Ã…revinger

   

Fra Villmark

(Omdirigert fra Veps)
Gå til: navigasjon, søk
Ã…revinger
Bie som samler pollen. Foto: Jon Sullivan
Bie som samler pollen.
Foto: Jon Sullivan
Vitenskapelig(e)
navn:
Hymenoptera
Norsk(e) navn: årevinger;
vepser (+ maur, humler og bier)
Hører til: insekter,
leddyr
Antall arter: 120 000 i verden,
8 000 i Norge
Habitat: på land
Utbredelse: kosmopolittisk

Delgrupper:

Maur har knekte antenner, arbeidere mangler vinger. Maur er rovdyr og har kraftige kjever.
Foto: Steve Jurvetson
Flere av artene har svarte og gule farger, men ikke alle stikker.
Foto: Soebe
Stikkevepser lever sosialt og har sekskantede celler i bolet.
Foto: Asaf
Med ordet veps tenker de fleste på de gule og svarte stikkevepsene

Ã…revingene utgjør en orden innen insektene og inkluderer omkring 100 000 arter. Noen av de mest kjente gruppene innen ordenen er maur, humler, bier og stikkvepser. Mange av artene spiller en viktig rolle i bestøvingen (pollinering) av planter. Flere grupper er sosiale. Ã…revingene er avanserte insekter.

Innhold

Navn

Årevinger har vært den vanligste betegnelsen på ordenen. Betegnelsen veps brukes om mange av ordenens delgrupper, men er egentlig et noe flytende begrep. Navnet årevinger er muligens på vei ut som navn på gruppen. Veps eller vepser brukes stadig oftere om ordenen, Hymenoptera, i sin helhet [1]. Men de fleste tenker nok først og fremst på de gule og svarte stikkevepsene, når ordet veps brukes alene.

I dagligtale blir ordenen gjerne delt i tre, til maur, bier og veps. Maur er vanligvis vingeløse årevinger, med tydelig «midje». Vepsene er smale og slanke årevinger, ofte med et tydelig «midje». Bier omfatter humler og bier, de er ofte bredere og mer hårete.

Morfologi

De som har vinger, har fire gjennomsiktige vinger, ofte med et tydelig årenett. Forvingene og bakvingene kan hektes sammen. Forvingene er større enn bakvingene. Noen av disse insektene mangler imidlertid vinger. For eksempel mangler hunnene av maurvepsene vinger. Hos maur mangler arbeiderne vinger.

Hodet er festet til kroppen i en tynn hals og er meget bevegelig. Mange arter har en lang sugesnabel eller tunge, men det finnes også flere arter med kraftige kjever, slik som hos stikkevepsene.

Forplantning

Et bemerkelsesverdig trekk er at hannindivider blir til av ubefruktede egg, mens hunnindivider blir til av befruktede egg. Dette skyldes at hanner er haploide (halvt kromosomtall) mens hunner er diploide (fullt kromosomtall).

Årevingene gjennomgår fullstendig forvandling. Larvene hos de ulike artene kan være forskjellige. Larver som lever utvendig på planter og trær har bein. Enkelte larver av plantevepser, som lever inne i plantene, og snyltevepser mangler bein.


Systematisk inndeling

Ã…revingene er i tradisjonelt delt i to grupper (underordener), planteveps og stilkveps.

Kilde

  • Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

Referanser

Eksterne lenker

en:Hymenoptera sv:Steklar

Personlige verktøy