Karuss
Fra Villmark
| Karuss | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: | Carassius carassius |
| Norsk(e) navn: | karuss |
| Hører til: | Carassius, karpefamilien, karpefisker |
| Antall arter: | |
| Habitat: | ferskvannsinnsjøer og stillegående elver |
| Utbredelse: | Europa og Asia |
|
Underarter : |
|
Karuss er en karpefisk som holder til på Sør- og Østlandet og i Europa. Den holder til i små tjern som gjerne fryser til om vinteren. Den kan overleve flere måneder uten oksygen. Den produserer egen frostvæske, etanol, som gjør at den overlever nedfrysningen.
Innhold |
Beskrivelse
Karussen ligner sin nære slektning karpen, men er høyere i kroppsformen. Ryggfinnen er litt kortere enn karpens, og buet utover. Hodet er mer butt, og den mangler skjeggtråder. Den kan heller ikke skyte frem munnen. Vanligvis er karussen bronsefarget, men av og til forekommer nyanser i gull, grønnoliven eller mørk brun. En sjelden gang dukker det også opp oransje/svarte mutasjoner.
Karussen er en nokså liten fisk. Sjelden over 10-15 cm (3-5år), maks 45cm og 3-4 kg. Individene i de aller fleste norske karussbestander blir sjelden større enn 100 gram. Disse fiskene kalles damkaruss, og har som regel lav kroppsform. Der tilgangen til næring er god kan karussen vokse til en høyrygget variant med en maksimalvekt rundt 3 kilo og lengde på 50-55 cm, om enn sjeldent.
Utbredelse
Karussen er utredt i det meste av Europa, med unntak av Atlanterhavskysten og Alpene, og videre østover til Kina.
I Norge er karuss satt ut i små og store vann i hele Norge helt opp til Troms. Den finnes vesentlig i dammer og småtjern, mer sjelden i større vann og elver. Stort sett holder den til i små gårdsdammer og brønner, hvor den fortsatt gjør tjeneste som vannrenser.
Atferd
Karussen kan leve i ekstremt oksygenfattige kulper, og er det eneste kjente fiskeslag som kan skifte gjellestruktur etter behovet for oksygen. Den kan bli opp til 40 år gammel. Karussen forekommer ofte som eneste fiskeslag i et vann. Fisken er en dårlig konkurrent med andre arter. I vann der det også finnes gjedde, vil karussen vokse i høyden, slik at det blir vanskeligere for gjedda å spise den. Spesielt for karussen er at den kan leve omtrent uten oksygen i en slags dvaletilstand om vinteren. Kravet er bare at temperaturen er lav. Dette er også grunnen til at karuss ofte er eneste fiskeslag i et vann, spesielt om vannet er grunt. Når vannet fryser til om vinteren, kan karussen ligge stille på bunnen. Uten oksygen vil karussen, i stedet for å produsere melkesyre, produsere alkohol, som den skiller ut via gjellene. Alkohol fryser ikke til is, og karussen vil leve til neste vår. Karuss har med tiden blitt en en ettertraktet sportsfisk og kan by på en krevende utfordring for sportsfiskere.
Om vinteren går den i en slags dvale, ofte nesten helt negravd i mudderbunnen. Her tåler den at vannet bunnfryser, bare selve gjørmen omkring den ikke stivfryser. Dens livsfunksjoner går nesten helt i stå, og først når isen bryter opp om våren, livner den langsomt opp igjen.
Næring
Føden består av plantedeler, insektslarver, mest mygglarver, døgnfluer og planktondyr, som den eter både på bunnen og oppe i vannlagene.
Gyting
Gytetiden er lang, idet eggene som regel legges i tre omganger. Til gytingen i mai-juni krever den minst 14°C, optimalt 19-20°C. Eggene er klebrige, lyserøde, måler 1,5mm og de gytes i et antall av 150.000-300.000. De kleber seg til vannplanter og klekkes på 5-7 dager (det kreves ca 100 daggrader). Yngelen, som er 4,2-4,9mm lang, har hefteorganer foran øynene, og sitter passivt pår vannplantene til resten av plommesekken i løpet av et par dager er brukt opp. Normalt oppnås kjønnsmodenhet i 3-4 års alderen, lengde 8-15cm.
Eksterne lenker
| Commons: Kategori:Carassius carassius – bilder, video eller lyd |
