Villmark:Ta ting i beste mening

   

Fra Villmark

(Omdirigert fra V:AGH)
Gå til: navigasjon, søk
Snarvei:
V:TTIBM
V:AGH

Denne siden er et utkast til en offisiell retningslinje på Villmark. Det er fritt fram for redigering av siden, men det anbefales at endringer beskrives på diskusjonssiden, og at omfattende endringer diskuteres der før de gjøres slik at andre lettere kan følge prosessen.

Uttrykk som betegner det samme:

  • Ta ting i beste mening
  • Anta gode hensikter
  • Anta at andre handler i god tro


Å anta at andre handler i god tro er et grunnleggende prinsipp på enhver wiki, inkludert Villmark. Fordi vi tillater at hvem som helst kan komme og redigere, er det naturlig at vi regner med at de fleste som jobber på prosjektet prøver å hjelpe til, ikke ødelegge. Hvis dette ikke var tilfelle ville et prosjekt som Wikipedia vært dømt til å mislykkes fra første stund.

Derfor, når du med rimelig sikkerhet kan anta at noe er en feil begått i beste mening, rett på den, ikke bare tilbakestill til forrige versjon eller kall det vandalisme. Når du er uenig med noen, husk på at de sannsynligvis tror at de hjelper prosjektet. Vurder å bruke diskusjonssidene til å forklare deg, og gi også andre mulighet til å gjøre det samme. Det kan forhindre misforståelser og forebygge at problemer opptrappes. Husk spesielt på å være snill med de som er helt nye og som ikke kjenner Wikipedias kultur og regler.

En nykommers oppførsel oppfattes sannsynligvis av ham eller henne selv som riktig, og et problem er oftest et signal om at vedkommende ikke er klar over eller ikke helt har forstått Wikipedia-kulturen. Det er ikke uvanlig at en nykommer mener at en måte å gjøre ting på her som er uvant, bør endres slik at det blir slik vedkommende er vant med fra andre steder. På samme vis bringer mange nykommere med seg erfaring eller ekspertise som de regner med å få respekt for med det samme. Oppførsel som bunner i disse perspektivene er ikke nødvendigvis ondsinnede.

Å rette på noens feil (selv om du tror den ble begått med vilje) er bedre enn å beskylde ham eller henne for løgn fordi personen da med større sannsynlighet vil ta det hele med fatning. Å rette på en setning som nettopp har blitt skrevet og som du vet er feil er også mye bedre enn bare å slette den.

Å anta at andre handler i god tro dreier seg om hensikter, ikke handlinger. Velmenende mennesker begår feil, og du bør rette på dem når de gjør det. Du burde ikke handle som om feil ble gjort med vilje. Rett, ikke refs dem. Det vil finnes mennesker på Villmark som du vil være uenig med. Selv når de tar feil betyr ikke det at de prøver å ødelegge prosjektet. Det vil være mennesker som du finner det vanskelig å jobbe sammen med. Det betyr heller ikke at de forsøker å ødelegge prosjektet. Dersom det medfører at du lar deg irritere av dem, trenger du likevel aldri å tillegge en medredaktør negative holdninger, selv ikke der vrangviljen virker åpenbar, ettersom alle våre mottiltak (som tilbakestilling (revertering) eller blokkering) kan utføres på bakgrunn av handlinger framfor hensikter.

Når redigeringskriger blir opphetede er det lett å glemme å anta at andre handler i god tro.

Hvis du antar at noen handler utfra vrangvilje kan flere ting skje:

  • Personangrep: Hvis du først har gÃ¥tt til personangrep, vil personen du angrep sannsynligvis anta at dine hensikter er negative. Redigeringskrigen vil utarte.
  • Man glemmer regelen om objektivitet (NPOV – «neutral point of view»). Ideelt sett bør meninger hevdes pÃ¥ en rimelig og balansert mÃ¥te. Enhver tilbakestilling av (til forskjell fra Ã¥ forandre pÃ¥) en ubalansert redigering er et nederlag for objektivitetsidealet, uansett hvor vill redigeringen var. Forsøk Ã¥ finne ut hvorfor den andre personen opplevde artikkelen som ubalansert. Prøv sÃ¥, hvis det lar seg gjøre, Ã¥ integrere deres synspunkt, men slik du mener det kan gjøres pÃ¥ en nøytral mÃ¥te. Hvis alle parter praktiserer dette vil de til sist oppnÃ¥ den objektive standard alle forventer – ihvertfall noe som likner rimelig godt.

Det er selvfølgelig to forskjellige ting å anta at andre handler i god tro og det å overse negative handlinger. Hvis du forventer at folk skal anta at du handler med de beste forsetter, sørg for å demonstrere det. Ikke belast andre med å gjøre det. Å skrike «ta ting i beste mening» til folk unnskylder ikke deg fra å forklare det du holder på med, og hvis du gjør det til en vane vil folk ihvertfall tro at du er vrang.

Denne politikken krever ikke at medredaktører skal fortsette å ta alt i beste mening når bevisene for det motsatte foreligger. Ting som kan gjøre at man ikke antar god tro inkluderer vandalisme, personangrep og redigeringskriging. Å anta gode hensikter betyr heller ikke at man ikke skal kunne kritisere medredaktører. Det eneste det betyr er at man ikke skal tilskrive en gitt handling vrangvilje. Å automatisk anklage den andre part i en konflikt for ikke å ta ting i beste hensikt uten hensyn til hvilke motiver de har er i seg selv å unnlate å anta at andre handler i god tro.

Se også

Personlige verktøy