Villmark:Ukens artikkel/2009

   

Fra Villmark

(Forskjeller mellom versjoner)
Gå til: navigasjon, søk
Admin (Diskusjon | bidrag)
(Ny side: {{Ukens artikkel-meny}} {{Ukas artikkel-arkiv|1|2009}} {{Ukas artikkel-arkiv|2|2009}} {{Ukas artikkel-arkiv|3|2009}} {{Ukas artikkel-arkiv|4|2009}} {{Ukas artikkel-arkiv|5|2009}} {{Ukas ar…)
Nyere redigering ?

Versjonen fra 14. aug 2009 kl. 18:04

Ukens artikkel-arkiv for 2009 · 2010
Oppdater siden

Uke 1, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 1, 2009

Uke 2, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 2, 2009

Uke 3, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 3, 2009

Uke 4, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 4, 2009

Uke 5, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 5, 2009

Uke 6, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 6, 2009

Uke 7, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 7, 2009

Uke 8, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 8, 2009

Uke 9, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 9, 2009

Uke 10, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 10, 2009

Uke 11, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 11, 2009

Uke 12, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 12, 2009

Uke 13, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 13, 2009

Uke 14, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 14, 2009

Uke 15, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 15, 2009

Uke 16, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 16, 2009

Uke 17, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 17, 2009

Uke 18, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 18, 2009

Uke 19, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 19, 2009

Uke 20, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 20, 2009

Uke 21, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 21, 2009

Uke 22, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 22, 2009

Uke 23, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 23, 2009

Uke 24, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 24, 2009

Uke 25, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 25, 2009

Uke 26, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 26, 2009

Uke 27, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 27, 2009

Uke 28, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 28, 2009

Uke 29, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 29, 2009

Uke 30, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 30, 2009

Uke 31, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 31, 2009

Uke 32, 2009

Villmark:Ukens artikkel/Uke 32, 2009

Uke 33, 2009

To bamser som leker bamseleken

En bamse er nesten det samme som en bjørn, bare at den er mer leken.

Les mer..

Uke 34, 2009

Klatrestativ

Akkurat som giraffen kan ikke sebraen fly. De liker heller ikke å klatre i trær, derfor er det greit å ha et klatrestativ.

Les mer..

Uke 35, 2009

Aitor JungleKing II er det som vanligvis kalles en survival kniv

En kniv er uunnværlig når man ferdes ute i naturen. Den kan brukes til å spikke ved (til et bål), til å skjære opp mat, fisk og hermetikk, eller til å rense neglene med. Noen skjærer seg på den, men det er den ikke beregnet til..

Det finnes mange typer kniver. Noen er praktiske, og andre er til pynt.

Les mer..

Uke 36, 2009

Mennesker

Mennesker Homo sapiens (av latin: «tenkende menneske») er en art tobeinte (menneskeaper). Sammenlignet med andre levende organismer på jorden har mennesket en høyt utviklet hjerne som er i stand til abstrakt tenkning, språk og selvinnsikt (bevissthet). Denne mentale kapasiteten, kombinert med en oppreist kroppsholdning som frigjør dets øvre lemmer slik at det kan manipulere gjenstander, har gjort mennesket i stand til å bruke verktøy i større grad enn noen annen kjent dyreart.

Uke 37, 2009

Kvinne i farta

Kvinner er det motsatte av menn. Det meste angående disse to kjønnene er motsatt av hverandre. Dette kan illustreres med følgende gjenfortelling.

Les mer..

Uke 38, 2009

Mann i arbeid

Menn er det motsatte av kvinner. Det meste angående disse to kjønnene er motsatt av hverandre. Dette kan illustreres med følgende gjenfortelling.

Les mer..

Uke 39, 2009

Flaggermus

Flaggermus (Chiroptera) er en orden som består av forholdsvis små, flyvende pattedyr. Dette er de eneste pattedyrene som kan fly aktivt ved å slå med vingene ved hjelp av muskelkraft. Flere andre pattedyr kan glidefly, men ikke fly i egentlig forstand.

Det er beskrevet omkring 950 arter med flaggermus, men man regner med at det finnes omkring 1100.

Flaggermus har et meget karrakteristisk utseende, og det er sjelden fare for forveksling med andre dyr. Til gjengjeld er mange av artene særdeles like, og artsbestemmelse kan være svært vanskelig.

Les mer..

Uke 40, 2009

Piggsvin

Piggsvin eller pinnsvin er en familie av insektetende pattedyr som omfatter flere arter både i Europa, Asia og Afrika. I Norge finnes arten europeisk piggsvin, Erinaceus europaeus. Piggsvinet er totalfredet i Norge.

Størrelse: 25-40 cm. Vekt: 700-1600 g (Europeisk piggsvin). Farven er brunaktig, men hårene (piggene) er lysere ytterst.

Piggsvin har en lang og spiss snute og er sÃ¥legjengere, slik man ogsÃ¥ finner hos andre insektetere. De har en ganske rund kropp hvor hÃ¥rene har form som store, spisse pigger. HÃ¥rene er hule og innsatt med keratin. Et voksent piggsvin har 5-7 000 pigger som er 20-25 mm lange. Piggene er ikke giftige. Føler dyrene seg truet, vil de rulle seg sammen til en ball, med hode og ben trukket inn under kroppen, og piggene stikkende ut som et forsvarsverk.

Les mer..

Uke 41, 2009

Vanlig ulv

Hundefamilien (Canidae), som også i et samlebegrep kalles hundedyr og gjerne reflekteres til som canider i vitenskaplig sammenheng, er en meget suksessrik og naturlig gruppe med rovdyr. Hundefamilien oppsto trolig som gruppe under eocen-epoken, for om lag 40 millioner år siden.

