyr som deles inn i åtte arter. Selv om gruppen av bjørner er liten er artene i denne familien spredt utover store landområder. De har vært kulturelt svært viktige dyr for menneskelige populasjoner i de områder hvor de finnes.
Bjørnen er det største av alle landbaserte rovdyr. Den er kompakt bygget og har kraftige lemmer som ender opp i store labber med fem tær utstyrt med lange, kraftfulle klør. Kjempepandaen har i tillegg den såkalte pandatåa. Dette er ikke ei riktig tå, men en potebekledt forstørrelse av en beinvekst. Bjørner varierer mye i størrelse, fra den småvokste malayabjørnen på omkring 25–65 kg og opp mot de enorme isbjørnene der hannene kan veie opp mot 1 000 kg på det meste. Generelt kan man også si at hannene er nær dobbelt så store som binnene. Ekte bjørner er dessuten tyngre og langt mer robust bygget enn pandabjørner.
Uke 18, 2011
En bamse er nesten det samme som en bjørn, bare at den er mer leken. To bamser er dobbelt så lekne..
Uke 19, 2011
Brennmanet (Cyanea capillata) er ikke en fisk. Den er en skivemanet. Det kan bli opptil 2 m i diameter, og er det største av alle nesledyr. Den er meget vanlig langs hele norskekysten.
Nesledyr er en av de mest vellykkede rekker i dyreriket, og kan spores minst 500 millioner år tilbake. Med sitt våpen i form av nesleceller (cnidocytter), som består av nematocyster som inneholder en oppkveilet harpunlignende tråd med gift, har nesledyrene skapt frykt blant badegjestene i årevis. Neslecellene utløses ved kjemisk eller fysisk kontakt og da slynges den oppkveilede gifttråden ut. Det er beregnet at tråden har en fart på 2 m/s, og den kan bane seg vei gjennom en kirurgisk hanske.
Uke 20, 2011
Et Bål lager du av fyrstikker. Om du samler litt brennbart materiale og setter fyr på det, kalles det et bål. Det er viktig å være forsiktig, ellers kan det lett utvikle seg til en skogbrann.
Uke 21, 2011
Villmarksliv er en betegnelse på livet i villmarka. Her bor det masse dyr og insekter.
Du kan også bo i villmarka. Om du flytter dit, eller drar dit på ferie, kalles det villmarksliv. Vær oppmerksom på at det ikke lenger kalles villmarksliv hvis du tar med deg video, TV, PC eller TV-spill.
Uke 22, 2011
Uke 23, 2011
Uke 24, 2011
Uke 25, 2011
Uke 26, 2011
Uke 27, 2011
Uke 28, 2011
Uke 29, 2011
Uke 30, 2011
Uke 31, 2011
Uke 32, 2011
Uke 33, 2011
Villmark:Ukens artikkel/Uke 33, 2011
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 15. august 2011 til 21. august 2011
Uke 34, 2011
Villmark:Ukens artikkel/Uke 34, 2011
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 22. august 2011 til 28. august 2011
Uke 35, 2011
Villmark:Ukens artikkel/Uke 35, 2011
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 29. august 2011 til 4. september 2011
Uke 36, 2011
Villmark:Ukens artikkel/Uke 36, 2011
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 5. september 2011 til 11. september 2011
Uke 37, 2011
Villmark:Ukens artikkel/Uke 37, 2011
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 12. september 2011 til 18. september 2011
Uke 38, 2011
Villmark:Ukens artikkel/Uke 38, 2011
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 19. september 2011 til 25. september 2011
Uke 39, 2011
Villmark:Ukens artikkel/Uke 39, 2011
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 26. september 2011 til 2. oktober 2011
Uke 40, 2011
Villmark:Ukens artikkel/Uke 40, 2011
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 3. oktober 2011 til 9. oktober 2011
Uke 41, 2011
Villmark:Ukens artikkel/Uke 41, 2011
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 10. oktober 2011 til 16. oktober 2011
Uke 42, 2011
Villmark:Ukens artikkel/Uke 42, 2011
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 17. oktober 2011 til 23. oktober 2011
Uke 43, 2011
Villmark:Ukens artikkel/Uke 43, 2011
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 24. oktober 2011 til 30. oktober 2011
Uke 44, 2011
Villmark:Ukens artikkel/Uke 44, 2011
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 31. oktober 2011 til 6. november 2011
Uke 45, 2011
Villmark:Ukens artikkel/Uke 45, 2011
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 7. november 2011 til 13. november 2011
Uke 46, 2011
Villmark:Ukens artikkel/Uke 46, 2011
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 14. november 2011 til 20. november 2011
Uke 47, 2011
Villmark:Ukens artikkel/Uke 47, 2011
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 21. november 2011 til 27. november 2011
Uke 48, 2011
Villmark:Ukens artikkel/Uke 48, 2011
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 28. november 2011 til 4. desember 2011
Uke 49, 2011
Villmark:Ukens artikkel/Uke 49, 2011
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 5. desember 2011 til 11. desember 2011
Uke 50, 2011
Villmark:Ukens artikkel/Uke 50, 2011
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 12. desember 2011 til 18. desember 2011
Uke 51, 2011
Villmark:Ukens artikkel/Uke 51, 2011
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 19. desember 2011 til 25. desember 2011
Uke 52, 2011
