Stikkvepser

   

Fra Villmark

Gå til: navigasjon, søk
Stikkvepser
Geithams
Geithams
Vitenskapelig(e)
navn:
Vespidae
Norsk(e) navn: stikkvepser,
vepser
Hører til: Vespoidea,
broddvepser,
Ã¥revinger
Antall arter: nær 5000 i verden, 37 i Norge
Habitat: på land
Utbredelse: alle verdensdeler

Delgrupper:

Giftbrodd hos stikkvepsen geithams (Vespa crabro)
Foto: Transcelius

Stikkvepsene (Vespidae) er insekter som tilhører årevingene (Hymenoptera). Disse vepsene omfatter arter som lever i samfunn, men også flere grupper som lever enslig (solitære vepser). De er lette å gjenkjenne på den glatte bakkroppen med gult og svart mønster. Vingene ser svært smale ut, fordi de har evnen til å folde dem sammen, på langs. Hos de sterile hunnene, (arbeidere) er eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd forbundet med giftkjertler. Derfor er det bare hunnene som stikker, men de er i flertall siden et bol består nesten utelukkende av arbeidere (mer eller mindre sterile hunner). De aller fleste medlemmene i familien er rovdyr, bortsett fra underfamilien pollenvepser (Masarinae) som har et levesett som ligner på bier og før opp larvene sine på pollen som de samler. Denne gruppen forekommer ikke i Norge.

I Norge er norsk veps, tysk veps og jordveps blant de vanligste artene. Samtidig er det disse som har størst antall individer i bolet og er blant de mest aggressive og har de mest smertefulle stikk.

Voksne stikkeveps livnærer seg av flytende næring som blomsternektar, men også råtnende frukt. De oppsøker gjerne steder mennesker er på sin leting etter søtsaker, som saft og syltetøy.

Murervepsene / Leirvepsene (Eumenidae), tilhører samme overfamilie (Vespoidea) og regnes av noen som en del av familien Vespidae.

Innhold

Sosiale veps

I kaldere deler av verden er et vepsesamfunn som regel ettårig. Hunnene (dronningene) blir befruktet straks etter at de er ferdig utviklet om sommeren, og overvintrer. Dronningen begynner tidlig neste vår å bygge bol og danne en ny sverm. Den første tiden må den både bygge bol og sørge for mat til yngelen. Eggene utvikles til arbeidere, som er sterile hunner, og hos dem er eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Arbeiderne har som oppgave å bygge bolet og forsvare det, og sørger for å gi larvene næring.

Mot slutten av sommeren dannes nye dronninger og hanner (droner) som tar seg av forplantningen. Dronene kommer fra ubefruktede egg som legges av dronningen og noen ganger av arbeidere som har begynt å legge egg. Forplantningsindividene flyr ut og parer seg, og ikke lenge etter parringen dør dronene.

Svermen dør ut om høsten. Bare de befruktede hunnene overvintrer, og danner hver for seg nye svermer neste år.

De store vepsebolene vi kjenner fra vår fauna finnes bare hos den artsfattige gruppen Vespinae. Underfamilien Polistinae er også sosiale vesper, men bolene er vanligvis ganske små med ikke mer enn noen titalls arbeidere. Hos denne gruppen er det ofte ikke noe klart skille mellom dronning og arbeidere; alle hunnene kan legge egg og gjør det i større eller mindre grad, men avkom etter de mest dominante hunnene har gjerne bedre mulighet til å vokse opp. Underfamilien Stenogastrinae omfatter både sosiale og solitære arter, mens Eumeninae, Euparagiinae og Masarinae er rent solitære grupper.

Stikkveps lager celler som har seks kanter.

Bolet

Veps bygger ofte bol på steder som loft, under takpanner, taklister, bak kledning, med mer. Mange bygger bol i gamle trær, under røtter, hulrom jorden og lignende. Vepsebolene er kjent for sin papiraktige konsistens og ligner på «baller». Innvendig er det celler som larvene vokser opp i. Stikkveps har sekskantede celler, mens blant annet humler har runde celler. De lages av tremasse som blir gnagd av gammelt treverk, som vepsene enten henter fra gamle trær, bygninger med mer.

Plagsomme veps

Veps kan være meget plagsomme utover på sommeren, da samfunnene har vokst seg store. Utpå seinsommeren og høsten har dronningene ofte sluttet å legge flere egg, kanskje er de døde. Arbeiderne har ikke larver de skal mate og stelle og begir seg ut på jakt etter mat. De oppsøker gjerne steder mennesker er på sin leting etter søtsaker, som saft og syltetøy. Et vepsebol kan i løpet av sommeren ha 1000-1500 innbyggere. Alle vepsebol er ettårige og samfunnet dør ut om høsten.

I Norge er det norsk veps, tysk veps og jordveps som er blant de mest plagsomme artene, fordi de er de vanlige stikkevepser i Norge. Disse har samtidig et stort antall individer i bolet og er blant de mest aggressive og har de mest smertefulle stikk. De kan bygge bol både over eller under jorden, ofte nær hus eller i hus.

Gjøkveps

Tre av våre arter snylter hos andre stikkveps og legger egg i deres bol. Disse såkalte gjøkvepsene mangler arbeidere og bygger ikke bol selv. Det finnes bare befruktningsdyktige hunner og hanner. Dersom en gjøkvepshunn lykkes, tar hun over samfunnet, og bare hennes avkom blir alt opp.

Norske arter

Det har lenge vært vanlig å regne med at det er 12 norske arter. Ytterligere en art, geithams, hadde ikke vært registrert i Norge siden 1911 [1], og man antok at den var utdødd. Den ble observert sommer 2006 i Brådland, Vest-Agder. Det ble gjort to nye, sikre observasjoner av arten sommeren 2007, på Eidskog i Hedmark og Trøgstad i Østfold [2] [3].

Det er ulike måter å dele gruppen (overfamilien) inn i. Denne inndelingen (? tradisjonelle) har bare med gruppene Vespinae og Polistinae som begge består av bare vepser som lever sosialt. Enkelte inkluderer gruppene Stenogastrinae med både solitære og sosiale vepser, sammen med murervepser (Eumeninae), Euparagiinae og Masarinae som alle lever som solitære veps.

Systematisk inndeling

Referanser

  1. ↑ Astrid Løken 1964. Social wasps in Norway (Hymenoptera, Vespidae). Norsk entomologisk tidsskrift, Norsk Entomologisk forening, Bind 12, side 201. Siste registrerte funn ble gjort i Drøbak, 1911, hvor en hunn ble innsamlet.
  2. ↑ Aftenposten.no (© NTB) 3.12.2007. Nye funn av «utdødd» veps.
  3. ↑ Spør en biolog

Litteratur

  • Astrid Løken 1964. Social wasps in Norway (Hymenoptera, Vespidae). Norsk entomologisk tidsskrift, Norsk Entomologisk forening, Bind 12, side 195-218
  • Astrid Løken 1987. Stikkeveps. Norsk Entomologisk forening, Norske Insekttabeller Nr.11
  • Rognes, Knut. 1980. Preparering og bestemmelse av stikkveps. Norsk Entomologisk forening, Insekt-Nytt 2/5, side 7-13

Eksterne lenker

sv:Vespidae

Personlige verktøy