Hundedyrene deles ofte inn i de to distinkte delgruppene revelignende canider (Vulpini) og hundelignende canider (Canini), som tilsammen består av 13 slekter og 36 nålevende arter. I tillegg kommer cozumel-grårev, som nylig er oppdaget, men kan være utdødd og fortsatt ikke er beskrevet, og falklandsulv, som er utdødd. Falklandsulven er klassifisert i en egen slekt (den 14.) som døde ut sammen med arten.

Les mer..

Uke 42, 2009

Ulv

Gråulv, vanligvis kalt ulv er en av flere arter i hundeslekten, som tilhører hundefamilien. Arten er den mest vanlige ulvearten i verden og finnes over store deler av den nordlige halvkule.

I Norge refererer vi gjerne til både arter og underarter når vi sier ulv, varg, gråbein eller skrubb, men i virkeligheten er ulven i Norge kun en av mange underarter. Denne kalles vanlig ulv.

Les mer..

Uke 43, 2009

Dryader

Nymfe Kvinnus Nymfus (av latin: «kvinnelig nymfe») er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon). Nymfene ble tenkt som unge, vakre halvgudinner som streifet omkring i naturen under sang og dans. Ofte var de i følge med større gudommer som Artemis, Hermes og Dionysos, men også Pan og satyrene ble tiltrukket av dem. Nymfene ble dyrka i huler og ved kilder eller ved altere ute i det fri og var et mye brukt motiv i kunsten. De legemliggjorde naturens liv, beskytta vegetasjonen, sørga for buskapen og for menneskenes fruktbarhet.

Les mer..

Uke 44, 2009

Du kan møte dem i skogen om sommeren.

Feer (Fedre Naturis) er en form for overnaturlige vesener fra folketroen.

De var visstnok i de eldste forestillinger en slags kvinner som bestemte en persons skjebne ved fødselen, kanskje noe lignende norner. Kanskje er det dette som det hentydes til i eventyret om Tornerose.

Les mer..

Uke 45, 2009

Ulv, Canis lupus

Ulver er en biologisk gruppe med mellomstore rovdyr som består av tre eller fire nære slektninger, som hver i sær er definert som en selvstendig art tilhørende i hundefamilien. De fire artene som kalles ulv er alle forplantningsdyktige på tvers av artsgrensene, så hvorvidt de faktisk er fire arter eller en art med fire underarter er fortsatt et omdiskutert tema. Det som kjennetegner ulver er at artene er fysisk større enn andre canider, borsett fra afrikansk villhund og asiatisk villhund. Et annet fellestrekk er at ulver danner sosiale flokker, noe som også gjelder for de to andre nevnte artene.

Les mer..

Uke 46, 2009

Skog, Skogus treus

Skog er et sted med mange trær.

Les mer..

Uke 47, 2009

Bekk, Bekk

En bekk er litt mindre enn en elv, og består av ferskvann.

Les mer..

Uke 48, 2009

Elv, Elv

En elv er litt større enn en bekk, og består av ferskvann.

Les mer..

Uke 49, 2009

Innsjø, Ferskus vannis

Ferskvann er vann med bare et minimalt innhold av oppløste salter, spesielt natriumklorid, til forskjell fra saltvann og brakkvann. Alt ferskvann har opphavelig vært nedbør av vanndamp i atmosfæren. Vannet når innsjøer, elver og grunnvannsmagasin direkte eller etter smelting av snø og is. Les mer..

Uke 50, 2009

Ekorn, Sciurus vulgaris

Ekorn er en gnager i ekornfamilien, og er et trelevende dyr med stor hårete hale. Det er rødbrunt på oversiden, men blir om vinteren gråere, i visse områder helt grå. Undersiden er kremgul/hvit. Pelsen på ungdyr er svartbrun eller rødbrun. Variasjon i pelsfarge gjør at visse stammer er mørkere eller gråere. Dyret skifter pels to ganger i året. Vinterpelsen er tykkere og lengre. Håret på ørene blir også lengre. Fargeforskjellene melom sommer- og vinterpelsen er tydeligst lengst nord i utbredelsesområdet.

Les mer..

Uke 51, 2009

Grevling, Meles meles

Grevling er et kraftig bygd mårdyr som er utbredt over hele Eurasia. Den norske bestanden er økende, og nordligste kjente hi er funnet i Mo i Rana. På Sørlandet, hvor den er mest tallrik, går den også under betegnelsen svintoks.

Les mer..

Uke 52, 2009

Snømus, Mustela nivalis

Snømus er et mårdyr og det desidert minste rovdyret i vår fauna. Levesett og utbredelse ligner mye på røyskattens, men snømusa er en god del mindre. Snømusa og røyskatten er i stand til å fange lemen under snøen, på grunn av deres kroppsfasong.

Les mer..

Uke 53, 2009

Flyndre, Pleuronectiformes

Flyndrefisker er en gruppe piggfinnede fisker. Artene i gruppen har en asymmetrisk kropp som er sterkt flattrykt. Når yngelen, som ser ut som en vanlig symmetrisk fisk, er mellom 5-120 mm lang begynner ett av øynene å vandre over til motsatt side av kroppen. Fiskene svømmer deretter med øyesiden opp. Den øyeløse siden har en lys ofte hvit farge og er helt flat, mens øyesiden i de fleste tilfeller har farge og er mer avrundet i formen.

Les mer..

Personlige verktøy