Slanger

   

Fra Villmark

Gå til: navigasjon, søk
Slanger
Grønn mamba, Dendroaspis viridis
Grønn mamba, Dendroaspis viridis
Vitenskapelig(e)
navn:
Serpentes
Norsk(e) navn: slanger,
snoker,
ormer
Hører til: skjellkrypdyr,
sauropsider,
amnioter
Antall arter: 2910 [1]
Habitat: mange forskjellige
Utbredelse: hovedsakelig tropiske og subtropiske strøk

Delgrupper:

  • Cholophidia
  • Henophidia
  • Typhlopoidea
  • Xenophidia

Slanger er krypdyr som karakteriseres av at de er lemmeløse (mangler ben). De utgjør en gruppe som har det vitenskapelige navnet Serpentes (også kalt Ophidia).

Innhold

Arter

I Norge finnes det tre arter, hoggorm, slettsnok og buorm. Hoggormen er Norges og Nord-Europas eneste giftslange.

Kvelerslanger

De største slangene hører til kvelerslangene. Verdens lengste slange er grønn anakonda, som kan bli over 10 meter, og verdens tyngste er den vanlige anakondaen. Disse slangene angriper ved å slynge seg om byttet og kvele det til døde.

Giftslanger

En giftslange bruker bearbeidet spyttsekret (gift), sprøytet gjennom hoggtenner i forkjeven, for å lamme eller drepe sitt bytte. (De fleste ikke-giftige slanger er kvelerslanger.) Giftslanger teller flere ulike arter og underarter, og danner ingen formell taksonomisk gruppe. Giftslanger blir generelt klassifisert i fire taksonomiske familier:

  • Elapider (giftsnoker) – kobraslanger, kongekobraer, kraiter, mambaer, kobberhoder og korallslanger.
  • Viperider (hoggormfamilien) – hoggormer, klapperslanger, cottonmouth.
  • Culobrider (snoker) – buormer, slettsnoker, boomslanger, treslanger, vinslanger, mangroveslanger og mange flere (ikke alle giftige).
  • Hydrophiidae – havslanger.

De giftigste slangene i verden er havslangene (den aller giftigste er Belchers havslange), og på landjorda de australske taipanene. Den øst-afrikanske gaboon-viperen er den slangen som produserer mest gift pr. individ. De farligste slangene for mennesker er imidlertid Russells hoggorm, efanen, mambaene, indisk krait, puffadderen og kobraslangene. Disse slangene er tildels aggressive og lever i tett befolkede områder, og kommer derfor oftere i kontakt med mennesker enn andre giftige slanger.

Andre lemmeløse virveldyr

Slangene er imidlertid ikke de eneste lemmeløse virveldyr. Lemmeløse, krypende virveldyr omfatter også blant krypdyrene ormeøgler og noen andre øgler, samt blant amfibiene ormepaddene. I Norge fins en lemmeløs øgle, nemlig stålormen.

Anatomi

Slangene er kjent for sin spesielle tunge. Den er tynn og todelt; den har omtrent form som en Y. Den brukes som føleorgan. Den kan stikkes ut gjennom en åpning foran i munnen, slik at slangen ikke trenger å åpne munnen. Slangene stikker tunga ut med spillende bevegelser. Dette skiller dem fra for eksempel stålormene, som ikke har en slik tunge. Slangene har heller ikke øyelokk, noe stålormer har.

Slangene har fire rader med små tenner i overkjeven og tre i underkjeven. Giftslanger har de to store gifttennene som enten kan være hule eller ha en fordypning bak som kan lede giften. Gifttennene kan legges bakover når kjeven er lukket. Slanger kan ikke tygge. Tennene brukes til å bite med eller holde et bytte fast. Slangenes hals kan utvides slik at de kan svelge et bytte så stort som en antilope helt.

Slangenes kropp har et skinn med skjell på som skiftes flere ganger. De fleste artene har bare én lunge, bare noen få har to. Nyrene ligger etter hverandre, og hos hannslanger gjør også testiklene det.

Hvordan de tar seg fram

Slangene beveger seg vanligvis ved å bukte seg fremover. Noen arter som oppholder seg i områder med mye sand beveger seg sidelengs på en rullende måte. Mange slanger klatrer i trær. Noen svømmer utmerket godt. Noen kan til og med glidefly. Det fins påstander om at noen slanger kan bite seg i halen og rulle som et hjul nedover en bakke.

Forplantning

Hannslanger har to paringsorgan. Et slikt paringsorgan kaller man halvpenis eller hemipenis. De har forskjellig form hos forskjellige arter. Under paringen brukes en om gangen.

De fleste slanger legger egg, og antallet varierer. De fleste giftslanger og vannsnoker beholder eggene inni seg til ungene er utviklet, for så å føde ungene levende. Dette er tilfelle med huggormen.

Kultur

To slanger snodd om hverandre ble brukt som et symbol på fruktbarhet hos flere av oldtidens folkeslag.

Ofte brukes en eller to slanger sammen med et drikkekar som et symbol på legevitenskap.

Referanser

  1. http://www.toyen.uio.no/slanger/slangetekst.html

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Serpentes – bilder, video eller lyd
Personlige verktøy