Villmark:Taksoboks

   

Fra Villmark

(Forskjeller mellom versjoner)
Gå til: navigasjon, søk
Admin (Diskusjon | bidrag)
(Ny side: En '''taksoboks''' (av ''taxon'' og ''boks'') i en Wikipedia-artikkel er en tabell som inneholder kortfattet informasjon om arter eller grupper av arter. Al…)
Nyere redigering ?

Versjonen fra 24. jul 2009 kl. 17:44

En taksoboks (av taxon og boks) i en Wikipedia-artikkel er en tabell som inneholder kortfattet informasjon om arter eller grupper av arter. Alle artikler om arter eller om grupper av arter skal få en slik taksoboks. Den skal vanligvis føyes inn øverst i (det vil si før den første linjen av) artikkelen.

Se ellers stilmanualen for organismer for mer informasjon om hvordan organisme-relaterte artikler bør utformes.

Under finner du taksobokser som du kan klippe og lime. Nederst på siden finner du forklaringer til alle feltene. Hvis du ved noen av feltene er usikker på hva de skal fylles med, la dette feltet stå tomt. Hvis du føler deg veldig usikker om bruk av taksobokser, skriv likevel i vei med selve artikkelen, men merk den med {{Taksopprydning}} i artikkelens siste linje. Det gjør det mulig for andre wikipedianere å finne frem til artikler som trenger å få en taksoboks.

Innhold

Standard-taksoboks

...skal brukes på alle artikler som ikke faller inn under de andre overskriftene. (Dette vil si: alle artikler om naturlige grupper.)

Taksoboks til klipping og liming
Hvis du klipper og limer den følgende teksten og erstatter «alt som står mellom anførselstegnene» (inkl. anførselstegnene!) med den respektive informasjonen, er taksoboksen klar til bruk:

{{Taksoboks
| bilde=«Bildets filnavn»
| bildetekst=«Bildetekst»
| norsknavn=«norsk(e) navn»
| vitenskapsnavn=«Vitenskapelig(e) navn»
| autor=«Autor(er)»
| autorår=«årstall»
| overgrupper=[[«større gruppe»]], <br />[[«enda større gruppe»]], <br />[[«mye større gruppe»]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=«tall»
| habitat=«habitat»
| utbredelse=«utbredelse»}}
* [[«delgruppe 1»]]
* [[«delgruppe 2»]]
* [[«evt. delgruppe 3 osv.»]]
{{Taksoboks-slutt}}

Eksempler
Du kan se på artiklene om alkefugler, karplanter eller sopper, som har tatt i bruk denne taksoboksen.

Taksoboks for kunstige grupper

...skal brukes på alle artikler om grupper som er kunstige (parafyletiske).

Taksoboks til klipping og liming
Hvis du klipper og limer den følgende teksten og erstatter «alt som står mellom anførselstegnene» (inkl. anførselstegnene!) med den respektive informasjonen, er taksoboksen klar til bruk:

{{Taksoboks-kunstig-gruppe
| vitenskapsnavn=«Vitenskapelig navn»}}
* [[«gruppe 1»]]
* [[«gruppe 2»]]
* [[«evt. gruppe 3 osv.»]]
{{Taksoboks-kunstig-gruppe-slutt
| mangler=«gruppen som mangler for å gjøre gruppen naturlig»
| helhet=«den minste naturlige større gruppen»}}

Eksempler
Du kan se på artiklene om karsporeplanter, plantevepser eller prokaryoter, som har tatt i bruk denne taksoboksen.

Taksoboks for arter

...skal brukes på alle artikler om enkelte arter som ikke er delt i underarter, raser eller varieteter (eller der en slik inndeling ikke er av spesiell allmenn interesse!).

Taksoboks til klipping og liming
Hvis du klipper og limer den følgende teksten og erstatter «alt som står mellom anførselstegnene» (inkl. anførselstegnene!) med den respektive informasjonen, er taksoboksen klar til bruk:

{{Taksoboks
| bilde=«Bildets filnavn»
| bildetekst=«Bildetekst»
| norsknavn=«norsk(e) navn»
| vitenskapsnavn=«Vitenskapelig(e) navn»
| autor=«Autor(er)»
| autorår=«årstall»
| overgrupper=[[«større gruppe»]], <br />[[«enda større gruppe»]], <br />[[«mye større gruppe»]]}}
{{Taksoboks-art
| habitat=«habitat»
| utbredelse=«utbredelse»}}

Eksempler
Du kan se på artiklene om alke, menneske eller tempeltre, som har tatt i bruk denne taksoboksen.

Taksoboks for arter med inndeling

...skal brukes på alle artikler om enkelte arter som er delt i underarter, raser eller varieteter.

