Krypdyr

   

Fra Villmark

Gå til: navigasjon, søk
Krypdyr
mangler bilde
Vitenskapelig(e)
navn:
Reptilia
Norsk(e) navn: Krypdyr
Hører til:
Antall arter:  ?
Habitat:
Utbredelse:

Delgrupper:

Innhold

Definisjon

Diverse nålevende øgler fra Ernst Haeckel Kunstformen der natur (1904).

Krypdyr eller reptiler er flere grupper av landlevende virveldyr. I klassisk systematikk regnes krypdyrene som en av fire klasser av landlevende virveldyr. Navnet reptil kommer av latin repere – å krype. Krypdyrene er definert utfra biologiske kriterier:

  • Alle krypdyr «kryper», dvs. at de går med beina ved siden av kroppen og ikke under kroppen, eller ormer seg fram på buken slik som slanger og en del skinker som helt mangler lemmer.
  • Huden er dekket med hornskjell og er vanntett.
  • Krypdyr er vekselvarme, i kalde strøk er de avhengige av sola for å varme seg opp.
  • Krypdyr legger egg med harde eller læraktige skall på land (i motsetning til f.eks. amfibier som legger egg i vann). Noen arter beholder eggene inne i kroppen til de klekker (slik som firfisle og hoggorm).
  • Hjertet hos krypdyr har to forkamre, men bare et hovedkammer, slik som hos amfibier. Dette gjør at friskt blod fra lungene blandes med oksygenfattig blod fra kroppen før det pumpes ut i kroppen. Hos krokodiller er de to halvdelene av hovedkammeret delvis skilt, og krokodillene kan i noen grad selv kontrollere hvor mye blod som blandes.
  • Underkjeven består av flere sammenvokste knokler, slik som hos amfibier og fugler. Selve kjeveleddet består av angulareknokkelen i underkjeven og artikulareknokkelen som er festet til hodeskallen. Disse to små knoklene utgjør hammeren og ambolten hos pattedyr.

Tilpasning og utbredelse

Krypdyrenes anatomi er grunnleggende tilpasset et liv uavhengig av vann. De fleste krypdyrarter kan leve under svært tørre forhold. Den hornkledde huden beskytter dem mot uttørking, og fordi de er kaldblodige bruker de ikke energi på å regulere kroppstemperaturen. Dette gjør at krypdyr kan klare seg med svært lite mat. Til sammenlikning behøver en løve omtrent fem ganger så mye mat som en krokodille med samme vekt, dette fordi løven bruker næring på å holde kroppsvarmen oppe. Når krypdyr ikke er aktive synker næringskravet ytterligere, til omtrent en tidel av pattedyrs. Store krypdyr som pytonslanger og krokodiller kan klare seg med et eller to store måltider i året. Denne egenskapen gjør at krypdy gjerne intar rollen som toppredatorene i tørre strøk med svært begrenset matilgang. Noen grupper av skilpadder i ferskvann har utviklet mer fuktig hud for å kunne ta opp oksygen gjennom huden (slik som som amfibier), men de utgjør unntaket hos krypdyrene.

På grunn av disse egenskapene lever de aller fleste krypdyr i varme strøk. I tørre områder som Vest-Australia og avsidesliggende øyer som Galapagos kan de dominere faunaen fullstendig. Tilpasningene tillater dem å trives i strøk der bare de mest spesialiserte pattedyr og fugler vil klare seg. Den vanntette huden gjør at de kan overleve lange reiser over hav på flåter av drivved, og dominere dyrelivet på enkelte avsidesliggende øyer, slik som Galapagos. Selv om vi her i nordområdene er vant å se på krypdyr som en primitiv, lite vellykket gruppe, finnes det en og en halv gang så mange krypdyrarter som pattedyrarter i verden.

Krypdyr i Norge

Vanlig firfisle Lacerta vivipara

På grunn av den kalde vintertemperaturen har til lands finnes det bare fem arter her:

Slettsnoken finnes bare i varmere områder sør i landet. Huggorm og firfisle beholder eggene inne i kroppen fram til de klekker, en tilpassning til kaldt klima. Bortsett fra dette er alle fem relativt robuste og lite spesialiserte arter.

Krypdyr i Norge er avhengige av å gå i dvale på frostfrie steder på vinteren. Vanligvis søker krypdyr ly i steinrøyser, morkne trestammer eller museganger under jorden. Kun små arter kan finne ly slike steder og vi har derfor ingen store krypdyrarter her til lands.

Nålevende krypdyrgrupper

Broøgle, Sphenodon punctatus.

