Oter
Fra Villmark
| Oter | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: | Lutra lutra |
| Norsk(e) navn: | europeisk oter, oter |
| Hører til: | elveotere, mårdyr, rovdyr |
| Antall arter: | |
| Habitat: | semi-akvatisk |
| Utbredelse: | Europa, Nord-Afrika og Asia |
|
Underarter : |
|
Europeisk oter (Lutra lutra) er et semi-akvatisk rovdyr i mårdyrfamilien. Globalt finnes flere oterarter langs kystene av den nordlige halvkule. Verdifull pels og skuddpremier satte oterbestanden i fare (det var jakt på den fram til 1970) og i 1982 ble oteren totalfredet. (Den ble fredet 1972 på Østlandet og Agder, i 1979 på Vestlandet og i 1982 i Trøndelag og i Nord-Norge) Idag ser den norske oterbestanden ut til å være i fremgang, særlig fra Møre og Romsdal og nordover. Her er det i dag 10-15 000 dyr.
Innhold |
Diett
Oterens diett består i hovedsak av fisk, men også krepsdyr, amfibier, fugler, smågnagere og haredyr blir spist. Oteren er glad i oppdrettslaks og kommer ofte i konflikt med fiskeoppdrettere.
Beskrivelse
Oteren er et smidig, langsmalt dyr med korte bein, bredt hode og lang, muskuløs hale. Den har en lengde på 50-100 cm, halens lengde er 28-55 cm og vekten ligger på 3-12 kg. Hannen er tyngre enn hunnen. Den tyngste hannen som er regsitrert her i landet, var på 13,5 kg. Oteren er sterkt tilpasset et liv i vann. Blant annet kan neseborene lukkes under dykking. Pelsen er lysebrun med en nesten hvit flekk på haka, men denne er vanskelig å se når pelsen er våt. Oteren finner man i både saltvann og ferskvann. Den trives i langsomtrennenede elver med lav vannstand og med vekster helt i vannkanten, langs havstrender og i innsjøer. Den holder seg alltid nært vann, og bare i sjeldne tilfelle beveger den seg lange strekninger på land ; da gjerne for å forflytte seg til et annet elve- eller fjordsystem.
Oteren er i hovedsak aktiv om natta, men i områder der den ikke blir forstyrret kan den være aktiv om dagen. Den svømmer godt og kan dykke i opptil 5 minutter, selv om ca 30 sekunder er mer vanlig. Den kan svømme minst 400 m under vann uten å puste, og da kan farten komme opp i 11-14 km/time (6-8knop).
Habitat
Oteren innretter hiet sitt i huler i strandkanten, gjerne med inngang under vann. Den kan selv grave ut et hi, mend det er sjeldent. Oteren danner revir. Hannens revir kan være opp til 20 km langs en elv eller strand. Hunnens revir er mindre, og ligger vanligvis innen reviret til en hann. Revirets grenser markeres ved sekret fra analkjertlene.
Formering
Oteren kan pare seg året rundt. Etter ca 60 dagers drektighet føder hunnen 2-3 unger (i sjeldne tilfeller 6 unger). Ungene er blinde og tannløse ved fødselen, med sølvgrå pels. De er svømmedyktige etter to-tre måneder, og da har de fått sin vanntette pels. Ungene blir hos hunnen fra et halvt til ett år. I denne tiden lærer de effektiv byttefangst. Hunner og hanner er like store ved fødselen, men fra 6 måneders alderen begynner størrelsesforskjellen å tre fram. Etter 2-3 år er ungene kjønnsmodne. Oteren kan bli opptil 22 år gammel i fangenskap, men i vill tilstand blir de sjeldne eldre enn 15 år.
Oteren gir lite lyd fra seg, unntatt i paringstiden og når den har unger.
Oteren har gått sterkt tilbake i Europa siden 1950-tallet. Dette skyldes både miljøgifter, vannreguleringer, jakt på grunn av pelsen og påkjørsel av biler når oteren krysser veier. Noen zologer mener at spredning av mink siden 1950-åra har påvirket oterens bestand, men dette er ikke avklart.
Jakt
Tidligere ble oteren jaktet på, først og fremst på grunn av pelsen, men også fordi fiskerne anså den som et skadedyr i konkurranse om fisken. Oterjakt med hunder har også blitt sett på som en sport.
Arten er representert i Kristiansand dyrepark.
Se også
Litteratur
- H. Kruuk: Wild otters: predation and populations. Oxford University Press 1995.
Eksterne lenker
| Commons: Lutra lutra – bilder, video eller lyd |
- Faktaark om oter - fra Norsk Zoologisk Forening
- Artsfakta om oter - fra NINA
Andre språk
- en:European Otter
- sv:Utter
