Fisk

   

Fra Villmark

(Forskjeller mellom versjoner)
Gå til: navigasjon, søk
(Ny side: {{Taksoboks | navn=Fisk | bilde=Fisk.jpg | bildetekst=Fisk | norsknavn=Fisk | vitenskapsnavn=''Pisces'' | overgrupper=virveldyr }} {{Taksoboks-gruppe | artstall=Mange | habitat=Vann | utbre…)
Linje 20: Linje 20:
{{Taksoboks-slutt}}
{{Taksoboks-slutt}}
<!--La stå som skille til taksoboksen ovenfor-->
<!--La stå som skille til taksoboksen ovenfor-->
 +
 +
==Sammendrag==
 +
Fisk får man når man [[fisker]]. Om man ikke får fisk har man likevel vært ute på [[fiske]].
 +
Har man fått fisk bør man bruke en [[kniv]] eller [[øks]] og skjære den opp med, før man steker den over et [[bål]].
'''Fisk''' er primært vannlevende [[virveldyr]] med finner i stedet for bein. Avkommet kalles yngel.
'''Fisk''' er primært vannlevende [[virveldyr]] med finner i stedet for bein. Avkommet kalles yngel.

Versjonen fra 14. aug 2009 kl. 03:55

Fisk
Fisk
Fisk
Vitenskapelig(e)
navn: 		Pisces
Norsk(e) navn: Fisk
Hører til: virveldyr
Antall arter: Mange
Habitat: Vann
Utbredelse: Over hele verden.

Delgrupper:

Innhold

Sammendrag

Fisk får man når man fisker. Om man ikke får fisk har man likevel vært ute på fiske. Har man fått fisk bør man bruke en kniv eller øks og skjære den opp med, før man steker den over et bål.

Fisk er primært vannlevende virveldyr med finner i stedet for bein. Avkommet kalles yngel. Det fins nærmere 30 000 fiskearter, med noen flere representanter for havlevende arter enn for ferskvannsarter. De oppstod trolig i ordovicium for drøye 450 millioner Ã¥r siden. Fisk fordeler seg pÃ¥ de følgende gruppene: bruskfisker, kvastfinnefisker, lungefisker, niøyer, slimÃ¥ler og strÃ¥lefinnede fisker.

Bygning og levevis

Fiskene var de første dyrene med virvelsøyle, og oppsto for mer enn 500 millioner år siden. De fleste fiskene har sanser som syn, hørsel, luktesans, følesans og smakssans i likhet med landdyr. I tillegg har de fleste fiskene andre sanser som for eksempel sidelinjeorgan som oppfatter vibrasjoner og endringer i vanntrykk.

Fisker er vekselvarme (det vil si at kroppstemperaturen er lik temperaturen til vannet den svømmer i). Noen fiskearter prøver å påvirke kroppstemperaturen for eksempel ved å oppsøke varmere eller kaldere vann. Andre arter kan påvirke temperaturen ved å skifte farge (mørke/lyse) ved hjelp av pigmenter. Enkelte arter utnytter også varmen som produseres av musklene når de er aktive til å øke kroppstemperaturen.

Et tynt lag av slim dekker fiskehuden og gjellene på alle fisker. Mens fisken lever er slimlaget tynt og blankt og har en aktiv bakteriehemmende virkning som beskytter mot sopp, bakterier og parasitter. Når fisken dør blir slimlaget tykkere, og det blir gråere. Det bakteriehemmende stoffet brytes etter hvert ned. Det skjer selv om fisken fryses ned. Men når fisken fryses ned vil temperaturen holde seg lav slik at bakteriene ikke trives så godt. Slimet vil etter hvert gi gode vekstvilkår for bakterier.

Systematikk

I klassisk systematikk har fiskene vært delt i tre klasser: De primitive kjeveløs fiskene, bruksfiskene og beinfiskene. Disse tre gruppene utgjør utviklingstrinn (grader) i fiskenes historie mer enn systematiske enheter ([lader). I dagens moderne systematikk har man gått bort ifra å sammenfatte kvastfinnefisker, lungefisker og strålefinnede fisker som beinfisker siden f.eks. lungefisk er nærmere beslektet med landlevende virveldyr enn med andre beinfisker. Av samme grunn regner man ikke lenger fisker som noen egen gruppe i systematikken: Også f.eks. bruskfisker står de landlevende virveldyrene nærmere enn niøyene.

Et utvalg av de mest vanlige fiskeartene i Norge

Litteratur

  • Moen, Frank Emil (2003) Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna, 3. utg. – KOM Forlag, Kristiansund. ISBN 82-90823-54-1.
  • Pethon, Per (2005) Aschehougs store fiskebok, 5. utg. – Oslo. ISBN 82-03-23247-7.


Eksterne lenker

Commons: Kategori:fish – bilder, video eller lyd
en:Fish

sv:Fiskar

Hentet fra «http://www.villmarksliv.nu/wiki/Fisk»
Personlige verktøy