Krypdyrene er en av de største gruppene av landlevende virveldyr, med mer enn 8200 arter på verdensbasis. Til sammenligning er det beskrevet omkring 5400 pattedyrarter, hvorav to tredeler er smågnagere og flaggermus. Nålevende krypdyr deles inn i fire ordner:

  • Crocodilia (Ekte krokodiller, gavialer, kaimaner og alligatorer), til sammen 23 arter
  • Sphenodontia (broøgler fra New Zealand), 2 arter
  • Squamata (øgler, slanger og amphisbaener («ormeøgler»), omtrent 7,900 arter
  • Testudines (skilpadder), omtrent 300 arter.

Den største nålevende gruppen er skjellkrypdyrene, som omfatter de meste av det man tenker på som øgler og slanger. Bare slangene utgjør nesten halvparten av alle krypdyrarter.

De fleste krypdyr er rovdyr. Planteetere finnes først og fremst blant skilpadder og iguaner. Som gruppe er krypdyrene stort sett landlevende, og kan være vanlige i tørre strøk. Krokodillene er knyttet til vann, men de øvrige nålevende grupper er for det meste landlevende med untak av enkelte undergrupper, f.eks havskilpadder og havslanger. Disse tilbringer det meste av livet i vann og kun går opp på land for å legge egg. I Mesozoikum fantes det flere grupper havlevende krypdyr, men disse nisjene fylles i dag av hvaler og seler.

Krypdyrenes opphav og utvikling

Scene fra Jura med langhalsdinosaur Europasaurus holgeri og Iguanodon. På stubben i forgrunnen sitter en Archaeopteryx, urfuglen.

Krypdyr er en gammel virveldyrgruppe. De første krypdyrene utviklet seg fra panserpadder i karbon for omkring 300 millioner år siden. Deres viktigste spesialisering var et aminot egg med skall som tillot dem å gjennomføre hele livssyklusen på land, i motsetning til amfibiene som var knytet til vann.

De første urreptilene hadde hodeskaller som liknet på panserpaddenes, men i løpet av karbon dukket nye grupper opp med varierende grad av åpninger bak øyet for å gi plass til kjevemuskulatur. En av de tidligste gruppene var pelycosaurer, de første pattedyrliknende krypdyrene.

Urreptilene og pattedyrliknende krypdyr dominerte i de påfølgende periodene Perm og første halvdel av Trias, men ble etter hvert utkonkurrert av arcosaurene (flygeøgler, krokodiller og dinosaurer). Æraen Mesozoikum (Trias, Jura og Kritt) kalles ofte for krypdyrenes tidsalder. Svaneøgler, fiskeøgler, tylosaurer og havskilpadder dominerte i havene, krokodiller og phytosaurer dominerte i ferskvann, flyveøglene i lufta og dinosaurene dominerte land. De pattedyrliknende krypdyrene ble fortrengt til nattemørket og gav opphav til pattedyrene. Fuglene oppsto fra små, lette rovdinosaurer i Jura.

I overgangen kritt/tertiær forsvant mange av de store dominerende gruppene, særlig de store dinosaurene og havøglene. Skjellkrypdyrene er den største gruppen i dag, selv om krokodiller er vanlige i varme strøk. Skilpadder er muligens de eneste gjenværende urreptilene uten åpninger i hodeskallen bak øyet.

Problematisk systematikk

Krypdyrene er en mangslungen gruppe. Til tross for fellestrekkene utgjør ikke krypdyr en komplett naturlig gruppe, dvs. ikke alle etterkommere etter krypdyr regnes som krypdyr. For eksempel stammer fuglene fra krypdyr, fuglene er nærmere beslektet med krokodiller enn krokodiller er med noen av de andre krypdyrgruppene. Dette innebærer at systematisk sett er fugler en type krypdyr. Også pattedyr stammer fra krypdyr som var kaldblodige, hadde skjellkledd hud og la egg.

At krypdyrene utgjør en inkomplett gruppe har systematikere vært kjent med minst siden midten av 1800-tallet, men har likevel opprettholdt Reptilia som en klasse i virveldyrenes system. I løpet av de siste 50 år har man mer og mer gått bort ifra å bruke kunstige grupper i systematikken. Enkelte systematikere har da omdefinert det velkjente navnet Reptilia til også å omfatte fugler. Selv om dette er både unødvendig og en kilde til misforståelser, må man regne med å støte på slik ordbruk i enkelte fagpublikasjoner. Slektskapsgruppen som består av krypdyr pluss fugler har allerede et godt etablert vitenskapelig navn: Sauropsida, og gruppen krypdyr pluss fugler pluss pattedyr utgjør Amnioter.

Også mange fossile grupper blir regnet til krypdyrene, som dinosaurer, fiskeøgler, flygeøgler og flere mindre kjente grupper, bl.a. bastardøgler, Eosuchia, Mesosauria, stamreptiler, svaneøgler og Thecodontia. De pattedyrliknende krypdyrene (Pelycosauria og Therapsida) regnes i klassisk systematikk også til krypdyrene.

Eksterne lenker

Personlige verktøy