Taksoboks til klipping og liming
Hvis du klipper og limer den følgende teksten og erstatter «alt som står mellom anførselstegnene» (inkl. anførselstegnene!) med den respektive informasjonen, er taksoboksen klar til bruk:

{{Taksoboks
| bilde=«Bildets filnavn»
| bildetekst=«Bildetekst»
| norsknavn=«norsk(e) navn»
| vitenskapsnavn=«Vitenskapelig(e) navn»
| autor=«Autor(er)»
| autorår=«årstall»
| overgrupper=[[«større gruppe»]], <br />[[«enda større gruppe»]], <br />[[«mye større gruppe»]]}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat=«habitat»
| utbredelse=«utbredelse»
| deler=«la det stå tomt for underarter,
  eller skriv «rase» eller «var» for hhv. raser og varieteter»}}
* [[«delgruppe 1»]]
* [[«delgruppe 2»]]
* [[«evt. delgruppe 3 osv.»]]
{{Taksoboks-slutt}}

Eksempler
Du kan se på artiklene om basilikum eller tiger, som har tatt i bruk denne taksoboksen.

Forklaringer til feltene

  • Sett inn et bilde av arten eller av en art i gruppen. Brukt helst et bilde som er bredere enn høy. (Kunstige grupper fÃ¥r ikke bilde.)
  • I bildeteksten stÃ¥r artens navn, evt. med informasjon om delgruppen arten tilhører. Ved arter kan bildeteksten droppes, men ofte kan det gis utfyllende informasjon for eksempel om kjønnet, alderen, rasen eller lignende, til individet pÃ¥ bildet. Begynn med stor forbokstav.

Samtlige av de følgende feltene skal få liten forbokstav (med mindre det er snakk om vitenskapelige navn eller egennavn!).

  • Det norske navnet føres bak stikkordet norsknavn og suppleres eventuelt med flere norske navn (med komma og sideskift imellom, dvs. «, <br>»). (Feltet fins ikke hos kunstige grupper.)
  • Det vitenskapelige navnet stÃ¥r bak vitenskapsnavnvær nøye med Ã¥ overholde nomenklatur-reglene. I tilfeller der det kurserer flere vitenskapelige navn, skriv alle, sortert (sÃ¥ godt det lar seg gjøre) etter hvor mye brukt de er (og adskilt med komma og sideskift imellom, dvs. «, <br>»). Vitenskapelige navn som ikke lenger er i trÃ¥d med nomenklaturreglene, kan nevnes i hakeparentes (dvs. mellom «[» og «]» ).
  • Personen(e) som beskrev arten eller gruppen oppgis i feltet autor. Fyll ut feltet autorÃ¥r med Ã¥rstallet for beskrivelsen.
  • Bak overgrupper nevnes tre overordnede grupper i stigende rekkefølge. Stort sett vil det finnes flere titalls Ã¥ velge mellom, sÃ¥ velg de mest kjente av disse. Stigende rekkefølge vil si at gruppenes omfang skal øke (for eksempel «enfrøbladede planter, blomsterplanter, karplanter» eller «pattedyr, virveldyr, dyr»). Navnene skal være (sÃ¥ langt mulig) norske og [[wikifisert]].
  • Kunstige grupper mangler feltet overgrupper og har istedenfor:
    • søster – dette er gruppen som hadde gjort artikkelens gruppe til en naturlig en (det vil si gruppen som utgjør forskjellen mellom helhet og artikkelens gruppe);
    • helhet – dette er den naturlige gruppen hvis stamart ogsÃ¥ var den kunstige gruppens stamart (det vil si den minste naturlige gruppen som artikkelens gruppe er en del av).
  • Bak artstall stÃ¥r det beste estimatet pÃ¥ tallet kjente og nÃ¥levende arter. Hvis tallet antatte (men ikke beskrevne) arter avviker sterkt, eller hvis gruppen inneholder spesielt mange kjente fossile arter, kan dette nevnes i artikkelen, ikke i taksoboksen. (Feltet mangler hos arter. Dette og de følgende feltene mangler ogsÃ¥ hos kunstige grupper.)
  • Utbredelse skal angi verdensdelene/havene/klimasonene eller lignende der man finner arten eller arter fra gruppen. Alternativt kan man (hos arter) sette inn et utbredelseskart (se under, modifikasjoner).
  • Habitat skal angi i hvilke leveomrÃ¥der man finner arten eller gruppens arter (f.eks. land, havet, ferskvann, regnskog, dyphavet, høyfjellet osv.).
  • Som delgrupper nevnes delgruppene (evt. arter, underarter, raser eller varieteter) som en wikifisert punktliste i alfabetisk rekkefølge. OgsÃ¥ her mÃ¥ det tas skjønnsbaserte avveininger: Man kan nevne fÃ¥ relativt store grupper eller mange mindre grupper. Legg deg pÃ¥ et nivÃ¥ som resulterer i mest mulig kjente navn. Et bedre generelt rÃ¥d kan man nesten ikke gi. Uansett bør opptellingen være komplett – dvs. at alle gruppens arter mÃ¥ høre til én av de nevnte delgruppene. Fossile arter skal imidlertid ikke tas med, fordi utvalget alltid vil være subjektivt. Hvis det fins viktige fossile representanter for gruppen, bør disse nevnes i teksten istedenfor. Hvis delgruppene har to- eller flerdelte navn, og disse er sÃ¥ lange at de brekkes over flere linjer, kan man bruke alternativ lenketekst (engelsk piping) for Ã¥ forkorte slektsnavnet. Eksempelvis kan man i artikkelen Apistogramma forkorte navnet til delgruppen (arten) Apistogramma barlowi til A. barlowi ved at man skriver lenken slik: [[Apistogramma barlowi|A. barlowi]].

Valgfrie modifikasjoner

I noen taksobokser kan man tilføye valgfri informasjon. «Valgfri» vil si at taksoboksen ikke får noen tomme tabellceller hvis man utelater denne informasjonen.

Sette inn et utbredelseskart

I artstaksobokser (dvs. {{Taksoboks}} og {{Taksoboks-art-med-inndeling<nowiki>}}) er det er mulig å sette inn et utbredelseskart istedenfor å beskrive utbredelsen. Dette gjøres ved å erstatte

| utbredelse= 

med

| kart=«kartets filnavn» 

Hvis kartet trenger forklaringer, kan disse tilføyes som

| karttekst=«forklaring» 

Hvis kartet bruker tre farger for å kode hekkeområde (i lysegrønt), overvintringsområde (i blått) og overlapp mellom disse (i mørkegrønt), skriver man helt enkelt

| karttekst=farge 

SÃ¥ blir den passende forklaringen satt inn automatisk.

Eksempler er myrhauk (med «karttekst») og ravn (uten).

Angi rødlistestatus

Hvis en art er rødlistet, kan dette angis gjennom

| status=«rødlistestatus» 

i den første delen av taksoboksen (den som bare heter {{Taksoboks}}).

Angi rødlistestatus med grafikk

IUCN

Hvis en art er på IUCN rødliste, kan dette angis med

| rødlistestatus={{rødliste|<status>|3.1}}
| rødlistereferanse=Referanse

i den første delen av taksoboksen (den som bare heter {{Taksoboks}}).

Nasjonal rødliste

Hvis en art er på nasjonal rødliste, kan dette angis med

| rødlistestatusno={{rødliste|<status>|no}}
| rødlistereferanseno=Referanse

i den første delen av taksoboksen (den som bare heter {{Taksoboks}}).

<status> skal være med STORE bokstaver.

Angi gruppens alder

Hvis den fylogenetiske alderen til an gruppe er kjent, kan dette angis gjennom

| alder=«alder» 

i den første delen av taksoboksen (den som bare heter {{Taksoboks}}).

Alderen kan angis som stratigrafisk periode (f.eks. «[[perm (geologi)|perm]]») eller i årene som har gått siden gruppens stamart delte seg i to (f.eks. «50 millioner år»).

Utdødde grupper eller arter

Hvis arten eller gruppen er dødd ut, kan dette angis gjennom

| utdødd=«utdøingstidspunkt» 

i den første delen av taksoboksen (den som bare heter {{Taksoboks}}).

Tidspunktet kan angis som stratigrafisk periode (f.eks. «slutten av [[kritt (geologi)|kritt]]») eller som årstall.

Grupper med arter som delgrupper

Hvis alle delgrupper som er ført opp for en gruppe, er arter, bør dette markeres ved at man føyer inn

| deler=art 

i {{Taksoboks-gruppe}}).

Eksempler er alker, dolkhaler og sneller.

Taksoboksen skal ha en annen tittel enn artikkelen

Hvis taksoboksen skal ha en annen overskrift enn artikkelens navn, oppnås dette ved å skrive

| navn=«Overskrift» 

i den første delen av taksoboksen ({{Taksoboks}} eller {{Taksoboks-kunstig-gruppe). Dette kan være relevant når artikkelen har en parentes i navnet sitt eller må kursiveres. Husk på stor forbokstav for dette navnet.

Eksempler er Escherichia coli (pga. kursivering) og hvaler (dyr) (pga. parentesen).

Personlige verktøy